Forskning i grunnopplæringen Elever i Alternativ Opplæring med utvidet Praksis: læring, deltakelse og måloppnåelse (AOuP) Forskning møter praksis i skolen Dialogsamling 4 desember Stein Erik Ohna Takke for invitasjon til seminaret om Forskning i grunnopplæringen. Tematikken for seminaret er viktig: Hva slags forskning foregår ved UiS som kan bidra til Kunnskapsutvikling i barne- og ungdomsskole og videregående opplæring? Kunnskapsutvikling for en differensiert lærerutdanning? Hvordan kan forskingen ved fakultetet gi støtte til skolenes arbeid? Hvilke behov har skoleeiere og skoleledere for forskning? Går det an å lage forpliktende samarbeid om forskning i Rogaland? Mitt bidrag er å presentere forskning som er sprunget ut av et samarbeid mellom Opplæringsutvalget i Rogaland og det humanistiske fakultetet ved UiS.

Disposisjon Bakgrunn ”Bestillingen” fra Rogaland fylkeskommune Forskningstemaet Forskningsopplegg og spørsmål Refleksjon over forskningsopplegget Pedagogisk forskning

Samarbeid med Rogaland fylkeskommune Elevundersøkelse i Rogaland – En brukerundersøkelse blant elever på studietilbudet ”Hverdagslivstrening” Prosjektmedarbeidere 1.am Anita Gjermestad, Diakonhjemmet Høgskole høgskolelektor Laila Luteberget, D.H. Prof. Stein Erik Ohna, UiS Elever i alternativ opplæring med utvidet praksis; deltakelse, læring og måloppnåelse Universitetslektor Marieke Bruin UiS Prof. Stein Erik Ohna UiS Forskere ved IAS/UiS Presentasjonen vil konsentrere seg om ett av prosjektene, Læring, deltakelse og måloppnåelse i klasser med utvidet praksis. Samarbeidet med Fylkeskommunen omfatter imidlertid to prosjekter, og kort litt om det andre prosjektet: Prosjektets mål er å utvikle et redskap som er anvendelig for elever med kommunikasjonsvansker som skal undersøke deres opplevelse av læringsmiljø og trivsel. Jf UDIR sitt arbeid med Elevundersøkelsen. Utviking av verktøy for brukerundersøkelse samt gjennomføre en undersøkelse ved aktuelle skoler 2009-10

Bestilling fra Opplæringsutvalget, sak 11/08 Opplæringsutvalget ber om at Rogaland fylkeskommune tar initiativ til å starte et forskningsprosjekt, knyttet til Rogaland for å få inn data på læringseffekt, sysselsettingseffekt og lignende for elever som er omtalt i sak 11/08. Dette gjøres i samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Fylkerådmannen bes legge frem prosjektplan/framdriftsplan i forbindelse med revidert budsjett Bakgrunnen for prosjektet Konkret handler det om opplæringstilbud definert som ”Alternativ opplæring med utvidet praksis”, et tilbud som gis ved 14 -15 videregående skoler i Rogaland. Om lag 250 elever. Fra fylkeskommunen er det særlig interesse for ny kunnskap om programkvaliteter ved tilbudene, og i hvilken grad elever skal være kvalifisert for et arbeidsforhold etter avsluttet videregående opplæring.

Momenter vedrørende bestilling Tematikken er kompleks, begreper som læringseffekt og sysselsettingseffekt er må klargjøres PPT i fylket må inkluderes i prosjektet, ikke bare skolene Organiseres som et samarbeidsprosjekt Prosjektet sees i sammenheng med skolenes arbeid med kompetanseheving og etterutdanning.

Ferskt forskningsområde Bortvalg og kompetanse (Markussen m.fl. 2008) 2/3 av elevene lykkes mens 1/3 av elevene ”sviktes” av skolesystemet Resultater i 10. klasse predikerer resultater i videregående skole Kun ½ % av elevene har planlagt for kompetanse på lavere nivå Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging (Markussen m.fl. 2003) Sammenheng mellom skolenes pedagogikk og elevers trivsel og resultater av læringsarbeidet Inkludert eller segregert (Markussen m.fl. 2009) Studien ”Inkludert eller segregert” (Markussen m.fl. 2009) er en evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring etter innføring av Kunnskapsløftet. I denne studien trekker forfatterne også veksler på noe av den tidligere forskningen som er gjennomført. Et sentralt tema i den avsluttende diskusjonen er om de positive prestasjonseffektene for de organisatorisk inkluderte elevene er så store at videregående opplæring er tjent med å avskaffe de undervisningsoppleggene som ensidig satser på organisatorisk segregering? På dette spørsmålet svarer de nei. Men – de fortsetter: ”det positive gjennomsnittlige utbyttet av organisatorisk inkludering er så sterkt, særlig blant de elevene som i ungdomsskolen hadde et prestasjonsnivå som var litt svakere enn gjennomsnittet for alle elevene at her bør det ikke være mye rom for fullstendig segregerte opplegg i videregående”. På mange måter er det i fortsettelsen av denne konklusjonen at det foreliggende prosjektet tar ansats. Ut fra vurderinger av statistiske data, kan det argumenteres for at segregerte alternative opplegg bør reduseres så mye som mulig. På den annen side, så viser også Markussen sin studie, særlig de kvalitative delene av studien, at flere elever har godt utbytte av opplæringen de får i de segregerte oppleggene. Kanskje får de et bedre tilbud her enn de ville fått i et ordinært utdanningsprogram.

