Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre! Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid med ”utlendinger”. Ingen fasit! Hvordan forholder vi oss til vanskelige problem i en komplisert og praktisk hverdag? En måte er å reflektere over oppgavene sammen! Mange av våre tradisjonelle teorier hviler på et naturvitenskaplig tenkning. Vi er vant til at problemet har en årsak - og at det finnes en løsning og når denne er funnet er det en måte å gjøre den på, og da vet vi hva som vil skje etterpå. Er det mulig innenfor barnevernpedagogutdanningen å fokusere møtet med mennesket og dets omgivelser? Presentasjon av meg selv Sosialarbeider i Oslo og omegn fra 1970 til 1993 med unntak av 3 år opphold i Nepal og Bangladesh Funksjonshemmede og minoriteter Lærer siden 1993 Ped - Migped Antropologi Sosped Institusjonsfaglig forum, FO, Grupper av lærere, Studenter i praksis og prosjekt Anders 2003

Fra kategori til stereotypi Hvorfor kan ikke innvandrere forstå at de skader sine egne når de begår kriminelle handlinger? Innvandrere representerer et stort mangfold. Det at gruppetilhørighet mellom så forskjellige kulturelle, språklige, etniske, utanningsmessige, yrkesmessige, klassemessige, politiske og religiøse bakgrunner skulle være sterkere seg imellom enn mellom norske og en innvandrer er meningsløst. Innvandrere Asylsøkere Flyktninger Gjestearbeidere Fremmedarbeidere Fjernkulturelle Fremmedkulturelle Flerspråklige Fremmedspråklige

HVOR KASTES LYS OG HVOR KASTER VI LYS? BARNEVERNETS HVEM – HVA – HVOR OG HVORDAN Kan vi anvende skjønn på nye måter? Kan vi finne nye fora for kontakt? Hvilke nye tjenester kan være tjenelige? Bør hjelperollen endres? Hva skjer av metodeutvikling? Refleksjon over egen rolle – hjelperolle – systemet – nettverket – viser vi respekt for familiene og familienes nettverk og muligheter til å finne løsninger i sine nettverk?

FRA GAMMELT TIL NYTT En Maoriforfatter skrev : ”Ka pu te ruha, ka hao te rangatathi” Når det gamle nettet kommer krypende på land, kaster du det nye i sjøen. Nye tider krever forandringer i nettenes struktur og form, ja til og med nye arenaer. Når vi studerer de gamle nettene kan det hende at vi lærer mer om dem enn vi egentlig ønsker. Hvis vi ønsker nett som virker, må vi først og fremst ha i mente hvordan det skal virke. Klynger vi oss til de gamle som ikke virker, kan det hende de verker mer enn de virker. Hva vi må lære av fortiden, er at vi må ha mot til å lage nye nett og la dem virke på nye områder.

Utlendinger (Nasjonalstaten er en relativt ny oppfinnelse) Mer enn 100 forskjellige nasjonaliteter og et ukjent antall etniske grupper og språk er representert (De fleste land er etnisk, språklig og kulturelt pluralistiske.) ”Utlendinger” utgjør ca 6,6 % av befolkningen og ca. halvparten av dem er europeere. SSB betrakter alle som er født av to utenlandske foreldre som utlendinger. I Oslo nærmer vi oss 20 % utlendinger ut fra en slik statistisk definisjon. Mange er født og oppvokst i Norge og enda flere er norske statsborgere. Statistiske begrep Statistikk er løgn Eksempel kriminalitet blant Utlendinger

Alders og kjønnsfordeling Overrepresentasjon av menn i aldersgruppen 20 - 50 år.

Sysselsetting 4 ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere fra Øst-Europa og den tredje verden som fra den ”norske” befolkningen

ETNISKE MINORITETER Urbefolkninger: SAMER Nomader: SIGØYNERE (INDISKE) TATERE (ER IKKE EGENTLIG EN ETNISK GRUPPE) HVOR MANGE SAMER ER DET I NORGE (CA 35 000 ETTERSOM HVORDAN DU REGNER Flere samer i Oslo enn i Finnmark HiO avd ØKS Barnevernlinja 2002

TIDLIGE MIGRANTER ARBEIDSSØKENDE (OG DERES FAMILIER) KVENER SKANDINAVER EUROPEISKE HÅNDTVERKERE OG HANDELSFOLK ASYLSØKERE (FLYKTNINGER OG DERES FAMILIER) FLYKTNINGER SOM FLYKTET PÅ GRUNN AV RELIGIONS-FORFØLGELSE

