Innvandrertjenesten, Leira mottak Heidi Rygg Avdelingsleder på EM og ordinæravdelingen på Leira asylmottak i Levanger Bedt om å si noe om hvordan vi driv på Leira mottak og spesielt opp mot de enslige mindreårige Her ser dere deler av Levanger, ”Triveligst i Trøndelag” Rundt 19.000 innbyggere, en times kjøring unna Trondheim Leira mottak ligg utom bildet på høyre side God kommune å ha mottak i! Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Oppstart 1990: 82 + 20 plasser, enslige kvinner og menn, familier EM (enslig mindreårig) fra 1997: 18 enslige mindreårige (EM), 15-18 år FA (forsterka)fra nov. 2005: 20 beboere Delvis desentralisert: 90+50 senger i ulike leiligheter/hybelhus Beboerne: 25-30 nasjoner, 15-20 språk, botid 1 mnd. til flere år Årsverk 25.7: Ansatte: Alder, kjønn, etnisitet, bakgrunn, kompetanse og erfaringer EM 8 årsverk i turnus FA 8 årsverk i turnus 2 på dag, 2 på kveld 1 våken nattevakt på hver avd. Avdelingsleder Mottak fra 1990 Ordinært mottak for enslige voksne og familier Kommunalt mottak, Levanger kommune er driftsoperatør og driv på oppdrag fra UDI Innvandrertjenesten: Flyktningetjenesten, Sjefsgården og mottaket EM avdeling 1997 For ungdommer mellom 15-18 år uten foreldre/omsorgspersoner Døgnbemanning og tilrettelagt tilbud med krav om barnefaglig kompetanse og faglige retningslinjer for arbeidet. Har hatt ungdomma helt ned i 13 år, språk/relasjoner/familie FA avdeling 2005 Tilbyr tilpasset omsorg til personer med særskilte hjelpebehov Døgnbemanning og tilrettelagt tilbud (Funksjonshemming, Psykiatri, enslige mødre) Årsverk Fra 25-71 år, England, Iran, Bosnia, Palestina (kom som asylsøker, bodd på Leira) Sosionom, Hjelpepleier, Psyk. Sykepleier, Barnevernspedagog, Lærer, Førskolelærer, Journalist, Bonde, Pleie og omsorg, Miljøvaktmester, økonomi osv. Ett mottak, må påregne arbeidsoppgaver på hele mottaket Stiller store krav til fleksibilitet, endringsevne og å ta ting på sparket Kunne kommunisere og samhandle med ulike personer på tvers av språk og bakgrunn Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak EM avdelingen 1997-2010 Kontrakt på 18 stk. mellom 15-18 år, over 300 vært innom Bosituasjon avgjøres av alderstesting og behovsvurdering Jenter og gutter i samme blokk, hvert sitt lille rom, dele kjøkken, bad, lekserom og kontor Bemanning; miljøarbeidere/terapeut i turnus, koordinator, 2 på dagtid, 2 på kveld, 1 våken nattvakt. Flest fra Afganistan, Somalia, Etiopia/Eritrea, Sri Lanka Hovedvekt av gutter? Botida varierer veldig fra noen uker - flere år (testing, verifisering, nye momenter, dublin) Alderstest og behovsvurdering UDI alderstester ungdommene før ankomst Leira, EM eller Ordinært Vi ser på behov, B eller C ved ankomst, underveis og ved bosetting Gutter / Jenter Rundt 12 % av ankomsttallene ungdommer (EM) er jenter Da jeg startet var det 0-1 jenter på 18 plasser Nå oppe i 50-60 % God på menneskehandel, tett samarbeid med BUP, barnevern og politi Dublin konvensjonene fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremmes i et EU-land, Island eller Norge (Schengenavtalen 22 av 27 av EUs medlemsland Island og Norge.) Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Hvem er ungdommene? Mindreårige asylsøkere er flotte, unge mennesker med Fremtidsdrømmer og et mål Fritidsinteresser Pubertetsproblemer Talenter, ressurser, kunnskaper og ferdigheter ”Formbar” Som ønsker mest av alt å være helt vanlig barn og ungdom som deltar i samfunnet på lik linje med alle andre Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Hvorfor flykter de? Mange ulike grunner til at barn og unge flykter frivillig/ufrivillig Krig, vold, bombing, stammekonflikter, barnesoldater, vitne til vold/voldtekt, tortur Vært i flyktningeleir Politisk aktivitet, egen eller foreldres Etnisk tilhørighet/nasjonalitet Religion Sosiale grunner, eks. seksuell legning Skilt fra foreldre/foreldre døde