Inkludert eller segregert (Markussen m.fl. 2009) Er de positive prestasjonseffektene for organisatorisk inkluderte elevene så store at videregående opplæring er tjent med å avskaffe de undervisningsoppleggene som ensidig satser på organisatorisk segregering? På dette spørsmålet svarer de nei. Men – de fortsetter: ”det positive gjennomsnittlige utbyttet av organisatorisk inkludering er så sterkt, særlig blant de elevene som i ungdomsskolen hadde et prestasjonsnivå som var litt svakere enn gjennomsnittet for alle elevene at her bør det ikke være mye rom for fullstendig segregerte opplegg i videregående”. Studien ”Inkludert eller segregert” (Markussen m.fl. 2009) er en evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring etter innføring av Kunnskapsløftet. I denne studien trekker forfatterne også veksler på noe av den tidligere forskningen som er gjennomført. Et sentralt tema i den avsluttende diskusjonen er om de positive prestasjonseffektene for de organisatorisk inkluderte elevene er så store at videregående opplæring er tjent med å avskaffe de undervisningsoppleggene som ensidig satser på organisatorisk segregering? På dette spørsmålet svarer de nei. Men – de fortsetter: ”det positive gjennomsnittlige utbyttet av organisatorisk inkludering er så sterkt, særlig blant de elevene som i ungdomsskolen hadde et prestasjonsnivå som var litt svakere enn gjennomsnittet for alle elevene at her bør det ikke være mye rom for fullstendig segregerte opplegg i videregående”. På mange måter er det i fortsettelsen av denne konklusjonen at det foreliggende prosjektet tar ansats. Ut fra vurderinger av statistiske data, kan det argumenteres for at segregerte alternative opplegg bør reduseres så mye som mulig. På den annen side, så viser også Markussen sin studie, særlig de kvalitative delene av studien, at flere elever har godt utbytte av opplæringen de får i de segregerte oppleggene. Kanskje får de et bedre tilbud her enn de ville fått i et ordinært utdanningsprogram.

Forskningsopplegg Samarbeidsforskning som modell for forskningstilnærming Vid ramme for forståelse og refleksjon over skolens virksomhet Forskningsplan og aktiviteter utformes i samarbeid med aktuelle skoler og lærere Fra forskning på til forskning med Styringsgruppe Samarbeidsgruppe (prosjektgruppe) Representanter fra skoler og PPT i fylket Opplæringsavdelingen i fylket Universitetet Bidragsprosjekt versus Oppdragsprosjekt

Forskningsspørsmål Prosjektets primære formål er å utvikle kunnskaper om opplæringstilbudet Alternativ opplæring med utvidet praksis, men vekt å sammenhengen mellom deltakelse, læring og måloppnåelse I et utvidet perspektiv å forstå inkluderingsprosesser og hva som bidrar til å støtte opp under slike prosesser på ulike læringsarenaer få innsikt i institusjonaliserte marginaliserings- og ekskluderingsprosesser og hvordan disse kan reduseres Forskningsspørsmålene er utarbeidet i samarbeid med samarbeidsgruppen. Prosjektet er planlagt som et treårs prosjekt. Det starter åpent og det vil bli spisset til etter hvert. Det betyr at Vi legger opp til en forskningsprosess som både har et klart fokus (deltakelse, læring og måloppnåelse og inkluderende og ekskluderende prosesser), men som er såpass åpent at vi kan justere kursen etter hvert. Prosjektet er foreløpig planlagt i forhold til fire faser og innen hver av disse fasene vil samarbeidsgruppen delta i formulering av spørsmål, og tolkning av materialet.

Delspørsmål Fase 1-2 Fase 3 Fase 4 Hvem er elevene? Hvordan er opplæringstilbudet utformet? Hva er (nasjonale og regionale) rammer for opplæringen? Fase 3 Hvordan er den pedagogiske praksis ved skolene? Hvordan er sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes deltakelse og læring? Fase 4 Hvordan er elevenes måloppnåelse og yrkesdeltakelse etter endt utdanning? Før prosjektet startet ble det presentert i ulike fora i fylket, spesielt har samarbeidsgruppen gitt viktige bidrag. Videre er prosjektet også lagt fram for personvernombudet for forskning, NSD ved Universitetet i Bergen. For øyeblikket er vi i i ferd med å avslutte datainnsamlingen i fase 1-2. Denne vil danne grunnlag for analyser og rapporteringer som presenteres på nyåret. Samtidig har vi startet arbeidet med den neste fasen: Casestudiene ved et utvalg skoler.

