Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertCarina Pettersen Endret for 9 år siden
2
Finansieringsmodellen, forskningsledelse og insentiver: Kan eller bør modellen videreføres på mikronivå? Ole Gjølberg 11. Mai 2007
3
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 3 Finansieringsmodellens bakgrunn Kritiske internasjonale evalueringer av norsk forskning: 1. Sett i sammenheng med de betydelige ressursene som settes inn i den norske U&H- sektoren: Bemerkelsesverdig liten vitenskapelig publikasjon 2. I den grad det publiseres: Mye i 2. og 3. rangs kanaler 3. Vanskelig å se hvilke strategier og hva slags ledelse som ligger til grunn for forskning i den norske U&H-sektoren; dårlig kunnskap om publiseringens omfang og kvalitet
4
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 4 …….ett bidrag til å løfte norsk forskning. Synliggjøring av publisering Dokumentasjon Økonomiske insentiver for U&H-sektoren, totalt ca. 2 prosent av sektorens samlede tildeling over statsbudsjettet
5
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 5 Debatten om tellekantene Et hvert insentivsystem, alle skattesystem, en hver budsjettmodell…….vil kunne utsettes for kritikk Det er slett ikke vanskelig å finne noe å kritisere ved den såkalte tellekantmodellen.
6
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 6 Kritikk av systemets innretning Det finnes sikkert tidsskrifter som skulle vært på nivå 2 som i dag er på nivå 1, - og omvendt Det kan argumenteres for at det er for mange – eller kanskje for få kanaler på nivå 2, og at det er altfor mange på nivå 1 Kanskje er det er altfor liten – eller altfor stor – forskjell mellom poengtildeling nivå 2 vs. nivå 1
7
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 7 KRITIKK, FORTS. Det kan hevdes at det følger for lite – eller kanskje for mye – penger med hvert publiseringspoeng Det kan selvsagt argumenteres for at det er mer i forskning enn det som publiseres Det kan hevdes at det publiseres mye som ikke burde vært publisert
8
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 8 På tide å dreie debatten ”Tellekantsystemet” er kommet for å bli. Hvordan kan systemet gjøres bedre? Hvordan kan systemet utnyttes til å utvikle og løfte norsk forskning?
9
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 9 Hva har tellekantsystemet ført til så langt? Systemet har kanskje vært en medvirkende årsak til at antallet vitenskapelige publikasjoner har økt kraftig de siste par årene? Systemet har trolig skapt større interesse for publisering Systemet har forhåpentligvis skapt større interesse for hvordan man bør organisere, oppmuntre og lede forskning i U&H-sektoren
10
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 10 Et (typisk) brev fra forskerdypet ”Hei Ole, Jeg vil med dette bare si at jeg er veldig glad for den jobben dere i UHRs publiseringsutvalg utfører. Som du vet, har jeg de siste årene (i all beskjedenhet) publisert jevnlig i ledende internasjonale journaler. Til nå har dette på ingen måte vært verdsatt ved Institutt for xxxx. I hvert fall har ikke jeg merket noe til at man har satt pris på at jeg publiserer. Mine kolleger prioriterer det å opptre som rikssynsere i media (i parentes: gjerne på områder langt utenfor deres presumtive kompetanse).
11
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 11 Brev, forts…… Etter at tellekantsystemet ble en realitet, har min verden blitt mye bedre. Nå er det åpenbart mange som innser at det er viktig for Institutt for xxxx at vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter…………………..NN (vår instituttbestyrer) spurte meg forleden om jeg skulle på den store xxxx-konferansen i USA i august og om jeg hadde behov for økonomisk støtte til reisen. Liflige, nye toner! Hilsen XX”
12
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 12 De norske eliteinstituttene?
13
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 13 Hva er god forskningsledelse? Økonomiske insentiver Organisering Vitenskapelig miljø
14
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 14 Hva gjør man på de ulike nivåer i den norske U&H-sektoren? Bruk av finansieringsmodellen nedover i systemet: Fra full replisering til ingen Noen institusjoner lar overhode ikke modellen påvirke deres budsjettfordelinger Mange institusjoner benytter modellen ett trinn ned, for eksempel for budsjettering på fakultetsnivå Noen institusjoner anvender modellen enda et par hakk nedover i systemet: institutt, forskergruppe Enkelte institusjoner anvender (delvis) modellen på individnivå. Blant ”eliteinstituttene” finner man alle variantene.
15
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 15 Noen tentative konklusjoner Publiseringsstatistikken og -poengene anvendes av mange som ledelses- og insentivinformasjon Informasjonen som ligger i systemet bidrar til økt oppmerksomhet omkring forskning og aktiverer konkurranseinstinktene Noen mener at dette fører til bedre prestasjoner Statistikken anvendes i forbindelse med prosjektsøknader Publiseringsstatistikken anvendes i økende utstrekning som grunnlag for annum for forskergrupper og enkeltforskere
16
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 16 Penger er ikke alt……..Men du verden som de hjelper! Mye tyder på at offentliggjøring av publiseringsstatistikk kan ha vel så stor effekt som de forholdsvis beskjedne beløpene som følger med publiseringspoengene Samtidig tyder mye på at pengenes grensenytte er veldig stor i forsker-Norge: Selv små midler har stor effekt.
17
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no Finansieringsmodellen 17 Til spørsmålet i foredragets tittel: Bør modellen videreføres på mikronivå? Mitt svar – som jeg håper blir satt under debatt ved alle institusjoner: JA – men med forstand! 1. Finansieringsmodellen bør - sammen med andre kriterier – stå helt sentralt i fordelingen i første trinn (fra universitetsstyre til fakultet) 2. Modellen bør også anvendes videre nedover i organisasjonen (institutter, forskergrupper), men ikke nødvendigvis mekanisk 3. Modellen bør dessuten et stykke på vei legges til grunn for individuelle annuum og individuelle strategiske investeringer
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.