Kokebok for nettbasert undervisning NVU-konferansenGrimstad 13-14 mars 2006.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lærer på nett? NFF Konferansen 2009 Astrid de Mora, Lærerveileder NKI Nettstudier.
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Muligheter for forskning og utvikling i elæring? Haugesund, 9. mars 2004 NVUs fagforum v/Hugo Nordseth.
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Larvik Og Omegn MS Foreningen sin PC opplæring høsten 2005 Dette undervisningsmaterielle er laget av Ole Andreas Hvatum oktober 2005.
MAPPEVURDERING En innføring.
Kvalitetsarbeid i studieforbundene •Lunsjseminar i Vofo •Sonja Jacobsen •Bygdefolkets studieforbund.
Truls Fretland - Seminar 29.november 2005 Flervalgsøvinger og tester I diskret matematikk og algoritmer høsten 2005.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Tanker rundt opplæring i nytt biblioteksystem Maria Sindre Bjelke, BIBSYS Brukermøte 22. mars 2012.
Integrering av informasjonskompetanse i undervisningen ved UiB Utdanningsavdelingen og Utdanningsutvalgets engasjement i UBs arbeid med Informasjonskompetanse.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
TELEMEDISIN I REHABILITERING Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Fra prosjekt til tjeneste……?
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Vurdering for læring på Linderud skole
Biblioteket som læringsrom. Bakgrunnsteppe for kvalitetsreformen Ønske om internasjonale standarder Voksende studentkull Skifte i pedagogisk fokus –Fra.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
Om å skrive om litterære tekster
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 F – Materiallære
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Avdeling for sosionomutdanning
Integrering av SSS Kristin Hinna, Høgskolen i Bergen (leder) Morten Lindeland, Høgskolen i Agder Arne Langøen, Høgskolen Stord Haugesund Svend Andreas.
1. 2 Innføringssplan Skoleåret 2005/2006: alle skoler med årstrinn Skoleåret 2006/2007: alle skoler med årstrinn Høst 2007: alle videregående.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Personalenheten - Fagopplæring Møte på opplæringssted Hensikt med møtet avklares i forkant Deltakere på møtet Lærling Instruktør Faglig leder Tjenesteleder.
Undervisning i forskningsetikk Mandag 20.november 2006 Hilde W. Nagell sekretariatsleder i NESH.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Studentevaluering av undervisningen ved NVH. Følgende aktiviteter evalueres av studentene: 2.1 og 2.2 Opptak og mottak: Gjennomføre rekrutterings- og.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Høgskolen i Oslo Frå lærar til læring - nettbasert læring i veilederutdanning Gerd Bjørke Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen i Oslo
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Workshop, Dokka – 9. nov
Praktiske erfaringer fra DN Bruk av kommunikasjonsverktøy som læringsarena Utviklingssjef Magnus Blegen
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Høgskolen i Oslo Samtekst med fokus på Prat & Forum i LUVIT Grunnkursmodul IT og læring 6.Mars 2002.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Digitale mapper Hildegunn Otnes Høgskolen i Vestfold Våren 2002.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Velkommen til basiskurs i universitetspedagogikk Undervisning og forskning er primæroppgavene til vitenskapelig ansatte i høgere utdanning.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Per Håvard Frilund Orientering Åndalsnes ungdomsskole Onsdag
Johannes Læringssenter  Barnehage  Grunnskole barn/ungdom  Grunnskole voksne  Spesialundervisning  Norskopplæring  Introduksjonsprogram  Undervisning.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Sett av tid til spørsmål på kursene

Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Sensorveiledninger på MN
Utskrift av presentasjonen:

Kokebok for nettbasert undervisning NVU-konferansenGrimstad mars 2006

Faggruppen for nettpedagogikk Deltakere 2005/2006: –Robin Munkvold (leder, HINT) –Aida Fjeldavli (HINT) –Greta Hjertø (HiST) –Grete Oline Hole (HiB) –Tor Åge Risnes (UiS)

Mandat Gruppen skal komme med forslag til nettpedagogiske metoder, hvordan evaluering og vurderingsformene bør være i nettbasert læring på bakgrunn av kvalitetsreformen. E-læring stiller nye krav til hvordan læring skjer og hvilke metoder og teknikker som gir god læring. Etter noen år med utprøving er det en god del erfaring i institusjonene. Disse erfaringene er det viktig å bygge videre på. Gruppen må derfor ha fokus på hele læringssituasjonen.

