Gyldendal undervisning Språkaften Onsdag, 21. april 2004

SLK - Gyldendal Hva har hendt siden sist?  Stortingsmeldingen: Kultur for læring  Det felles europeiske rammeverket (Referenzrahmen, Framework) for learning – teaching – assessment /common_framework.html /common_framework.html  Den europeiske språkpermen  Mange elever og lærere ”kan” mer IKT og bruker det mer  Læringsplattformer er introdusert (=LMS = Learning Management System)  Blended Learning begrepet får fotfeste

SLK - Gyldendal BLENDED LEARNING Mulig definisjon  Integrering av on-line-læring og klasseromsarbeid som består av IKT-støttede læringsaktiviteter og ”tradisjonelle” klasseroms- aktiviteter (som leseforståelse, dialoger, rollespill,diskusjon, språktrening, …), gjerne i tilknytning til læreverk

SLK - Gyldendal Integrering av IKT Eks. med utgangspunkt i Mitten in Europa-serien  Faget og målene (språket, innholdet, kommunikasjon)  Eleven  Læreren  Lærestoffet Læreverket Lydstoffet Fargetransparentene Nettsidene til MiE Annet stoff, viten Internett  Media: PC med tekstbehandling, presentasjonsprogram, åpen netttilgang, e-post, LMS (læringsplattformer)  Arbeidsmåter

SLK - Gyldendal Tradisjonell undervisning  LÆREVERK (tekster og oppgaver)  Cd-spiller  Lysark  pc  Stor grad av felles- oppgaver  Lærer bestemmer hva, når, hvordan  Lineært, strukturert, reseptivt  ”Lehren” dominant

SLK - Gyldendal Hvorfor bør fr-spr-uvisn i skole ikke lenger aksepteres uten integrert IKT? Det åpne tyskklasserommet > det åpne læringsrommet BLANT LÆREPLANMÅLENE  KOMMUNIKASJON  AUTENTISITET  (GUIDED) AUTONOMI  Digital kompetanse (tenker ikke ”knappebruk”, men ”kunnskapsproduksjon)

SLK - Gyldendal Fokus på læringsprosessen  Fra ”Lehren” til ”Lernen” Elevens medansvar for egen læring  Krever valgmuligheter  Krever frirom for egne behov og veiledning Autentisitet i læringssituasjonen  Krever ”oppgaver” ikke bare ”øvinger”  Krever autentisitet i materialvalg, i interaksjon, i aktiviteter og mål  Krever elevvalg og elevmedvirkning Lære for livet med fokus på ”lære å lære”  Krever metakognitiv tilnærming til læringsprosessen

SLK - Gyldendal stadier i computer-assisted-language-learning (etter Mark Warschauer, Irvine University)

SLK - Gyldendal Praktisk helhetstenkning Vi har ”tema” og ”mål”  Hvilken forhåndsviten finnes/trenges? (tekstbok, lærer-og elevviten)  Hvilket språkstoff trenger vi? (ord, språkfunksjoner, strukturer)  Hvilke arbeids-oppgaver fører til målet?  Hvordan presenteres / oppsummeres nyvunnet læring  Evaluering  Tema funnet i MiE ”førlesnings”oppgaver i arbeidsbok, aktiverer latent viten, tekstbok bringer mer  Felles språktrening via arbeidsbok og individuelt via europa.com europa.com  Lærer (elever???) skaffer relevante nettsteder (el. oppslagsverk) m. ledespørsmål og forslag til kommunikasjonsmulighet (!!)  Legges ”ut” (LMS, nett, veggavis, Pow.Point, …)  Læringsresultat og arbeidsform (samles i ”mappen”)

SLK - Gyldendal IKT: PC og nettet som  Instruktør og veileder NB! feedback  Informasjonsressurs  Kommunikasjonsmedium  Samarbeidsverktøy  Kan gi annen tilnærming til læringen  Kravspesifikasjon: Merverdi

