Vi utlendinger og de norske Sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Innhold Innledning Teori Metode Empiri og refleksjon Avslutning Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Bakgrunn for valg av tema Egne erfaringer - Hva skjer i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen? Signaler fra lærere om ”gjengdannelser” og elever som faller utenfor Signaler fra elever og foreldre Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Problemstilling Hvordan fungerer ungdomsskolen som sosialiseringsarena for minoritetselever, og hvilken betydning har elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn for sosialiseringen? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Problemstillingens underpunkter Hvilke relasjoner har elevene til jevnaldergruppa, og hvilken betydning får det sosiale samspillet med medelever for integreringen? Hvordan opplever elevene anerkjennelse fra lærere og medelever for sin kulturelle og religiøse bakgrunn? Er det fellesskap eller konflikt mellom hjemmenes og skolens verdier og interesser, og hvordan opplever elevene og rektor ved skolen samarbeidet mellom hjem og skole? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Begrensninger Sosialiseringen i skolen består av to komponenter det faglige og sosiale – jeg vektlegger den sosiale komponenten Utvalget: En skole Elevgruppe fra samme barneskole Kun minoritetselever Rektor Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Begrepspresisering Minoritetselev Kultur Integrering Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Teoridelen Sosialiseringsbegrepet Primær- sekundærsosialisering Kulturell- sosial- og økonomisk kapital Habitus Identitet og sosialisering i ungdomsalderen Språkets betydning Jevnaldrendes betydning Familiens betydning Sosialisering i ungdomsskolen Samarbeid skole - hjem Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen SITAT: For i sannhet at kunde hjælpe en anden maa jeg kunne forstaa mer end ham – men dog først og fremst forstaa det han forstaar. Søren Kierkegaard Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Metodekapitlet Vitenskapsteori Informantene Innsamling av data Forholdet til informantene Etiske hensyn Analyseprosessen Validitet, reliabilitet og overføringsverdi Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Sitat: De fleste barn kan ikke fordra å skille seg ut. De vil kle seg, snakke, oppføre seg og være akkurat som alle andre … Det er en beskyttelsesfarge for å føle seg trygge. John Steinbeck: Øst for Eden Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Kapital og tilhørighet Økonomisk, sosial og kulturell kapital Pappa har ikke jobb 50% begge foreldrene arbeidsledige Jeg vil ikke bytte skole Seks av femten familier har eget hus Det er noe forskjell også – på guttene og jentene Kulturforskjeller/generasjonsmotsetninger Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Kapital og tilhørighet forts. Språklig tilhørighet Når jeg er på ferie i Kosovo kan de høre at jeg er fra utlandet liksom Jeg snakker kurdisk med de andre kurdiske hvis ingen norske hører Flaut – eget språk stygt – maktmiddel Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Kapital og tilhørighet forts. Etnisk tilhørighet Når jeg er hjemme er jeg mer albansk, og når jeg er på skolen er jeg mer norsk Foreldrene mine vet jo at jeg er albansk Jeg føler meg mest hjemme her Femten informanter oppgir at Norge er hjemlandet, men bare tre opplever seg selv som ”mest norsk”. Halvparten opplever seg like mye norske som foreldrenes etnisitet Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Kapital og tilhørighet forts. Religiøs tilhørighet Hvorfor er det så farlig for muslimer å spise gris? Forsvare tradisjoner/forklare trosspørsmål De norske tror det er veldig forskjellig Opplever ikke selv store forskjeller To ytterpunkter; fundamentalisme eller fornekting Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Kapital og tilhørighet OPPSUMMERING Svakere økonomisk, sosial og kulturell kapital Primærsosialiseringen sterkere forankret enn sekundærsosialiseringen ”Vi og de andre” Plural integrert identitet (Østberg 2003) problemer skapes av omgivelsene Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Relasjoner til jevnaldrende Vennerelasjoner i skolen I friminuttene går jeg