Ny vinkling Konkret produkt Videreutvikle tidligere års rapporter Fra to faggrupper: –Faggruppe for nettpedagogikk –Faggruppe for kvalitetssikring i nettundervisning Konkrete råd og retningslinjer for hvordan en nettlærer skal gjennomføre ett nettbasert kurs = KOKEBOK FOR NETTBASERT UNDERVISNING

Kokeboken - Innhold 1.Introduksjon til nettbasert læring Læringsmiljø og læreprosesser på nett 2.En god start Sosialisering på nett, informasjon, målgruppekjennskap, teknisk opplæring og oppfølging, anbefalt gjennomføring for oppstart 3.Samhandling på nett Samhandling for kunnskapsbygging, nettlærer v.s veilederrollen, anbefalt bruk 4.Digitale mapper Ulike typer, anbefalt bruk 5.Automatiserte tester Ulike typer, anbefalt bruk 6.Etikk på nett Personlige opplysninger, ”overvåking av studenter”, problemer i nettdialogen, uønskede ytringer på nettet og kildebruk og –kritikk

Kap 1 – om nettbasert læring Hovedfokus: –Læringsprosessen (G. Salmon 2000) –Effektiv læring (G. Salomon & D. Perkins 2005) –Tilpasset læring Læringsstil…. (Kolb, Gardner, Dunn & Dunn, …) Kritiske forhold for effektiv læring Informati v tilbakem elding Utfordrin g Rettleiin g Oppmun tring Oppgåve r som oppmod ar til samarbe id Meining med tenking Gruppa sine delte mål Personle ge mål

Kap 2- En god start Oppstartssamling? Sosialisering –Biografi Informasjon (i forkant) Målgruppekjennskap Teknisk opplæring Oppfølging –Motivasjon –Trusler og bestikkelser

Kap 2 – En god start (2)

Kap 3 – Lærarrolla Typisk nettlærar –Informasjonsutveksling –Veiledning Tips i gjennomføringa –Lær studentane å halde auge med ”Nytt siden sist” –I starten er det viktig å legge ut stoff hyppig, slik at det er bryet verdt å logge seg på….! –Maksimalt tilgjenglige i kritiske periodar –Porsjoner ut Mer om veiledning –Direkte tilbakemeldinger –Skriftlige kommentarer –Spørsmål i forhold til tekst –Diskusjonar (asynkrone) –Chat –Løsningsforslag –FAQ Noen lure knep i nettdialoger: –Bruk kontekstmarkører –Ikke still mange spørsmål i samme innlegg –Tydelig overskrift – signal om hva du uttaler deg om

Kap 4 – Digitale mapper Ulike typer –Vurderingsmapper –Læringsmapper –Kompetansemapper Bruk og tilpasning –Gjennom å sette opp karakteristika og hensikt Utfordringer

Kap 4 – Digitale mapper (2) Suksesskriterier

Kap 5 – Automatiserte tester Flervalgsprøve Hvordan utvikle gode prøver? –Gode spørsmål? –Svaralternativer –Tilbakemelding –Resultat (vurdering) –Forbedring –Utfordringer

Kap 6 – Etiske snublefeller Personlige opplysninger –Hva gjør vi? Overvåking eller oppfølging? –Hva gjør vi? Dialog og samhandling på nett –Hva gjør vi? Ytringer på nettet –Hva gjør vi? Eiendomsrett på nett –Hva gjør vi?

Kokeboken – videre arbeid Kritikk av første utkast Mål: –Ferdig til trykk: Juni-2006 –Klar til bruk høstsemesteret 2006 –Planlagt bruk inn i kurset: ”Kreativ bruk av LMS”, et EVU-tilbud som settes i gang høsten 2006Kreativ bruk av LMS