SLK - Gyldendal Eks. på bruksområder på nettet/PC Språktrening Informasjon (undersøkelser, temaarbeid) Kommunikasjon Verktøy (tekstbehandling, presentasjon,ordb øker, gram.) Simuleringer Spill

SLK - Gyldendal

SLK - Gyldendal Hvorfor språktrening på nettet  Fritt tilgjengelig og gratis  Dynamisk - Brukerorientert  Øvelser og oppgaver for ”alle” områder, ”nok”  Globale, multimediale oppgaver

SLK - Gyldendal Beispiele aus Mitten in Europa:  Text- und Leseverständnis Was passt zusammen?  MiE 2. Kap.9: Textverständnis: Martinslegende (2) Fragen zum Text  MiE 2. Kap.3: Textverständnis (2) Rekonstruktion  MiE 2. Kap.17:Lesebuchgeschichte (4)  Wortschatztraining MiE 2, K. 15: Lückentext – Wortschatz 1 (leicht) MiE 2, K. 15: Lückentext – Wortschatz 1 MiE 2, K. 5: Ausdrücke zum Übersetzen

SLK - Gyldendal Beispiele aus Mitten in Europa: Expl. Arbeit mit der Grammatik  MiE 2 Kap. 12: der-die-das  MiE 2, Kap. 2: Präpositionen + Bedeutung  MiE 2, Kap. 2: Akkusativpräpositionen  MiE 2, Kap. 9: Kasus 1 (S-O-IO)  MiE 3, Kap. 7: Kasusübung  MiE 2, Kap. 11: Verben im Präteritum  MiE 3, Kap. 2: Wortstellung  MiE 2, Kap. 13: Die Regenschirme 1 (Adj.)

SLK - Gyldendal Tema-arbeid Med nett Uten nett  Utdyping og aktualisering av stoffet  ”Alt” finnes (aktuelle hendelser, dagligliv, fakta, kommunikasjons- muligheter)  Men det MÅ struktureres for læring  Læreverk (for lite!)  Snail mail (greit ved brosjyreinnsamling, men ellers …?)  Tyskspråklige aviser / tidsskrift (usikkert hva man får tak i, koster)  Leksika, oppslagsverk på skolen (garantert utdatert!)

SLK - Gyldendal Temautdyping med utgangspunkt i kapittel i læreverket  Feste, Sitten, Bräuche  Zeitungen / Medien  Essen und Trinken  Schule  Freizeit  Zukunft  Lesegewohnheiten  Umwelt  Kunst  Die Wende  Städte / Regionen  Bekannte Personen  Geschichte  Märchen  Hva er velegnet for ren ”faktainnsamling”  Hvordan kan ”faktainnsamling” personliggjøres for å unngå klipp og lim (f eks simuleringer)  Hva er velegnet for sammenligninger (dere – vi, der - her)  Hvor ligger opplagte kommunikasjonsmuligheter  Presentasjon?  Læring?

SLK - Gyldendal Eksempler fra Mitten in Europa Oppgaveforslag eller rene nettadresser:  MiE 2, kap.2: Hameln / Max und Moritz  MiE 2, kap.8: Köln und der Dom  MiE 2, kap.7: Hundertwasser  MiE 2, kap.5: Internet-Projekt  MiE 3, kap.10: Essen und trinken Åpne, temaorienterte oppgaver

SLK - Gyldendal Lærerens planlegging

SLK - Gyldendal Minimumsforutsetninger for vellykkede Internett-rechercher  Nettet fungerer med maskiner samtidig Søkene er klart (!) og snevert (!) definert og  De beste nettadressene er sjekket på forhånd (lærer) og som regel bør lærer hjelpe til med fokussering innenfor de sentrale nettstedene (hjelpespørsmål osv.!!!)  Undersøkelsene / prosjektet inngår i et helhetlig undervisningsopplegg  Elevene kjenner formålet med arbeidet og planlegger, gjennomfører og presenterer i forhold til målet for arbeidet

