Politiinspektør Leif Ole Topnes

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om folkehelsearbeid
Advertisements

hva betyr universell utforming i utvikling av gode lokalsamfunn?
Nettskolen i Nordland Geir Hareide Hansen, leder 27. Februar 2014 Foto: Crestock.
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Hvordan lykkes i det lokale/kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Fredrikstad og Sarpsborg Kriminalitetsforebyggende samarbeid for trygge nærmiljø SLT koordinator Tone Faale i Sarpsborg.
SLT i Sandnes Orientering om bakgrunn, formål, organisering og tiltak
Tema for presentasjonen.
KS rolle ift. trygghet og kriminalitetsforebygging
Kjell Erik Øie Statssekretær
s. 1 Møte Nordlandsløftet Narvik, den
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Den ideelle kommunesammenslåing
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
HARSTAD KOMMUNE I Harstad bor det ca
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
Kort om forsøk om samordning av innsigelser - FOSIN -Nordland Plankonferansen 11. desember 2013.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Siste nytt fra NUFHS (Nasjonalt utvalg fagskoleutdanning i helse- og sosialfag) Aud Larsen leder.
Repparfjord. Nei til dumping i sjø !! Natur og Ungdom.
Arbeidet mot tvangsekteskap
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
HTV-konferanse 5. februar 2013 Sosiale medier i helse og omsorg – veilederen Jo Cranner Seniorrådgiver NSF.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
”BARNAS PROBLEMER ER IKKE INNDELT I FAG- OMRÅDER, FORVALTNINGSNIVÅ ELLER I KONTORER. UTFORDRINGEN ER DERFOR Å SE HELE BARNET OG I TILLEGG Å FLYTTE KOMPETANSEN.
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Forsvinninger fra norske mottak og menneskehandel
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser – smartere innkjøp Omsorgsbyggkonferansen 2014 – Gørill Horrigmoe.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Socialt Lederforums studietur besøker Tamino og Ammerud gård borettslag 8. oktober 2014 Berit Ovesen.
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Bruk av avtaler i samhandlingsreformen v/ advokat Øyvind Renslo KS Advokatene Oslo kommune 19. april 2013.
Sykehuset Innlandet HF Arbeidet med fremtidig sykehusstruktur i Innlandet  Regionrådet for Hamarregionen Prosjektdirektør Roger Jenssen 21. oktober 2014.
Boligpolitisk strategi Mål Statistikk Disposisjon Politisk prosess PSN
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Regional skulering for ATB Hordaland Oktober/november 2011 Aktuelle saker.
Alkoholpolitisk handlingsplan Orientering > Eldrerådet 18.5 > KRFF 18.5 > Komite Helse og omsorg 25.5 Behandling > Formannskapet 7.6 > Kommunestyret.
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Møte med Russeforeldre 2017
Temamøte: forebygging i Malvik Kommune
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Trygg Trafikk orienterer. Ungdomsrådet på Notodden
Forvaltningsnivåer. KS Valg og innbyggerdeltakelse 16. januar 2018
Politiet i endring v/politistasjonssjef Tore Salvesen
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Politiinspektør Leif Ole Topnes Forvaltningssporet som metode – aktuelt lovverk i samhandling med kommuner – for å forebygge og bekjempe kriminalitet Politiinspektør Leif Ole Topnes

Politiets samfunnsoppdrag ”Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, og gjennom dette skape trygghet for befolkningen” Nedfelt bl.a i politiloven §§ 1 og 2, ulike dokumenter bl.a årlige budsjettproposisjoner fra Justis- og beredskapsdepartementet. Endres i topp-/bunntekst

Politiets samfunnsoppdrag – forebygging som strategi Meld St 7 (2010-2011) Kampen mot organisert kriminalitet s 108: «Forebygging av organisert kriminalitet handler dessuten mye om å forhindre at personer får anledning til å danne kriminelle gjenger og nettverk, for derved å planlegge kriminelle handlinger» Politiets samfunnsoppdrag sett ut i fra en forebyggende strategi. Sitat Meld St 7 s 108. Mitt foredrag i denne sammenheng vil ha fokus på forebygging – bruk av forvaltningssporet. Endres i topp-/bunntekst

Kriminelle MC gjenger – 1 % klubber Rogaland politidistrikt Rogaland politidistrikt Kriminelle MC gjenger – 1 % klubber Forebygging – Hindre nyrekruttering, nyetablering og spredning Dersom man ikke har en klar forebyggende strategi i alle ledd - politi – kommuner – andre off etater – private, vil disse kriminelle miljøene få utvikle seg fritt, noe som er samfunnsmessig meget uheldig. Derfor viktig at disse miljø ikke får ro til å utvikle seg uten at myndighetene tar tak i dette. Den forebyggende strategi har forankring i både Storting og Regjering som jeg kommer tilbake til. Den må derfor synliggjøres i tiltak og handlemåter hos politi og kommune. Mitt poeng er å peke på og bruke det lovverk man allerede har. Viser det seg å ha mangler må dette fram i lyset og fremmes på vanlig måte for endring. Endres i topp-/bunntekst

Forankring - forebyggende strategi - Forvaltningssporet Storting Innst 300 S (2010-2011) s 10-11 Behandlet i Stortinget 5.mai 2011 Innst 58 S (2011-2012) og Stortingsdebatten 1 des 2011…….. Regjering Meld St 7 (2010-2011) Budsjett prop 1 senest (2013-2014) s 100 Bestilling fra Regjeringen budsjett prop 1 (2011-12) for året 2012 s 107 «bebuder en veileder sammen med KS) Politidirektoratet Analyser, strategier Håndbok «Forebygge og bekjempe kriminalitet fra en prosentmiljøet……» februar 2014 Kripos Analyser og situasjonsbeskrivelser Lokale politidistrikt Lokale analyser og situasjonsbeskrivelser Storting Sitat s 11 i komitéinnstillingen på bakgrunn av Meld 7 org krim «Komiteen er positiv til Politidirektoratets arbeid mot 1 % MC-klubbene. Komiteen vil videre berømme Kommunenes Sentralforbund (KS) for å ha fokus å motarbeide disse klubbene, og for å erklære dem uønsket.» Denne ble behandlet i Stortinget 5. mai 2011 hvor det samme ble sagt. MC krim også debattert Stortinget 1 des 2011 hvor forebygging og bekjemping var på dagsorden som følge av representantforslag om bekjempelse av 1 % MC-klubber, og hvor det ble vist til forvaltningssporet som et virkemiddel. Regjeringen Meld St 7 (2010-2011) Budsjett prop justissektoren. Det er viktig at kommunepolitikere og kommuneledelse har dette bakteppe på plass. Miljøet skal motarbeides innenfor de rettslige rammer man har til disposisjon. Dette vil jeg komme tilbake til. POD og Kripos Politidirektoratet og Kripos har utgitt flere publikasjoner som beskriver dette miljø. Senest Håndboken fra februar 2014. Lokale politidistrikt Lokale politidistrikt og lokalt politi vil kunne knytte aktuell lokal klubb inn i den større sammenheng om klubben er en 1 % klubb. Endres i topp-/bunntekst

Politiets samfunnsoppdrag – kriminalitetsforebyggende tiltak Utføres alene Straffesaksbehandling Ordenstjeneste Tradisjonell forebygging Forvaltningssporet i forebyggende hensikt Sammen med andre Tverretatlig samarbeide kommuner og stat Næringsliv Frivillige organisasjoner Private Politiets egen verktøykasse Både straffesaksbehandling, ordenstjeneste og tradisjonell forebygging er kriminalitetsforebyggende. Dette har politiet alltid gjort og skal selvsagt fortsette med. Det virker innenfor sine rammer. Men politiet har også et annet verktøy, som det til tider er et underforbruk i å bruke. Forvaltningssporet. Forvaltningssporet i samhandling med andre Fokuset i dag er koblingen og samarbeide politi – kommuner for å benytte ulikt lovverk innenfor de rammer lovverket gir anledning til for å forebygge og bekjempe kriminalitet dette miljøet representerer eller legger til rette for. Hindre/redusere nyrekruttering og nyetablering. Endres i topp-/bunntekst

Samarbeidsarena – politi – kommune – 1% miljøet Politiråd SLT Høringer og innstillinger fra politiet Ad hoc og fast samarbeide på ulike nivå Politiråd og SLT har vi hørt og vil sikkert få høre mer om. Politirådet er viktig som en forankring og strategisk plattform for å ha lik forståelse i politirådet av de utfordringer dette miljø representerer. Høringer og innstillinger fra politiet i ulike sammenhenger. Kommer tilbake til det. Regj handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013 – 2016) KRÅDs veileder 2012 POD - KS Håndbok kriminelle MC gjenger SLT = Samordning av lokal rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak ( i forhold til barn og unge utgpkt under 18 år, men noen steder utvidet til opptil 23 år) Endres i topp-/bunntekst

Forvaltningssporet som metode Forankres i nasjonal policy og lovverk Nasjonal trusselvurdering og faktabeskrivelse Lokal trusselvurdering og situasjonsbeskrivelse Det er viktig at politiet alltid blir koblet på saker som kan ha tilknytning til slike miljøer. Det kan være søknader om ambulerende skjenkebevillinger, plansaker som kan synes ubetydelige, men være fra dette miljø. Det er viktig at kommune har det store bilde klart for seg forankret i nasjonal policy og lovverk. Dernest de nasjonale trusselvurderinger og faktabeskrivelser senest POD – KS sin håndbok. Til slutt vil lokalt politi koble lokal klubb inn i dette bilde ved lokale situasjonsbeskrivelser eller trusselvurderinger. Endres i topp-/bunntekst