bare rundt og snakker med venner Halvparten kan ikke navngi venner Lærer’n kan jo ikke tvinge noen til å samarbeide med meg hvis de ikke vil Jeg kan snakke med Ardita om alt Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Relasjoner til jevnaldrende forts. Vennerelasjoner i fritiden Gutter: Vi gjør masse rart – spiller fotball – innimellom er vi hjemme hos hverandre også Jenter: Også har vi det travelt – lekser og tentamen og sånn Hvordan klassekamerater tenker på dem Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Relasjoner til jevnaldrende OPPSUMMERING Mange ønsker seg en bestevenn Noen ønsker norske venner, men de vet ikke hvordan de skal få det Ulike habitusformer skaper usikkerhet hos både majoritet og minoritet Informantene opplever at spesielt jentene har det strengere hjemme Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Aktelse eller ringeakt Etnisk diskriminering fra jevnaldrende Jeg tror de andre godtar meg, men jeg kan jo ikke vite det Jævla neger fløtt deg! Det er mange på skolen som ikke liker utlendinger. De kødder med de som går med slør Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Aktelse og ringeakt forts. Etnisk diskriminering forts. Noen mener det – at de som kommer fra et annet land er mindre verdt liksom Dersom noen gjør noe dumt går det rykter på skolen og sånn Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Aktelse og ringeakt forts. Lærerens rolle i sosialiseringsprosessen Lærerne hadde tenkt at jeg var mer norsk hvis de hadde kjent meg godt Lærerne behandler meg bra Hvis lærer’n hadde spurt meg om Kosovo, så kunne jeg vist fram det jeg kan Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Aktelse og ringeakt Lærerens rolle … forts. Lærer’n fortalte klassen hva som er feil i islam Lærer’n må respektere meg for den jeg er Men jeg tror ikke lærerne tar det på skikkelig alvor Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Aktelse og ringeakt OPPSUMMERING Manglende anerkjennelse fra medelever og lærere kan skade identiteten Underkommunisering av språk, kultur og religion i skolen Dersom rasismen i skolen ikke identifiseres vil rommet for dens praksis være økende (Pihl 2000) Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Verdier, interesser og samarbeid mellom hjem og skole Rektors inntrykk av skole- hjemsamarbeidet Underkommunisering Manglende rutiner De er interesserte, men vi klarer ikke å nå dem Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Verdier, interesser … forts. Informantenes opplevelse av samarbeidet mellom hjem og skole Barneskolen: Det var mange møter så foreldrene ble kjent med hverandre Ungdomsskolen: Mamma kjenner ikke så mange – bare utlendinger Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Verdier, interesser … OPPSUMMERING Verdikonflikt og interessefellesskap – desosialisert sosialiseringsforløp Samarbeidsrelasjonene bærer preg av mangelteori Manglende rutiner Skolen ønsker ”å gjøre noe” Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Avslutning Problemstillingen: Hvordan fungerer ungdomsskolen som sosialiseringsarena for minoritetselever, og hvilken betydning har elvenes kulturelle og religiøse bakgrunn for sosialiseringen? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Avslutning forts. Verdien av å ha en venn og venners betydning for integreringsprosessen Savner bestevenn, vil ha norske venner Ulike innlemmingsstrategier (segregering og assimilering) Ingen integrerende sosialisering finner sted Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Avslutning forts. Mangel på anerkjennelse fra medelever og lærere Rasistiske utsagn – som provokasjon eller som sjargong Manglende handling fra lærerne forsterker problemet Manglende anerkjennelse? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen Avslutning forts. Skole- hjemsamarbeid Lærernes kunnskap om elevene kommer fra sekundære kilder Verdimessige forskjeller, men mye av oppdragelsen er det enighet om Mulighet for at skole og hjem i samarbeid, gjennom dialog, kan skape en felles verdiplattform - ”Den gylne regel” Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

De er et av de unntakelsesmennesker som kan skjelne mellom iakttakelse og forutfattet mening. De ser det som er, men folk flest bare ser det de venter å se. John Steinbeck: Øst for Eden