Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Et velfungerende forskningssystem – hva er de største utfordringene i dag? Fagerbergutvalgets dialogmøte 31. mai 2010 John-Arne Røttingen, direktør og professor II

9. juli 20142

Hva jeg vil si  Noen prinsipper og verdier  Hva bør måles?  Sektordepartementenes rolle  Tanker om ledelse og finansierings- og styringssystemer

Hva jeg vil si  Noen prinsipper og verdier –Åpenhet og kunnskapsformidling  Hva bør måles? –Impact  Sektordepartementenes rolle –Aktiv kunnskapshåndteringsstrategi  Tanker om ledelse og finansierings- og styringssystemer –Unngå tellekanter på individnivå

Hvorfor forske?  Kulturargumentet –Kunnskap for kunnskapens skyld –Kunnskapens kritiske perspektiv –Kunnskapens kulturelle funksjon  Nytteargumentet – det instrumentelle perspektiv –Kunnskapen skal anvendes –Kunnskapen skal gi verdiskaping

UoH-institusjonenes funksjoner  The “Knowledge cycle”: –Production of knowledge through research; –Re-production of knowledge through educating students; –Translation of knowledge so that it can be understood and acted upon by the public, practitioners, and policy makers (the “3 Ps”); –(Implementation of knowledge as programs) Fra Dean Julio Frenk Internal strategy paper, April 2010 Harvard School of Public Health

Formidling – den 3. oppgaven (1)  Begrunnelser (fra kronikk av Johannes Løvhaug) –å bidra til opplysning i samfunnet (kulturargumentet) –å bidra til utvikling og forbedring av samfunnet (nytteargumentet) –å synliggjøre og markedsføre forskningsmiljøene  Forutsetter –Formidling til fagfeller er ikke nok –Åpenhet om forskningsresultater og åpen tilgang til forskningsartikler –En balansert kunnskapsformidling og ikke en skjev forskningsformidling av egen forskning

Formidling – den 3. oppgaven (2)  Formidling er ikke nødvendigvis popularisering av egen forskning  Kunnskapsformidling vs forskningsformidling –Systematisk oppsummering av all forskning om ett forskningsspørsmål –vs –Formidling av et enkelt forskningsfunn (en artikkel) eller en forskningsgruppe sin forskning  Kunnskapsformidling har som mål å bidra til informerte beslutninger og valg  Forskningsformidling har ofte som mål å ”selge forskningen”  Kunnskapsformidling er nødvendig for å oppnå de indirekte effektene av forskning (å dra nytte av internasjonal forskning)

Formidling – den 3. oppgaven (3)  Utfordringer –”tellekantsystemet” premierer ikke kunnskapsformidling –Økte krav om kommersialisering av forskning gjennom patentering og eierskap vil gi interessekonflikter –Vil kunne true uavhengig kunnskapsformidling og dermed UoH- institusjonenes samfunnsrolle  Konsekvenser –Sats institusjonelt på kunnskapsformidling til beslutningstakere –Sats på åpen innovasjon, åpen lisensiering og public domain som alternativ til eksklusive patenter og kommersialisering –Legg kunnskapsformidling inn i insentivstrukturene

Hva bør måles?  Output er ikke nok!  Må måle impact  Kunnskapsdepartementets perspektiv (?) –Impact på/i forskningen –Eks. siteringsanalyser  Sektordepartementenes perspektiv –Impact i sektoren – om forskningen brukes og skaper resultater

July 9, Eksempel: HTA impact framework (Gerhardhus, Røttingen et al) Awareness Practice Outcome Policy process Policy decision Acceptance Evaluation Dissemination Utilization DecisionAppraisalSynthesisResearch

Eksempel: Impact of health research  Buxton Hanney - Payback model 1.Knowledge production 2.Research targeting and capacity building 3.Informing policy 4.Health and health sector benefits 5.Economic benefits

Alle sektordepartementene bør ha en kunnskapshåndteringsstrategi for sin sektor Forsknings- strategi Kvalitets- strategi Kunnskaps- håndterings- strategi Handler om hvordan kunnskap skapes (forskning og innovasjon) organiseres og systematiseres formidles og gjøres tilgjengelig etterspørres og brukes i beslutningsprosesser

Ledelse og styring av kunnskapsorganisasjoner  Styringsvirkemidler –Insentiver –Informasjon –Verdier/egenmotivasjon  Forskere er i utgangspunktet svært selvmotiverte  Unngå demotivering  Unngå detaljerte insentivsystemer –Resultatbasert finansiering av profesjonelle er sjelden vellykket  Stimuler eventuelt til konkurranse

Konsekvenser for mål- og resultatstyring  Resultatbasert finansiering bør kun benyttes på tilstrekkelig aggregert nivå (institusjoner)  Resultater må omfatte både output-mål og impact-mål  Individene (forskerne) kan styres/finansieres gjennom –Ledelse –Søknadsprosesser og fagfellevurdering –Automatisk forskningsbevilgning for faste vitenskapelige som er aktive (eks. stipendiat- og driftsmidler)  Kan vurdere å stimulere til økt konkurranse gjennom åpenhet om forskningsproduksjon og –impact på enkeltforskernivå –Men det har bivirkninger

God kunnskap former helsetjenesten