Aktivitetsplan Aktiviteter 2009 2010 2011 2012 1 2 3 4 X Planlegging T-1 elevdata T-1 analyse, rapport T-2 skoledata T-2 analyse, rapport T-3 skolebesøk T-3 analyse, rapport T-4 sysselsetting, T-4 rapport Referansegruppe Sluttrapport

Et skifte av fokus Den opprinnelige bestillingen: data på læringseffekt, sysselsettingseffekt og lignende Prosjektplanens fokus deltakelse, læring og måloppnåelse Et vesentlig spørsmål som oppstår når politikere og forskere skal samarbeide om forskning er at en kan ha ulike oppfatninger om hva som er forskbare spørsmål. Jeg pekte innledningsvis på noen problemer knyttet til den bestillingen som politikerne kom med. En del av jobben i første fase av prosjektet har vært å gi prosjektet en innramming som gjør det forskbart innenfor en utdanningsvitenskapelig forskning.

Noen krav til pedagogisk forskning Stille de rette spørsmålene Endre forskningsrelasjoner Få ut budskapet - forskningskommunikasjon Det skiftet av fokus som vi gjorde i dette prosjektet har kan forstås på ulike måter. Det handler på den ene siden om å gjøre spørsmål forskbare. Det handler også om hvordan en forstår formålet med og mulighetene innenfor pedagogisk forskning. Den engelske forskeren Julie Allan har reflektert over disse spørsmålene i en bok som kom det siste året, ”Rethinking Inclusive education”. Stille de rette spørsmålene. Litt karikert kan en si at politikere ofte vil ha svar på spørsmål om hva det er som virker, på effekter og på det som kan bidra til forklarende og prediktive teorier. Motsatt vil mange pedagogiske forskere si at dette er imot den pedagogiske forskningens natur å kunne gi slike resultater. Derimot vil pedagogisk forskning ha mye å bidra med i forhold til det å utvikle refleksive analyser og diskusjoner om verdier og interesser. Forskningsrelasjoner handler om hvem som involveres i forskningen og hvordan ulike parter gis rom for å delta. I det foreliggende prosjektet har vi lagt vekt på å inkludere lærere og skoleledere ved de skolene som gir tilbud om utvidet praksis. En annen part som ofte overses er elever og foreldre For eksempel vil elever og foreldre være viktige samarbeidspartnere i forhold til å identifisere hvilke spørsmål som må stilles i forhold til inkludering og ekskludering. Få ut budskapet. Mange forskere innenfor en kritisk tradisjon (Apple 2001), understreker at akademikere må være mer synlig i massemediene. Samtidig støter an mot en situasjon innen universitetene som mer og mer forventer publikasjoner i forhold til det som gir uttelling i det interne rangeringssystemet. Det å skrive for politikere er kanskje den største utfordring for forskere. Den type rapporter som disse gruppene etterspør (korte forskningsrapporter med anbefalinger) vil nok ivareta politikernes ønsker om forutsibare og forklarende forskning som vil vise veien videre. Den vil derimot ikke invitere dem til å reflektere over verdier og makt, eller deres forståelse av grunnleggende begreper, som inkludering eller utdanning, med mindre forskeren kan finne måter å sy inn slike tema i diskusjon om funnene. En måte å gjøre dette på kan være å peke på dilemmaer, som kontrasterende doble imperativer, for eksempel som det å øke resultater og å være inkluderende. Slike diskusjoner kan bli veldig produktive.

Pedagogisk forskning Pedagogisk forskning skal bidra til å øke vår kunnskap om og forståelse av samfunnsmessige og individuelle vilkår for sosialisering, opplæring og læring og utdanningssystemets funksjon i samfunnet (fagmandatet – det vitenskapsinterne i fokus) utvikle kunnskap om forhold som bidrar til å bedre barn og unges oppvekstvilkår, til å fremme livslang læring og til å skape inkluderende og trygge felleskap mellom ulike kulturelle grupper (samfunnsmandat – det anvendte i fokus) En slik måte å ramme inn forskningsprosjektet kan også knyttes til hvordan en forstår pedagogisk forskning. En gruppe som evaluerte Norsk pedagogisk forskning på oppdrag av NFR kom fram til følgende definisjon av pedagogisk forskning. Den skal i henhold til dette ivareta to forhold, et vitenskapsinternt og et anvendt fokus.