Politiets rolle Faginstans Bygger på politiets samfunnsoppdrag forebygge og bekjempe kriminalitet Forankres i overordnede retningslinjer og føringer fra Storting og Regjering Kunnskapsbasert råd til kommunene Bygges på nasjonal kunnskap via Kripos, koblet opp mot en lokal trusselvurdering Ikke et av mange interessante innspill. Bør tillegges betydelig vekt. Forankres i Stortings- og regjeringsdokumenter Bl.a Melding nr 7 til Stortinget 2010-2011 «Kampen mot org krim.» Politiet gir kunnskapsbaserte råd til kommunene, bygget på nasjonale trusselvurderinger og situasjonsbeskrivelser fra Politidirektoratet og Kripos. Dette kobles opp i mot lokale trusselvurderinger

Kommunal forankring –forebyggende strategier i forhold til kriminelle MC gjenger og 1 % miljø Vedtak i kommunestyrer: Avstandstaking til organisert kriminalitet, herunder 1 % klubber og miljø, og erklære disse for uønsket i kommunen. Dette er også en meget viktig strategi og bør skje i alle aktuelle kommuner. Dette er et organisert kriminelt miljø, eller et miljø som legger til rette for dette, sympatiserer med osv. Kommunale saksbehandlere bør kunne føle seg trygge og bør kunne vise til at de har sin forankring også i kommunestyret når saksforberedelse skjer og innstillinger skrives. Endres i topp-/bunntekst

Forvaltningssporet som metode – aktuelt lovverk I samhandling med kommuner Alkohollov Serveringslov Plan og bygningslov Politiets eget lovverk Politilov - politivedtekt Utlendingslov Våpenlov Passlov Vaktvirksomhetslov Vegtrafikklov Jeg peker på særlig alkohollov og plan og bygningsloven, hvor det bør være en tatt kobling opp mot lokalt politi og politidistriktet. Peker også på serveringsloven. Neste foredragsholder Geir Sønstebø fra KS vil ta for seg andre aktuelle lover og bestemmelser. Dernest peker jeg kort på aktuelt polisiært lovverk politiet selv har i sin verktøykasse og som virker også i forhold til dette miljø. Nasjonal trusselvurdering – situasjonsbeskrivelse Lokal trusselvurdering - situasjonsbeskrivelse Endres i topp-/bunntekst

Alkoholloven som virkemiddel – 1 % miljøet Alkoholpolitiske retningslinjer Ikke gi skjenkebevilling der politiet karakteriserer søknaden knyttet til kriminelle MC miljø og 1 % klubber. POD og KS håndbok februar 2014 Oppdateringer fra Kripos Lokale situasjonsbeskrivelser/trusselvurderinger Fra lokalt politi For å ha en fast linje og policy og unngå beskyldning om forskjellsbehandling, selv om det akkurat er det det er, men lovlig forskjellsbehandling bør kommunene vedta i sine alkoholpolitiske retningslinjer at det ikke skal gis skjenkebevillinger, enten faste eller ambulerende til klubber og miljø politiet definerer som kriminelle gjenger eller 1 % klubber eller sympatisører til slike- Skjenkebevilling er et meget viktig verktøy i denne sammenheng for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette er også et av de formål alkoholloven skal ivareta, jf AL § 1-7a (polisiærvurderingen) Politiet kan og skal i sin høring vedr skjenkebevillingen gi en tilstrekkelig god begrunnelse om den enkelte aktuelle klubb. Politilov. Taktisk håndtering opp i mot lovlig/ulovlig skjenking. Kommer tilbake til det. Det som her er sagt om alkoholloven får samme aktualitet i forhold til serveringsloven. Endres i topp-/bunntekst