SLK - Gyldendal Lenker: noe kjent og kanskje noe ukjent          Dynamisk lenkesamling for tysklærerstudenter og for praktiserende tysklærere

SLK - Gyldendal Integrering av tyskfaget i Læringsplattform (LMS) (ITL – Classfronter – First Class – osv osv)  Oppslagstavle  Mail-system  Lenkemuligheter (internt, til web)  Ulike muligheter for samskriving og respons i ”prosjekt”, ”tekstsamling”, mapper  Undersøkelse (kan brukes til ”prøve”, til ”meningsmåling”, …)  Mappesamling

SLK - Gyldendal Hva kan gjøres innenfor LMS Lærersiden Elevsiden 1. Gi beskjeder, informasjon Oppslag, , ukesplaner (el. lenker til/fra ukesplaner ) 2. Fag-presentasjoner 3. Utlegging av ulike typer oppgaver 4. Veiledning A intro B prosess C ”retting” D tilbakemelding (individnivå ←→ prosjektgruppen ←→ klassenivå) 5. Fag-oppsummeringer  Lesing av ulike typer info, oppgaver  Lagringssted i arb.fasen og evt samskriving  Innleveringer av oppgv. (indiv. / gruppe)  Prosjekt / tema- presentasjon  Elevens mappe Portfolio - språkperm, mappevurdering, loggskriving, …

SLK - Gyldendal LMS-struktur (Lærer) Overordnet mappe ”Fritid” i klassens LMS-”rom” Underordnet MAPPE: INFO Tidsplan – mål – metoder osv Underordnet MAPPE: INTRO Lærers henvisning til ”grunnstoff” Tema (f eks utgangspunkt i tekstboktema) / Triggerspørsmål om forviten, vokabular, nødvendig ’gram’-språkstoff, hvordan er det hos oss, henvis til oppgv. i arb.bok … Evt språktrening Underordnet MAPPE: ARBEIDSMAPPE Språkarbeid: Samle nyttige ord og uttrykk / Evt språktrening ”Undersøkelsene”: a) Mer eller mindre konkrete spørsmål til bruk ved ulike oppgitte nettadresser b) Triggere for utarbeiding av ulike ”småbrev” for info-henting Kommunikasjon med lærer underveis: … (råd, beskjeder, …, el. E-post,..) Presentasjonsmappe i skoleLMS / fagLMS / klasseLMS Mulig: Word-tekster med illustrasjoner / power- point-presentasjoner / websider

SLK - Gyldendal Petters LMS-rom Lærerens mappe FRITID med undermapper Petters nye mappe ”Fritid” Inn i Petters samlemappe (som han alltid legger sine produkter inn i) a)Produktet: Fritid b)Egenvurdering m. beskrivelse av læring, … c)Lærers vurdering Petters (og gruppens) under- veisprodukter -Samling av tanker / ord / uttrykk (språk?) -Utarbeiding av svar på oppgavene -Mail-kladder, sendte mail (målspråk) -Lagring av mottatte svar Ferdige bidrag inn i klassens presentasjonsmappe

SLK - Gyldendal Samarbeidsfasen

SLK - Gyldendal L Modell 1 for lærer og elev Tema ”Fritid” E+E+E Input: Felles inngang med forviten og evt tekstarbeid Lager oppgaver: Finn ut … (webben) / skriv til … og spør / samle ord/uttrykk / formulere spørsmål / undersøke i aviser (kino / konsert / kafeer …) Jobbe, jobbe, jobbe - veiledning utarbeiding av produkt Presentasjoner Lagring i mappe. Vurdering Ser muligheter, lager oppgaver

SLK - Gyldendal ”Prosjektets” oppsummering Evt ”overlæring” eller ”læringskontroll” Kan bruke ”undersøkelses-” eller ”prøve”funksjonen innenfor plattformen Elever lager (riktig/galt, multiple choice, fakta) Lærer lager (som ovenfor og åpnere spørsmål), elever besvarer, lærer melder tilbake (og reviderer (seg?)) Fordeler og farer???

