Universitetet i Tromsø Hva jeg gjerne vil gjøre noe på i framtida Eller: Helseinformasjon og pasienters beslutninger 15.03.2010Torstein Låg Presentasjon.

Presentasjon om: "Universitetet i Tromsø Hva jeg gjerne vil gjøre noe på i framtida Eller: Helseinformasjon og pasienters beslutninger 15.03.2010Torstein Låg Presentasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Universitetet i Tromsø Hva jeg gjerne vil gjøre noe på i framtida Eller: Helseinformasjon og pasienters beslutninger 15.03.2010Torstein Låg Presentasjon til dagsseminar i den kognitive forskningsgruppa ved IPS, 15.03.2010

2 Hvorfor interessen? •Noe kjennskap til litteraturen på området •Personlig utilfredshet med måten helsestoff blir fremstilt på og belyst i medier •F.eks.: “Av de som nå har fått vaksinen er 11 døde” •F.eks.: Et helt Puls-program om HPV- vaksinen uten ett eneste tall 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

3 Tre tradisjoner relevant litteratur •Evidensbasert medisin •Opprinnelig fokus på behandleren som beslutningstaker •Mangelen på kvalitetssikret informasjon er største hinder for gode beslutninger •Botemiddel: Tilrettelegging for og trening i innhenting, evaluering og bruk av slik informasjon 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

4 Tre tradisjoner relevant litteratur •“Medical Decision Making” (mye inspirert av Heuristics & Biases-tradisjonen i bedømmingspsykologi) •Mer nøytral mht hvem beslutningstakeren er •Største hinder for god beslutning er selve bedømmelsen av tilgjengelig evidens og påfølgende valg mellom alternativer •Botemiddel: Hjelpe beslutningstakeren til å unngå feilbedømminger som skyldes kognitive begrensninger og vår tendens til å ta mentale snarveier 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

5 Tre tradisjoner relevant litteratur •“Shared decision making” •Pasienten er i fokus som beslutningstaker •Største hinder for god beslutning er mulig passivitet og manglende deltakelse i viktige beslutninger som angår egen helse •Botemiddel: Felles beslutningsprosess mellom pasient og behandler + såkalte “decision aids”, dvs. brosjyrer, videoer, nettsider 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

6 Hva vet jeg om statusen på feltet? •Ikke nok, dessverre… •Men jeg aner: •I MDM-tradisjonen: Relativt tydelige/enkle/ korte vignetter/problemer gis i oppgave til informantene •I MDM-tradisjonen: Fokus på sannsynlighetsbedømming, mindre på tilbøyelighet til å velge ulike alternativer •I “Shared DM”-tradisjonen: Fokus på opplevd beslutningskvalitet, mindre på systematisk sammenheng mellom informasjonstype/-format og sannsynlighetsbedømming og utfall av beslutninger 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

7 Andre grunner til å se på dette •Både profesjonelle organisasjoner og nasjonale helsemyndigheter (f.eks. US Preventive Services Task Force og National Health Service (GBR)) konkluderer i noen tilfeller (PSA-screening) med at det er myndighetenes ansvar å skaffe allmennheten informasjonsmateriell, hvoretter pasienten selv skal veie fordeler og ulemper. •I rapport om brystkreftscreening for aldersgruppen 40-49 år fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: “I Norge ligger det vel til rette for å bidra med slik informasjon, og med forskning om hvorvidt informasjonen oppleves som nyttig av kvinner som selv ønsker å være med å treffe beslutninger om screening.” (s. 22) 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

8 Prosjektforslag - Overordnet •Forankret i evidensbasert medisin (realistiske tall i vignetter og oppgaver) •Manipulasjoner tar utgangspunkt i reelle “decision aids” •Måler ikke bare oppfatning/bedømming av sannsynlighet/risiko, men også tilbøyelighet til å velge ulike alternativer, samt opplevelsen av kvalitet i beslutningsprosessen og tilfredshet med valg •Måle “statistical literacy” fordi funn tyder på at dette interagerer med effekten av informasjonsformat-manipulasjoner 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg

9 Prosjektforslag – Litt mer konkret •Utvikle og validere et norsk mål på helsestatistikkompetanse (basert på tilløp til slike i den internasjonale litteraturen) •Virkningen av ulik fremstilling av fordeler og ulemper på ønske om å delta i mammografiprogrammet (naturlige frekvenser versus relativ risikoreduksjon), opplevd kvalitet på eget grunnlag for å ta slik beslutning. Interaksjon med helsestatistikkompetanse? •Virkningen av tilgjengelighet av tall versus ikke tall i fremstillingen av informasjon om f.eks. PSA-screening. •Gjennomgang av tilgjengelige norske “decision aids” med tanke på helseinformasjonens gjennomsiktighet 15.03.2010Universitetet i TromsøTorstein Låg