Den nasjonale IPR- policyen i en internasjonal kontekst Tromsø, 9. november 2009 Yngve Foss.

Presentasjon om: "Den nasjonale IPR- policyen i en internasjonal kontekst Tromsø, 9. november 2009 Yngve Foss."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den nasjonale IPR- policyen i en internasjonal kontekst Tromsø, 9. november 2009 Yngve Foss

2 Den internasjonale konteksten  Universitetene i Europa er nøkkelspillere – innen utdanning, forskning og innovasjon (kunnskapstriangelet)  Øket konkurranse – internt i Europa og globalt  Behov for spesialisering/nisje – hva er vi spesielt gode på?  Modernisering av universitetene  Kunnskapsoverføring og kunnskapsdeling avgjørende – forskningsresultater skal utnyttes til samfunnets beste  Overføringen og delingen bør finne sted på grunnlag av best practice for ”effective management of intellectual property generated through publicly funded research”

3 Commission Recommendation on the management of intellectual property in knowledge transfer activities and Code of Practice for universities and other public research organisations (2008) Utfordring: -Forskjellige regler og praksis i europeiske land – behov for bedre koordinering -Felles ’best practice’ kan bidra til mer og mer effektiv kunnskapsoverføring over landegrensene -Code of Practice – bidra til utvikling og forbedring av institusjonenes regler og praksis i tråd med best practice

4 Bakgrunn for Commission Recommendation -Behov for bedre utnyttelse av offentlig finansiert forskning til beste for samfunnet -Mer effektiv kunnskapsoverføring fra forskningsorganisasjon til næringslivet -Mål: Resultatene ut i sirkulasjon og bruk!

5 Commission Recommendation -Anbefalinger + Guidance for the implementation of the Code of Practice -To vedlegg:  1. Code of Practice for universiteter og andre ’public research organisations’: Prinsipper for håndtering av intellectual property (IP) ved kunnskapsoverføring – Annex I  2. Retningslinjer for utvikling og oppdatering av nasjonal policy og lovverk for kunnskapsoverføring (medlemsstatene er aktører) – Annex II

6 Code of Practice omfatter tre sett prinsipper  1. Prinsipper for intern IP-politikk  2. Prinsipper for en kunnskapsoverføringspolitikk  3. Prinsipper for oppdragsforskning og samfinansiert forskning

7 Prinsipper for intern IP-politikk -IP – politikken bør omfatte kunnskap i vid forstand, beskyttet eller ikke (eks):  Oppfinnelser (beskyttet ved patent)  Dataprogrammer (åndsverkloven)  Databaser (åndsverkloven) Felles rettighetspolitikk (FR): ”Alle kategorier arbeidsresultater er omfattet av disse retningslinjene”

8 Prinsipper for intern IP-politikk  Institusjonen bør:  Utvikle og offentliggjøre en intern IP-politikk  Utarbeide klare regler for tilsatte og studenter – varslingsplikt, interessekonflikter mv.  (FR: ”Det bør innføres meldeplikt for alle resultater som kan ha næringsmessig potensial.”  FR: Eget punkt om interessekonflikter)  Fremme identifisering, utnyttelse og, hvor nødvendig, beskyttelse av IP

9 Prinsipper for intern IP-politikk Institusjonen bør:  Gi insentiver til tilsatte for gjennomføring av IP-policy (eks: økonomisk godtgjørelse, telle med ved søknad på stilling)  (FR: ”Universitetene bør legge til rette for, og gi incentiver til, at de tilsatte kan delta i videreutviklingen av de resultater som universitetet har overtatt for næringsmessig utnyttelse”)  Vurdere opprettelse av IP/patent-portefølje  Bidra til at studenter og tilsatte gis opplæring/trening i IP  Utarbeide og offentliggjøre en formidlingspolitikk (publication/dissemination policy)

10 Prinsipper for en kunnskapsoverføringspolitikk For å sikre best mulig utnyttelse av offentlig finansierte forskningsresultater bør institusjonen -  Vurdere alle typer utnyttelsestrategier (lisensiering, spin-offselskaper) og samarbeidspartnere for utnyttelse (selskaper, investorer mv) og foreta valg. Inntjening er ikke primært mål  Sikre tilgang til profesjonell bistand innen kunnskapsoverføring (KT)  Utvikle og offentliggjøre en policy for lisensiering (’bruksrett til resultater’)  Utvikle og offentliggjøre en policy for etablering av spin-offselskaper