Gatebarn/barnehjem Trafficing/Menneskehandel, sendt/blir utnyttet på ulike måter Medisinsk behandling Barn av mishandlerfamilier Ankerbarn: sult, arbeidsledighet, utdannelse osv. Økonomisk Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Hvordan ser ungdommen selv på det å måtte flykte? De fleste EM vet det kun kort tid før de flykter at de skal flykte De vet ofte ikke hvor de skal eller hvordan de skal komme seg dit Flykten er ofte dyr, vanskelig og komplisert Mange er i fare under flukten og blir utsatt for vold og overgrep (MH) De blir ofte innprentet en, mer eller mindre, sann historie de må fortelle og holde på for lettere og få opphold (Fortalt av bakmenn/foreldre). Sliter på mange å leve på en løgn. De fleste savner foreldrene, familien og hjemlandet. Drøm om å reise hjem, men vanskelig å reise tilbake; eks.lånt penger, situasjonen ellers. Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Erfaringer fra krig/vold/misbruk/utnyttelse osv. For noen store traumer ”Innadvendte” symptomer: angst, depresjon, svekket konsentrasjonsevne, søvnløshet og ”unngåelsesatferd ”Utadvendt” reaksjonsmønster: urolig, engstelig eller aggressiv atferd Somatiske plager: kvalme, mageproblemer og forskjellige vondter Erfaringer fra flukt Flukten medfører store tap (familie, hjem, eiendeler, nettverk, identitet), en følelse av svik overfor foreldre, lokale myndigheter, regjeringen i hjemlandet Tap av tilhørighet Enorm ensomhetsfølelse Erfaringer fra eksiltilværelsen Tap av språk og fortolkningsrammer Oppleve seg som en minoritet i et samfunn Utsatt for diskriminering og fordommer: skremmende og tungt Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Hverdagen på mottaket På mange måter lik for andre, norske, ungdommer i forhold til ytre beskrivelser som døgnrytme, skole, aktiviteter, plikter osv. Men sier ingenting om avstandene som oppleves i mil til hjemlandet, i kjennskap til det nye landet og i språklige- og kulturelle ferdigheter. Andre enn foreldre - omsorgspersoner i foreldres sted - yte døgnbasert omsorg og oppfølging, gi mulighet for utvikling og prøver å følge opp alle sider av ungdommens liv. (Hva vet vi om ungdommen?) Lightversjon av et omsorgstilbud - ingen barnevernsinstitusjon ifht. bemanning, oppfølging, lovverk og fullmakter (internat/hybelhus/institusjon) Forutsetter - klare de fleste av dagliglivets gjøremål selv - bo i et fellesskap med ungdommer fra mange forskjellige land med ulik språk og bakgrunn Hva vet vi om ungdommen? Før de kommer, veldig lite / nesten ingenting Ikke tilgjengelig asylintervju Hva de forteller underveis bestemmer de selv Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Hvordan jobber vi Tilgjengelig og deltagende i ungdommens liv!? Struktur, døgnrytme og dagligliv Individuelle behov og tilpasninger, situasjons- og personavhengig Fokus på ressurser Mulighet for kontroll, forutsigbarhet og medansvar for eget liv Tilgjengelig og deltagende? Følge opp hver enkelt, på alle områda av ungdommens liv? Gap mellom intensjon og det vi faktisk klarer? Struktur, døgnrytme og dagligliv Veldig viktig med faststruktur og rammer Våkne om morgenen, vekking og felles frokost Skole, lege, tannlege, advokat, sykehus, elevkonferanse, politi, BUP osv. Matlaging Rydding og vask av klær og rom Leksehjelp og aktiviteter Økonomi, bidrag, trekk og økonomistyring Innetid og ”gå til ro” Utfordringan: Snu døgnet, ”brakkesyke” Ungdom i løsrivningsfasen Setter voksne på prøve, protesterer mot grenser Håndheve regler, ingen gulrøtter eller sterke sanksjoner Relasjonsbygging Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Individuelle behov og tilpasninger: Noen får mer enn andre, trenger også mer (rettferdighet fordrer ulik behandl.) Kontaktpersonteam: særansvar, overlapping, samtaler, observerer, deltar i ungdommens dagligliv og aktiviteter, setter mål og tiltak IKTP, kartlegging, oppfølging og utvikling, ungdommen