Praksislærermøte GLSM-praksis
Møtets gang Informasjon om: Oversikt over praksisgrupper GLSM Innhold og organisering av praksis i uke 38 Oversikt over praksisgrupper Informasjon om vurderingsrapport Møte med studentene kl. 14.30
Hva er GLSM? Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Startet høsten 2004 Gjennomføres for siste gang Målet med faget er å sikre at alle allmennlærerstudenter skal få likt grunnlag i forhold til den grunnleggende opplæringen. I emnebeskrivelsen står det at studentene skal ”styrke sitt faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring…” Etter innføring av Kunnskapsløftet er det jo også fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag.
Tre målområder Arbeid med begreper og ordforråd Arbeid med lesing, skriving og matematikk i og på tvers av fag Organisering og samarbeid
Emner i norskdelen Hvordan lærer barn tegn og tegnsystemer? ABC-verk (bruk og vurdering) Eventyr og bildebøker Begrepsutvikling/ norsk som 2. språk Lesestrategier Leseutviklingsfaser Skriveutviklingsfaser Leseopplæringsmetoder Barns bruk av bilder og tegninger i tekstutforming Bruk og vurdering av digitale læringsressurser IKT i lese- og skriveopplæringen
Emner i matematikkdelen Arbeidsmåter, matematisk kompetanse og Kunnskapsløftet med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Tallbegrepet Matematikkverksted med tallaktiviteter Problemløsing Målinger Geometrien i begynneropplæringen Matematikkverksted med geometriaktiviteter Språk og matematikk Regnefortelling De fire regneartene
GLSM-praksisen Uke 38 Praksis i 1. eller 2. klasse Studenter som har ordinær praksis i ungdomsskolen, vil bli flyttet til en barneskole denne uken.
Praksisgruppene i GLSM-praksis i uke 38 Ordinære praksisskoler med praksis i 1. eller 2. trinn: Folkvang (2. trinn) , Bergenhus (2. trinn) Ordinære praksisskoler i 2AU som flytter studentgruppen til 1. og/eller 2. trinn: Folkvang (1. trinn), Berg (1. trinn), Varteig, Kurland (2. trinn), Hannestad (1. trinn), Alvimhaugen, Kjølberg (2 grupper på 2. trinn) Barneskoler som ”tar over” studenter som skal ha hovedpraksis på ungdomsskoler: Strupe u Øberg 1. trinn Kruseløkka Ekholt 2. trinn Tindlund u Gimle 1. trinn Kråkerøy u Rød 2. trinn Gressvik Trosvik 2. trinn Borge Spetalen 2. trinn
Forventninger til praksis Vi ønsker at studentene skal: være aktive, deltakende, observerende, nysgjerrige og utforskende i GLSM-praksisen samle erfaringer fra 1. og 2. trinn som kan komme til nytte videre i GLSM-opplæringen forsøke å sette konkrete ord på det de opplever i praksis sammen med medstudenter og øvingslæreren Vi ønsker at øvingslærerne bør hvis mulig: drøfte, vurdere, forklare og samtale om de ulike undervisningssituasjonene synliggjøre hvordan læring hos elevene også foregår i de mer hverdagslige aktivitetene på skolen bidra med tanker/ideer ifht arbeidskravet Hva er aktuelt å skrive om ifht det som skjer i klassen den aktuelle praksisuka? samtale med studentene om det ABC-verket som brukes ifht den aktuelle elevgruppa (benyttes i GLSM-undervisning)
Arbeidskrav Knyttet til GLSM-praksisen Før praksis leveres en problemstilling som skal godkjennes (frist 9.sep.) Etter praksis skrives en individuell rapport (frist 11. okt.)
Eksempler på emner til rapportskriving i lese – og skrivedelen Begrepsinnlæring Tospråklighet Tegning i begynneropplæringen Bokstavinnlæring Skriveutvikling Leseutvikling Lesestrategier Leseopplæringsmetoder Bruk av IKT i klasserommet/digitale læringsressurser
Eksempler på emner til rapportskriving i matematikkdelen Om elevers tallforståelse Vektlegging av begreper i matematikk Begynnende addisjon og subtraksjon Differensiering i matematikk Læring av tallsymboler Praktiske arbeidsmetoder Bruk av ulike arbeidsmåter
Foreløpige problemstillinger i norsk Hvilke metoder brukes i forbindelse med leseopplæringen? Hvilke arbeidsmetoder benytter læreren i skriveopplæringen? Hvordan brukes lek som pedagogisk måte for å lære bokstavene i 1.klasse? (2) Hvordan foregår innlæringen av bokstaver? (5) I hvor stor grad benytter læreren seg av lek, spill eller tegning i norskundervisningen, og hvordan påvirker dette elevene i 2. klasse? Hvordan tilrettelegges norskundervisningen for tospråklige elever i 1.klasse?
Foreløpige problemstillinger i matematikk Hvordan legger læreren opp undervisningen for å lette overgangen mellom den uformelle og den formelle matematikken? (2) Hvilke arbeidsmåter benytter læreren seg ved innlæringen av tall(-forståelse)? (6) Hvilke arbeidsmåter blir benyttet i innlæringen av matematikk? (4) Hvilke læringsstrategier blir brukt i 2. klasse ved innlæringen av matematikk? Hvordan gjennomføres tilpasset opplæring i matematikk? (5) Hvordan bruker elevene forskjellige arbeidsmåter i matematikkopplæringen for å nå fram til alle elevene? Hvordan blir matematikkundervisningen i 2. klasse tilpasset marginalelevene?
Fortsetter… Hvordan blir sang, lek og tegning brukt i undervisningen i matematikk? (6) Hvordan blir lek eller spill brukt i undervisningen i 2.klasse? På hvilken måte får elevene i 2.klasse tilpasset undervisningen ved bruk av matematikkverksted? (2) Hvordan foregår den begynnende matematikkopplæringen i 1.klasse? På hvilken måte bruker læreren konkreter til å lære elevene om addisjon og subtraksjon? (3) Hvordan formidler læreren subtraksjon og addisjon i undervisningen? (2) Hvilke praktiske arbeidsmetoder brukes i 2.klasse for å fremme elevenes tallforståelse? (2)
Felles problemstilling Hvordan blir lek benyttet i undervisningen? (2)
Eksempler på metoder Undersøkelse Observasjon Intervju Samtale (formell/uformell) Undervisning Test/kartlegging
Hjemmesiden til 2 AU http://www.fag.hiof.no/lu/au/09halm/index.htm På hjemmesiden til 2AU er GLSM oppdatert
Vurderings- rapporten for praksis-gruppa Grupperapporten sendes på e-post til: praksis-au@hiof.no (sendes innen uke 40) Merk e-posten: Skolens navn + GLSM
1. klasse i Malawi 1. klasse i Kosova 1.klasse i Norge GLSM i praksis