11 Prinsipper for en kunnskapsoverføringspolitikk For å sikre best mulig utnyttelse av offentlig finansierte forskningsresultater bør institusjonen:  Fastsette klare prinsipper for fordeling av eventuelle inntekter mellom institusjon, fakultet/institutt og oppfinner(e) (FR: Punktet ’Tilsattes rolle i kommersialiseringsprosessen’ med anbefaling om fordeling av nettoinntekter ved kommersialisering)  Systematisk kartlegging og oppfølging av institusjonens aktiviteter innenfor kunnskapsoverføring  Gjøre forskningsresultater mer synlige for privat sektor – dette bidrar til utnyttelse

12 Prinsipper for oppdragsforskning og samfinansiert (bidragsfinansiert) forskning  - sikre at reglene for samarbeid ivaretar de respektive parters egne målsetninger med samarbeidet– eks: videre forskning/kommersiell utnyttelse -avklaring av IP-spørsmål så tidlig som mulig (NB!) før forskningsprosjektet starter - eierskap til resultatene (’foreground’) - identifikasjon av IP som respektive parter allerede eier (’background’) - partenes tilgang til hverandres ’foreground’ og ’background’ - prinsipper for deling av inntekter Forutsigbarhet beste utgangspunkt for fruktbart samarbeid

13 Retningslinjer for utvikling og oppdatering av nasjonal policy og lovverk for kunnskapsoverføring (medlemsstatene er aktører) – Annex II  Offentlige myndigheters best practice for å fremme god håndtering av IP ved kunnskapsoverføring fra universiteter og andre offentlige forskningsorganisasjoner  Knowledge Transfer as a strategic mission of public research organisations  Policies for managing Intellectual Property  Knowledge transfer capacities and skills  Coherence in trans-national cooperation  Dissemination of knowledge : Open access, arkivering  Monitoring implementation

14 Oppfølging av rekommandasjonen  Kunnskapsdepartementet v/ Erik Øverland – nasjonalt kontaktpunkt ”Coordination of measures regarding knowledge transfer between public research organisations and the private sector, including tackling transnational issues, in liaison with similar contact points in other Member States”  Arbeidsgruppe under CREST (EUs rådgivende forskningskomité) til oppfølging av rekommandasjonen Representanter fra Norge: Erik Øverland og Yngve Foss

15 Forskningsmeldingen Det er et mål at kommersialisering fra norske universiteter og høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter minst skal være på nivå med sammenliknbare land. For å tilrettelegge for at forskningen kommer til nytte i samfunnet gjennom kommersialisering vil regjeringen:  evaluere effektene av lovendringen i arbeidstakeroppfinnelsesloven i løpet av neste stortingsperiode  vurdere behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter. Vurderingen vil skje i dialog med forskningssektoren og næringslivet.  videreføre satsingen på kommersialisering av forskningsresultater gjennom en oppfølging av FORNY-programmet  vurdere om antall kommersialiseringsaktører er optimalt.

16 Nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter  Som varslet i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, vil Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vurdere behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter. Vurderingen vil skje i dialog med forskningssektoren og næringslivet.  Sentrale hensyn i det videre arbeidet skal være at:  de offentlige aktørene har en praksis som legger til rette for mest mulig hensiktsmessig utnyttelse av rettigheter, enten det skjer i regi av institusjonen selv eller med samarbeidspartnere  fordelingen av rettigheter mellom involverte aktører på en rettferdig måte gjenspeiler partenes respektive bidrag og innsats  kontroll over og fordeling av rettigheter mellom parter skjer på en slik måte at både hensyn til a) videre forskning og publisering, b) innovasjon og kommersiell utnyttelse og c) andre samfunnshensyn blir varetatt i størst mulig grad.  det skal være så attraktivt for norske bedrifter å samarbeide med offentlig finansierte forskningsinstitusjoner at mange samarbeidsprosjekter blir igangsatt.

17 Nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter  Utforming av nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle prinsipper bør skje innenfor rammen av internasjonal best practice