SLK - Gyldendal Noen ytre problemområder Problem ?Løsning?  1 Mangelfull pc-tilgang Frekvens Antall maskiner  Manglende lese- kompetanse  Grad av styring  Skilte verdener: nett- arbeid / klasseromsarbeid  Udifferensiert trening i klasserommet, mens nettet kunne vært mer tilpasset  Periodevis eller tynt fordelt  Trening i lesestrategier (utenfor pc-rommet)  Mulig: frihet innenfor styringen!  Analyse av læreverket – hvor hjelper nettet (språk OG innhold!)  Nivåtilpassede oppgaver: eks på guided autonomy

SLK - Gyldendal Noen problemområder Erfaringer fra studenters prosjekt  Prosjektene ofte for store / for åpne for trinnet  Nettsidene ”for vanskelige” (oppgavene for store, manglende lesestrategier)  Ønskelighet / mulighet for frihet?  Prosess - produkt!!!  Som ellers ved temaorienterte gruppearbeid i 2/3 fr-spr: Presentasjonen???  Gruppestørrelse  Maskinkrav i fr.språkene (antall elever pr maskinenhet)  ”Lavnivå" lete etter spesifikke ting!  Avgrensninger  Elevautonomi – visse ting kan ikke velges vekk!!! (men arbeidsmåtene kan varieres etter læringsstil)  Produktfokusering (klarere produktmål)  Mangel på nett-tilgang: det som kan gjøres i klasserommet gjøres unna der! (eks lesestrategier)  Hva mistes / hva vinnes ved IKT i dette prosjektet. Analyse: hvor kommer merverdien?

SLK - Gyldendal Und die Moral von der Geschichte?

SLK - Gyldendal Endret lærer - elevrolle I veldig-gamle-dager: Den ”allvitende” lærer i et ”lukket” klasserom med hovedvekt på at elevene skulle bruke språket korrekt. Elever og lærer i et åpent tyskklasserom med vektlegging på språket i bruk, innhold og interkulturelle aspekter. Sterkere grad av elevmedvirkning. Produksjon for andre mottakere enn læreren. Mellom- stadium?

SLK - Gyldendal Læringsteori og språksyn  Understøtter bruken av IKT nyere språklæringsteorier? (smlgn. utviklingen av mellomspråket, språkbevissthet, hypotesedanning, autonomi)  Gir IKT mer anledning til å bruke språket kreativt eller forsterker IKT tendensen til språklig kontroll og korrekthet?  Styrker IKT det interkulturelle aspektet?

SLK - Gyldendal Tysk (og ”resten”) – fremtiden – IKT  Fellesundervisning i klasserommet (kjernestoff / opplevelser)  Klasserom med Internettoppkopling på multimedia-pc / storskjerm  Elevene med egne bærbare pc  Treningsstudio (lærer som veileder)  Prosjekt”rom”  CSCL = computer-supported collaborative learning  Skriving som arbeidsprosess med respons (medelever/lærer)  Multimediale presentasjoner (elever/lærere) av innholdet  Direkte kommunikasjon over landegrensene på tysk  Målrettet trening på selvvalgte delområder  Lærer: veiledende ekspert  Elev: planlegger, gjennomfører, evaluerer og dokumenterer læringen (European portfolio = Språkperm)  Livslang læring  WAGEN und WOLLEN

SLK - Gyldendal What studies prove the effectiveness on Language Learning? „In a word -- none, at least that I know of. But I also don't know of any studies on the pedagogical effectiveness of using overhead projectors. … Why? Because the Web is fast becoming as ubiquitous as overhead projectors.... I believe use of the Web... will soon become so commonplace that such studies will quickly become irrelevant. What we do have to ask, however, is how to use this tool, this medium in as effective a way as possible.“  Prof. Robert Godwin-Jones, Virginia Commonwealth University

SLK - Gyldendal Viel Spaß in der offenen Lernumgebung