Finansieringssystemet

Presentasjon om: "Finansieringssystemet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansieringssystemet
for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006

2 Finansieringssystemet
Innføring av nytt finansieringssystem Finansieringssystemets mål og prinsipper Hovedelementer Utfordringer Videreutvikling

3 Innføring av nytt finansieringssystem
Innført i 2002 for statlige institusjoner Innført i 2003 for private institusjoner Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert Undervisning – ca. 25 pst Forskning – ca. 15 pst

4 Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren
Støtte opp under målene for sektoren Kvalitetsreformen, UH-loven Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger Økt undervisningskvalitet Studentene skal lykkes – flere studiepoeng Økt internasjonalisering Økt forskningskvalitet Gode forskningsresultater gir økt finansiering Økt volum og bedre kvalitet

5 Noen hovedprinsipper Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver - Få indikatorer - Grovmasket – fanger ikke opp alt - Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent

6 Myte I Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi.

7 Basiskomponenten Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid Stabil og langsiktig finansiering

8 Undervisningskomponenten
Åpen ramme Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner Utvekslingsstudenter uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden 60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen

9 Kostnadskategorier i undervisningskomponenten
Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier

10 Kostnadskategorier i undervisningskomponenten
Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60-studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – 2005. Eksempel: Stykkpris for A = kr - 2004: studiepoengsenheter - 2005: studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr

11 Myte II Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt.

12 Forskningskomponenten
Strategisk del særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m.m. Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: Fast ramme Fordeles basert på fire vektede indikatorer Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater

13 Elementene i RBO Fire indikatorer i RBO Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i 2007 - Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent

14 Indikator, vekt og sats i RBO
Satser (i kroner) Doktorgradskandidater 0,3 pr. doktorgrads-kandidat EU-midler 0,2 1 620 pr. kr i EU-midler NFR-midler 140 pr. kr i NFR-midler Publiseringspoeng pr. publiseringspoeng

15 Publiseringspoeng i RBO
Vitenskaplige publikasjoner Vekting nivå 1 Vekting nivå 2 Uttelling nivå 1 (i kroner) Uttelling nivå 2 Artikler i vitenskaplige tidsskrift 1 3 40 030 Artikler i antologier 0,7 28 021 Monografier 5 8

16 Videreutvikling av finansieringssystemet
Undervisningskomponenten Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier Formidlingskomponent Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring Kunstnerisk utviklingsarbeid Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet