Å bruke praksisfortelling En måte å lære på

Hva er en praksisforlelling En praksisfortelling er en personlig erfart opplevelse fra arbeidet med barna i barnehagen og yrkesutøvelse som den ansatte deler med andre kolleger. Det dreier seg gjerne om en betydningsfull erfaring som gir innblikk i fortellerens følelser, tanker og verdier. (Tobiassen: 73). Wikibøker Det er ofte konkrete hendelser fra hverdagen som skaper engasjement og involvering hos leseren. Det kan være avgrensede situasjoner der handlinger og samspillet mellom deltakerne er fremstilt detaljert og personlig slik at det egner seg som en fortelling. Kan gi gode muligheter for å drøfte etiske og moralske dilemmaer hos læreren. Kan brukes som en dokumentasjonsmetode

Praksisfortelling En arbeidsform og en prosess for å gjøre praksis synlig Vurdering av praksisfortelling kan bidra til å synliggjøre praksis, åpne for nye forståelser, tolkninger, nye valg og på den måten muliggjøre endring av praksis

Kan praksisfortellingen hjelpe oss til å: se og begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barn er i stand til, uten at man har fastlagte rammer i form av forventninger og normer (Dahlberg m.fl.2002:220) forske på egen praksis sammen med barn. Bruke praksisfortellingen til å undersøke om barnehagen fremmer de verdier vi ønsker.

Rammeplanen Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dokumentasjon (her praksisfortelling) kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barnehagens dokumentasjon (her praksisfortelling) kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.

Praksisfortelling en visualiseringsprosess Vi velger ut det vi mener er verd å fortelle Gjennom dokumentasjon/praksisfortelling er vi med på å konstruere barnet, oss selv som pedagoger og den pedagogiske praksis (Dahlberg, Moss og Pence 2002:222)

Kontekstens betydning En fortelling blir jo stående uten den kontekst som omgir den og som ofte kan være svært viktig for å forstå eller tolke innholdet. Ofte vil noe ha skjedd i forkant som har betydning for det som skjer der og da. Andre ganger vil noe skje etterpå som forklarer det som har foregått tidligere Sammenlignet med en opplevelse der hele konteksten er med, blir derfor ofte en fortelling mangelfull. (Eli Thorbergsen – Kunnskapens tre røtter) Mens vi utvekslet fortellinger opplevde vi ofte å ha behov for mer kunnskap om konteksten rundt den fortalte situasjonen. Dette behovet satte i gang diskusjoner om hva som kunne ligge bak barns utsagn og aktivitet eller personalets handlinger og valg. Dette førte til mye viktig refleksjon rundt sammenheng mellom tidligere erfaringer, utvikling av taus kunnskap og holdninger. Våre resultater og diskusjoner bekrefter hvordan det å skrive ned og samtale om handlinger fører til refleksjon over nivåene i den praktiske yrkesteori slik Handal og Lauvås (1999) forklarer dette. Tilsvarende refleksjoner og læringsprosesser vil vi anta at studentene vil gå gjennom når de skal analysere og diskutere praksisfortellinger.

Kjennetegn ved fortellingen: Et overordnet mønster som knytter hendelser sammen Forløpet i fortellingen kan ha preg av at noe skjer – vendepunkt, dramatisk episode – kritisk hendelse. Fortelling har en begynnelse, midtdel og en avslutning.

Praksisfortelling blir pedagogisk gjennom refleksjon. Selvrefleksjon Kollektiv refleksjon Kritisk refleksjon Dialektisk forhold mellom praksisfortellinger og refleksjonen rundt disse. Forståelsen av praksisfortellingene påvirker innholdet i refleksjonen. Ved en dypere forståelse rundt fortellingenes betydning, blir det også refleksjon av en ”dypere” art. •Denne forståelsen trenger tid for å utvikle seg-det er behov for en personlig forståelse for at praksisfortellingene skal bli en inkludert del av den enkeltes yrkesrolle. •Tidsaspektet blir svært viktig. Det må settes av tid og rom slik at det enkelte får forme sin måte å jobbe på

Arbeid med praksisfortellingen Stoppe opp ved hendelser Reflektere over hendelser Skriveprosessen Presentasjon Fellesrefleksjon Egenrefleksjon Bevegelse i yrkesrollen (levende yrkesrolle)

Vurdering av praksisfortellingen Hvordan oppleves fortellingens form og språk av de andre deltakerne? Hvilke faglige fenomen finner vi i fortellingen? Hvordan kan fortellingen bygges opp for å tydeliggjøre det faglige fenomen som fortellingens eier vil fokusere på? Her ligger en mulighet for tverrfaglige diskusjoner knyttet til tolkinger og til faglige begreper og teorier. Ulike faglige syn på hva som ligger i fortellingene vil underbygge hvordan fag er integrert i hverandre i barnehagen og vil kunne gi flere muligheter til bruk av fortellingen. I møte med hverandres praksisfortellinger vil vi se på følgende spørsmål:

Refleksjon ”Refleksjoner er avhengige av stadige besøk i andre sine tenkemåter og verdensbilde (Søndenå 2003:70) ”Det er i uenigheten, - i brytningen av en forståelse mot en annen, at grunnen legges for en forandring i tenkningen” Hillevi Lenz Taguchi

Hvordan forstår vi det barn gjør og tenker? Hvorfor forstår vi det slik vi gjør? Hvilke forskjeller kan vi se mellom våre forståelser? Hvordan kan forsjellighet få meg til å forstå annerledes? (Åberg&Taguchi 2005)

Pedagogisk dokumentasjon er todelt (Dahlberg m.fl.2003, s.223): Prosess: Man benytter det innsamlede materialet for å forstå og reflektere over det pedagogiske arbeidet på en bestemt, metodisk og demokratisk måte. Handler om refleksjon over det som skjer i barna, mellom barna og mellom barna og de voksne.

Å jakte på det ”usynlige” pedagogiske miljøet: Vårt syn på barn Vårt syn på læring og danning Barns læringsprosesser Barns mangfoldige kommunikasjonsmåter Våre holdninger og vår arbeidsform

Stikkord til faglig analyse Hva er temaet i fortellingen Faglig fenomen Refleksjon/ didaktiske refleksjoner Forståelse over sammenheng mellom teori og praktiske handlinger Vurdere situasjonen didaktisk – sammenheng mål og handling Relasjoner Læring Lek Språk Kjønn - likestilling Omsorg Sosialisering Oppdragelse Danning Barns forutsetninger Barns evne til å velge Ta barns perspektiv Uformelle situasjoner kan danne utgangspunkt for formelle læringssituasjoner basert på barnas egne forslag og interessefelt Mye mer……………..