KUNNSKAPSLØFTET LK-06 Læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring

Hva er en læreplan? En læreplan har synspunkter på alle kategoriene i relasjonsmodellen

5 læreplan-nivåer (Goodlad) Læreplananalyse Ideenes læreplan Meningsutveksling – ulike interesser Politiske / religiøse grupperinger - verdisyn Ulike pedagogiske grunnsyn Strømninger i et samfunn Maktkamp - hvem bestemmer hva som er verdt å vite? Debatter om skole, utdanning, undervisning og fag

2 Den formelle læreplan Den vedtatte læreplan. LK-06 Rammen for skolens og lærernes virksomhet Ofte det vi kan enes om i et demokratisk samfunn Pedagogisk plattform Bærer ofte preg av vage formuleringer Overordna begreper

3 Den oppfattede læreplan Ulike fortolkninger av teksten i læreplanen. Refleksjon over hva som gjør at jeg oppfatter det jeg oppfatter. Pedagogisk grunnsyn / verdisyn Personalgruppas ståsted Hva legger vi i de begrepene som brukes i planen? I hvor stor grad føler vi oss bundet til planens innhold? Grunnlaget for planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen

4 Den iverksatte læreplan Det som faktisk blir gjennomført i arbeid med barna Avhengig av ulike rammefaktorer og pedagogiske forutsetninger. Kunnskaper og ferdigheter hos personalet. Barns medvirkning. Barns kunnskaper og ferdigheter.

5 Den erfarte læreplanen Elevenes utbytte og erfaringer Elevenes læring og sosialisering Personalets utbytte og refleksjoner Pedagogisk dokumentasjon. Hva forteller barn, hva gjenspeiler seg i deres handlinger? Krever vurdering

Kunnskapsløftet Fra høsten 2006 Første gang i norsk skolehistorie at det utvikles nye læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring samtidig

Skolens planhierarki

Kunnskapsløftet Viktigste endringer: Styrking av grunnleggende ferdigheter Lese- og skriveopplæring vektlegges fra 1. årstrinn Ny fag og timefordeling Ny struktur i grunnopplæringen Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes kompetanse Lokal valgfrihet – arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

INNHOLDET I K-06 Generell del Prinsipper for opplæringen Fag- og timefordeling Læreplaner for fag

GENERELL DEL Beskriver målet og grunnlaget for skolens arbeid Utdyper verdigrunnlaget og menneskesyn i planen, og angir overordnede mål for opplæringen Det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for opplæringen Videreføres fra tidligere læreplanverk.

Kunnskapsløftet MÅL Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet (mestre utfordringer sammen med andre) Gjøre eleven i stand til å ta hånd om seg selv og sitt liv

Gi eleven overskudd og vilje til å støtte andre Kunnskapsløftet MÅL Gi eleven overskudd og vilje til å støtte andre Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner (tilpasset opplæring) Elevegenskaper: ”De 7 mennesketypene”

Det meningssøkende menneske Utdanning og oppdragelse skal ha forankring i vår felles kulturarv (kristne og humanistiske verdier) Stikkord: Likeverd, ansvar for egne handlinger, toleranse og verdighet

Det skapende menneske Gi elevene mot til å gå løs på livet, og gi dem et ønske om å bruke og utvikle det de lærer Ivareta dette gjennom dyrking av kreative evner, kritisk tenkning og søkende holdning Barns nysgjerrighet er en naturkraft, og det fremste mål for utdanning er utvikling

Det arbeidende menneske Forberedelse til arbeidslivet / Innsyn i arbeidslivet Kunnskap og ferdigheter Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer Læring som lagarbeid - Medmenneskelig innsikt og omsorg Tilpasset opplæring

Det allmenndannede menneske En forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og evne til relasjonsetablering God allmenndannelse vil lette samarbeidet mellom mennesker, og gjøre det rikt og spennende å leve sammen Å kunne møte livet: Praktisk, sosialt og personlig Bidra til nasjonal identitet og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i språk, tradisjon og lærdom

Det samarbeidende menneske Elevenes ansvar og plikter for læringsmiljøet / arbeidsfellesskapet Mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem Øvelse i prosjektarbeid Foreldrene som viktige samarbeidparter ”For læringsmiljøet favner også foreldrene”

Det miljøbevisste menneske Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse og hevet deres velferd i store deler av verden – men har også forsterket ulikheter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen Derfor må opplæringen gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneske og natur Elevene må lære å se ting i sammenheng og få en tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de globale problemene Glade i naturen, bevisst på interessekonflikter, handle ansvarsbevisst

Det integrerte menneske Å finne balansen i opplæringen – Opplæringens motstridende formål ( 17 stk) eks. ”å gi rom for barns kultur og unges stil – og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden Bidra til karakterdannelse – ta hånd om eget liv, forpliktelser overfor samfunnet og omsorg for livsmiljøet ”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realiser seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.”

Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten: Skolens grunnleggende forpliktelser (11 punkter) Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Lærerens kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet

LÆREPLANER FOR FAG Formålet med faget Hovedområder Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering i faget

Formålet med faget Beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og samfunnet Å ivareta overordnede målsettinger for opplæringen (opplæringsloven, læreplanens generelle del og læringsplakaten) gjennom den opplæringen som tilegnes i det bestemte faget

Hovedområder (de sentrale innholdskomponentene i faget) Alle fag er inndelt i hovedområder. Hovedområdene er forskjellige for de forskjellige fagene. Eksempel fra ”norsk”: Muntlige tekster Skriftelige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

FAG- OG TIMEFORDELING Hvert fag har oppgitt hvor mange timer elevene skal ha i løpet av barnetrinnet, i løpet av ungdomstrinnet og i løpet av ulike utdanningsprogram/år i videregående skole Eksempel matematikk Barnetrinnet: 812 timer Ungdomstrinnet: 313 timer

FAG- OG TIMEFORDELING Timene fordeles på barnetrinn (10 fag) og ungdomstrinn (13 fag) Skolene er friere til å flytte timer mellom de ulike trinnene (må fordeles slik at det stemmer med totalen) Timetallet i faget er oppgitt i 60 min. enheter Skolen kan organisere lengden av leksjonene som de ønsker. (Fag i bolk) Navnendringer i fag

FAG- OG TIMEFORDELING Økt timetall på barnetrinnet i fagene, norsk, matematikk, engelsk og naturfag Økt timetall i kroppsøving (143 t.) Overføres fra timer til frie aktiviteter Tilvalgsfag på u-trinnet er blitt erstattet med fagene Utdanningsvalg og Fremmedspråk ( i tillegg til engelsk) / Språklig fordypning (norsk, samisk eller engelsk). Kompetansemål etter 2. 4. 7. og 10 trinn

FAG- OG TIMEFORDELING Skolene kan omdisponere inntil 25% av timene som er fastsatt i det enkelte fag (ta timer fra et fag til et annet fag) For å øke muligheten for tilpasset opplæring for den enkelte elev. For at eleven skal nå sine mål Må skje i samarbeid med hjemmet og krever foresattes samtykke

Grunnleggende ferdigheter (forutsetninger for utbytte av opplæringen) Felles for alle fag: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Kompetansemål (integrering av de 5 grunnleggende ferdighetene) Konkrete mål som elevene skal oppnå etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen, og etter ulike utdanningsprogram/år i videregående skole Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene Tilpasset opplæring for å stimulere hver elev til høyest mulig grad av måloppnåelse (§1-2 oppl.l.)

Eksempler på kompetansemål I norsk etter 2. trinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlige tekster: Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster : Lese store og små trykte bokstaver Sammensatte tekster : Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Språk og kultur: Snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

VURDERING Hva skal vurderes? Kompetansemålene slik de er formulert i læreplanen, er grunnlaget for vurdering i fagene. Oppnådd kompetanse forteller hva elevene mestrer. Alle elever har krav på å få vite hva egen kompetanse består i.

Hvorfor vurdering? Vurdering skal fremme læring og utvikling hos elevene og styrke motivasjonen for videre læring Vurderingen skal dokumentere elevenes kompetanse underveis og til slutt i skoleløpet Ulike vurderingsformer skal bidra til at elevene får et godt og tilpasset opplæringstilbud Elevene skal få vite hvorfor de vurderes, de må vite når de vurderes, hva de skal vurderes i og hvilke vurderingsformer som brukes

Underveisvurdering Elevene vurderes underveis for at skolen skal kunne gi tilpasset opplæring og eventuelt forbedre opplæringen i forhold til elevenes behov. Slik vurdering skal motivere eleven til videre innsats og være en hjelp til å korrigere kursen i eget læringsarbeid om nødvendig. Underveisvurderingen kan gis både med og uten karakter.

Sluttvurdering Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere elevenes kompetanse etter endt opplæring. Sluttvurderingen kommer til uttrykk i standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. (Kun på ungdomstrinnet)