aktivt med Logg, rapport og overlapping Husmøter, infomøter, temamøter Fokus på ressurser: Få noe å aktivisere seg i/med, opplevelse av mestring gjennom Skolegang og leksehjelpoppfølging Aktiviteter: individuelle / felles, Aktivitetsprosjektet samarbeid og avtaler med andre aktører, økonomi og praktisk osv. (Inkluderer bosatte) Lære å sette seg realistiske mål Normalisering under unormale forhold Mulighet for kontroll, forutsigbarhet og medansvar for eget liv: Trygge ,tydelige og omsorgsfulle voksne som tåler å stå den av… Opplevelse av kontinuitet; sammenheng i det en opplever, ting i perspektiv Noen å reflekter over fortid, nåtid og framtid sammen med Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Samarbeidspartnere UDI / IMDI Advokater Fastlege, sykepleier på mottaket og helse for øvrig Overformynderi og Hjelpeverger: ny vergemålslov, ”papirverger” BUP (får ”alle” inn), voksenpsyk, psykiatrisk sykepleier, RVTS Barnevern: møter, kartlegging, oppfølging, støttekontakt, beredskap/fosterhjem, institusjon, MH saker Skole: Sjefsgården voksenoppl., Frol ungdomsskole, Videregående, Informasjonsprogram (”Nøkkelen til et liv i Norge?”), leksehjelp Lokale lag, foreninger og idrettsklubber, Redd Barna, Røde Kors, Saniteten, HINT, Frivillighetssentralen. NB! Innpass i ungdomsmiljø i Levanger Røde Kors/IOM: oppsporing (dilemmaer) og frivillig retur (Iran og Etiopia) Politi: alderstesting, pass og ID, Dublin og hentinger for uttransporteringer, frivillig retur, forsvinninger, MH saker Tolker: bruker mye, egen tolketjeneste Ulike kommuner før, underveis og etter flytting Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Usikkerhet i forhold til asylsøknad og bosetting er hovedproblematikken Ventetilværelse, ”livet på vent”, med mye usikkerhet Opplevelse av å ikke fungere så godt i hverdagen i det nye landet Hvor er det fantastiske Norge? Berg og dalbaner, veksling mellom tro, håp og håpløshet Rus og atferdsproblematikk Traumer Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak Bosetting Bosettingssamtale: Hva har den enkelte ungdom behov for, egne og mottakets Hva kan den enkelte ungdom forvente? Regler og rutiner, ansvar og myndighet rundt bosettingsarbeidet Samarbeid med IMDI Starter rett etter opphold, oversendelse av kartleggingspapirer Sesam og IKTP, skaffe kommune Samtaler om våre tanker rundt behov og ønsker Samarbeid med kommune Ulikt når, med hvem og hvordan Bosettingssamtalen skal avklare Hvordan bo i kommune? Klarer vi å forberede dem? Bokollektiv med heldøgns bemanning / deler av døgnet Bofellesskap med tilsyn deler av døgnet Hybel en til tre stykker alene / tilsyn Hybelverter / vertsfamilier Familie Fosterheim De fleste av våre ungdommer bosettes med oppfølging av ulik karakter Utfordringa er at det i enkelte tilfeller tar veldig lang tid Stoppe bosetting?! Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak God bosettingskommune - ønsker av kommunen Rask og GOD bosetting Avklare bo- og oppfølgingstilbud Kontakt og gjerne besøk før bosetting Tilgjengelig voksenperson, sosialt, praktisk, emosjonelt og psykisk UNNGÅ ENSOMHET?! Kontakt og gjerne besøk for bosetting Får se og oppleve hvor ungdommen kommer fra / til, møte kontaktpersoner / oppfølger på mottak / kommune, felles kjennskap og lettere med tanke på å unngå vanskelige brudd på relasjoner og kontakt og oppfølging etter flytting For mange blir vi ”familie”, viktige personer i deres liv Avklare bo- og oppfølgingstilbud Aktiviteter, skole og leksehjelp Praktisk hjelp og støtte Tilgjengelig voksenperson Veldig forskjellig hvordan dette organiseres og hva som ligger i tilgjengelig, men det trengs både sosialt, praktisk, emosjonelt og psykisk Viktig å huske / formidle i møte med kommunene De fleste ungdommene er ressurssterke, har et klart mål, og ønsker skolegang MEN alle trenger de noen Innvandrertjenesten, Leira mottak

Innvandrertjenesten, Leira mottak