Klagesaker tilknyttet 1 % klubb og nektet skjenkebevilling Uttalelse fra Helsedirektoratet 9. april 2013 Vedtak Fylkesmannen i Rogaland, klagesak 17. august 2011 Vedtak Fylkesmannen i Rogaland, klagesak 21. mai 2013 Fylkesmannen i Hordaland 2. desember 2011 Helsedirektoratet har i uttalelse fra april 2013 gitt sin vurdering og tilslutning til at avslag knyttet opp til kriminelle MC gjenger er innenfor alkohollovens rammer. Klepp kommune sitt avslag på søknad om ambulerende skjenkebevilling til et arrangement i regi HA Braut ble opprettholdt av Fylkesmannen i Rogaland august 2011. Fylkesmannen uttaler: ”Hells Angels er ifølge politiet ein kriminelllsåkalt 1 % klubb. Slik Fylkesmannen ser det, er dette ut frå føremålet med lova ein relevant faktor å ta omsyn til ved avgjerda om skjenkeløyve. Kommunen er på same måte som politiet opptekne av mulige konsekvensar både på kort og lang sikt av å tillate skjenking ved det aktuelle arrangementet. Bergen kommune sitt avslag på søknad om en ambulerende skjenkebevilling i regi Hog Riders MC Bergen ble opprettholdt av Fylkesmannen i Hordaland nov 2011. Fylkesmannen var enig i at Bergen kommune sin hovedbegrunnelse for å nekte ambulerende skjenkebevilling var kommunens ønske, etter råd fra politiet, at det ikke var ønskelig at kriminelle miljøer tilknyttet kriminelle MC gjenger skulle gis anledning til å etablere seg i Bergen. Kommunen ønsket ikke at bevillingssystemet skulle bidra til å legalisere møteplasser for denne type virksomhet. Fylkesmannen i Rogaland 21 mai 2013 avslag ambulerende skjenkebevilling Gypsy Joker. Endres i topp-/bunntekst

Plan og bygningsloven som virkemiddel – 1 % miljøet Kriminalitetsforebygging er et av de hensyn plan og bygningsloven skal ivareta Dispensasjonssøknader, endringer og ombygginger Unngå nyetablering og rekrutteringsarena Plan og bygningslov. Obs på alle typer søknader som kan knyttes til dette miljø. Stråmenn, private osv. Ny etableringer i forhold til lokaler. Endring av lokaler. Bruksendringer Koble inn politiet som høringsinstans. Har innsigelsesrett jf R H-2/14 datert 18.2 2014. Krimforebygging. Forskjell på slike lokaler og bruk i forhold til idrettslag og bedehus. Sokndal Endres i topp-/bunntekst

Politiloven som virkemiddel – 1 % miljøet Arrangementstillatelser Dialog i forkant og informasjon Aktivt til stede i forkant før festen begynner Har normalt ikke skjenkebevilling, i hvert fall ikke etter dette seminar Taktisk nivå dvs håndheving og regulering av politiet på stedet. Sluttet selskap Enkelt anledning Dersom dette ikke er tilstede, nekte adgang. Stanse arrangementet i forkant Nekte søknader om arrangement for profilering av klubben på offentlig sted § 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. Endres i topp-/bunntekst

Utlendingsloven som virkemiddel – 1 % miljøet Bortvisning fra riket Utvisning fra riket Fast etablert praksis i samhandling politi –UDI om samme faktaforståelse. Nasjonal trusselvurdering og lokal situasjonsbeskrivelse Utlendingsloven § 17 eller § 121 bortvisning Utlendingsloven § 66 eller § 122 utvisning UDI er koblet på denne metode Den forebyggende strategi er å hindre dette miljø i størst mulig grad å møtes over landegrenser for å hindre nyrekruttering og planlegging av kriminell virksomhet. Endres i topp-/bunntekst

Våpenloven som virkemiddel – 1 % miljøet Søknad om våpentillatelse Tilbakekalling av våpentillatelsen NOU 2011:19 Våpenlovutvalget S 79 «Når det gjelder personer med tilknytning til kriminelle miljø som kriminelle MC-klubber, må utgangspunktet, slik et flertall i utvalget ser det, være at slik tilknytning normalt må tilsi at vedkommende ikke kan anses tilstrekkelig pålitelig» Medlemskap i 1 % klubb grunnlag for nekting av våpentillatelse. Stortingsdebatt 1. Des 2011. Våpenlovutvalget NOU 2011:19 s 79 og 81. Endres i topp-/bunntekst

Passloven som virkemiddel – 1 % miljøet Pålegg om innlevering av pass, dersom det er i strid med beslutning, dom kjennelse om ikke å forlate landet. På samme måte som i forhold til andre kan pålegg om innlevering av pass være aktuell eksempelvis dersom det vil være i strid med en forestående soning av en lengre dom, eller annet grunnlag som er nærmere omhandlet i passloven. Endres i topp-/bunntekst

Vaktvirksomhetsloven som virkemiddel – 1 % miljøet Dørvakter Etablerer et regime som kan kreve vaktvirksomhetstillatelse Endres i topp-/bunntekst

Vegtrafikkloven som virkemiddel – 1 % miljøet Førerkort og rus Ombygginger av motorsykkel Bruksforbud Endres i topp-/bunntekst

Takk for oppmerksomheten Endres i topp-/bunntekst