NYERE MIGRANTER ARBERIDSSØKENDE: ASYLSØKERE: SKANDINAVER BRITER SENTRALEUROPEERE AMERIKANERE PAKISTANERE INDERE FILIPINERE TAILENDERE ASYLSØKERE: ØSTEUROPEERE VIETNAMESERE SYDAMERIKANERE AFRIKANERE PALESTINERE IRANERE IRAKERE TAMILER EKSJUGOSLAVERE

Alle tall fra 1.1. 2001 UTLENDINGER 6,6% av 4,5mill EUROPA OG NORDAMERIKA ca 50% (I-LAND) AFRIKA, ASIA, SØR- OG MELLOM AMERIKA ca 50% (U-LAND) SOM UTENLANDSKE REGNES BARN AV TO UTENLANDSKE FORELDRE. Vietnamesere er flest menn og de har problemer med å finne livsledsagere her. (høyde?) Grupper 18 - 50 er overrepresentert. Det er de unge og sterke som flykter 21 % i alder 0 - 15 KRIMINALSTATESTIKK viser overrepresentasjon av voldsbruk blandt utlendinger. men da er alle som er på turistvisum medregnet.

Innvandrerbefolkning etter geografisk bakgrunn Europa (-Norge) 145 998 49% Afrika 29 567 10% Asia 101 600 34% Nord- og mellomamerika 10 119 3% Søramerika 9 547 3% Oseania 899 0,3% TOTALT 297 731 99,3% Flyttet ut i 2000 26 845 Flyttet inn 2000 36 542

Innvandringsbakgrunn i skolen 1997-98 Hele landet 6% I Oslo 27% Alle skoler i Oslo har elever med innvandringsbakgrunn definert som to foreldre født i annet land. % varierer fra 1 til 92. Av 116 skoler har 13 mer enn 50 %

INNVANDRINGSSTOPP FRA 1974 KRITERIER FOR Å KOMME TIL NORGE: Nordiske borgere EØS-området (Shengen) Fagfolk som Norge trenger Flyktninger, de som får opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere Gjenforening av nære slektninger (mindreårige barn, foreldre til mindreårige, mindreårige søsken, enslige foreldre).

FLYKTNINGEPOLITIKK KRITERIER FOR Å BLI GODKJENT SOM FLYKTNING I NORGE: Kvoteflyktninger fra høykommisæren. Flyktningestatus får den som befinner seg utenfor det land han/hun er borger i ut fra velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell gruppe eller på grunn av politisk oppfatning og som er ute av stand til eller på grunn av slik frykt er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse.

ASYLSØKERE EN SOM MØTER OPP VED NORSK GRENSE OG SØKER ASYL: Avvisning eller: Ja betyr flyktningestatus Nei betyr utvising eller opphold på humanitært grunnlag Flyktninger Asylsøkere Overføringsflyktninger Familiegjenforening Opphold på humanitært grunnlag

Asylsøkere og flyktninger Få flyktninger kommer til Norge 2001=5000 søkere Asylmottak (Måneder til år) Mange har traumatiske opplevelser i hjemland, under flukt, i flyktningeleire og etter ankomst til Norge Lang ventetid for plassering i kommuner Ofte små eller ingen nettverk her og brudd til gammelt nettverk ca 80 000 i 2000 eller 1,8%. Ca 64% av dem har bodd her mer enn 10år.

Noen aktuelle grupper Forlatte enslige forsørgere med annen kulturell bakgrunn Analfabetisme Fattigdom Manglende akkulturasjon Barnerikdom Kultur eller klasse? Unge flyktninger Enslige mindreårige er prioriterte flyktninger Generasjonskonflikt og migrasjonsprosesser

MIGRASJONENS FASER Forberedende fase Migrasjonsakten Etableringsfasen Overkompenseringsfasen Dekompenseringsfasen (også kalt depresjonsfasen) Transgenerasjonsfenomenet Forberedende fase Veier for og mot, tar valg, reiser penger planlegger osv. Migrasjonsakten Etableringsfasen Overkompenseringsfasen Endelig trygg Dekompenseringsfasen Ikke alt er så bra som man forestilt seg. Tap av sosiale/familiære nettverk, jobb, rasisme mv = skuffelser og depresjon Transgenerasjonsfenomenet Forherligelse av hjemlandet og hjelmlandets kultur. Leo Eitinger

"FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT? PUSH FRA HJEMLAND: krig, eksekusjon, tortur drap, fengsel, voldtekt, forfølgelse, trakassering, overvåking, sensur, utdannings- og yrkesforbud, arbeidsledighet, sult, fattigdom, sykdom, nød og personlige problemer PULL TIL UTLAND (NORGE) fred, sikkerhet, trygghet, frihet, rettssikkerhet, demokrati, skolegang, utdanning, arbeid, mat, velferd, rikdom, medisinsk hjelp, kjærlighet, ekteskap, familie, eventyrlyst

"FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT? PULLFAKTORER TIL HJEMLANDET: kjærlighet til hjemsted, slekt, venner, sosialt miljø, fortrolig verden, mestring av dagligliv, språk, yrke, jobb, aksept fra omgivelsene, trygghet ............. PUSHFAKTORER FRA UTLANDET (NORGE): hjemlengsel, savn av slekt, savn av venner, sosial isolasjon, fremmed verden, diskvalifisering, fremmedfrykt, arbeidsledighet, mobbing, rasisme, utrygghet ............. Vand

Våre reaksjoner på interesse- og verdikonflikter Tilbaketrekning Når det synes håpløst Selvhevding Når vi bruker makt eller tvang som strategier i manipulerende kommunikasjon Flukt Virkelighetsflukt og andre ”komme unna” strategier Megling Konfrontasjon Kompromiss På leting etter konfliktløsninger Positive intensjoner og engasjement

Individet Egosentrisk Etnosentrisk Eurosentrisk Ensomhet Individet som minste sosiale enhet

Familien Familiens betydning Kjernefamilien og storfamilien Familien her og der Familien før og nå Sosial isolasjon Familien som minste sosiale enhet

Posttraumatisk stressforstyrrelse PTSD Gjenoppleving (flash back) Lite involvering i omverden (Ekstremt lite sosialt nettverk) Symptomer: konsentrasjonsvansker hukommelsesbesvær angst hyperirritabilitet søvnvansker overlevelsesskyld unnvikelse av minner om traumet intensivering av symptomer når gjenoppleving foregår

Psykososiale tilleggsbelastninger Venting på svar på asylsøknad og kommune Stadige flyttinger Asylmottak: ”brakkesyndrom” barna familietetthet Redsel for politi og offentlige instanser Familiesplittelse Redsel for tilbakesending Rasisme, medieoppslag Føler seg mistrodd Mangler meningsfulle aktiviteter og inntektsgivende arbeid Avhengighet av hjelpere

Integreringspolitikk Samfunnsmessig likestilling Både majoritet og minoritet skal kunne delta på lik linje på egne premisser Integreringsprosesser Assimilasjonsprosesser Segresjonsprosesser Marginaliseringsprosesser

Minoriteter Minoriteter og majoriteter Minoriteter, makt og staten Reaksjoner på etnosentrisk majoritetspolitikk Integrasjonsprosess og danning Klasse eller kultur Diskriminering av minoriteter

KULTUR DEN SNEVRE FORSTÅELSEN DET UTVIDETE KULTURBEGREP FINKULTUREN DET UTVIDETE KULTURBEGREP KOMMER TIL UTTRYKK I DET VI GJØR DET RELATIVISTISKE KULTURBEGREP DET VERDINØYTRALT ANALYSERENDE

Kunnskap begrenset verdi? Går det an å bruke generell kunnskap på individnivå? Kunnskap om kompleksitet og mangfold og individuelle og familiemessige tilpasninger Basiskunnskap nyttig som grunnlag for dialog Generaliseringer om innvandrere Generaliseringer om nordmenn

Kulturell integrering Kontakt med majoritetkultur Kontakt med minori- tets- kultur

Identitet Egosentrisme Etnosentrisme Eurosentrisme

Symbolmakt og definisjonsmakt Asymmetrisk maktfordeling mellom innvandrerne og resten av befolkningen Dialog med storsamfunnet i storsamfunnet Representanter og representonkler Toleranse og respekt for etnisk og kulturelt mangfold Dialog med mikrosamfunnet Dialog og informasjon - offentlig kikking? Ignorering

Seks søyler i kommunikasjon Verbal kommunikasjon Koding og dekoding - Konnotativ og denotativ læring Nonverbal Konnotativ læring Sosial/relasjonell kommunikasjon Verdensoppfatning (Samfunnssyn) Menneskesyn Kunnskapssyn

Hvorfor kommuniserer vi? MENNESKESYN OG PROFESJONALISME PROFESJONALISME GRAD AV AUTORITÆR OG TINGLIGGJØRENDE ATFERD

Interkulturell kommunikativ kompetanse Vise respekt Evne til å vise respekt og positiv holdning til en annen Kunnskapssyn Kunnskap om begrep folk bruker for å beskrive seg selv og den verden de lever i Empati Evne til å oppføre seg som om man forstår verden slik andre gjør Interaksjonskontroll Evne til å ha kontroll i kommunikasjon med andre Oppgaveorienterthet Evne til å ta rolle som den som kommer med ideer til måter å løse gruppeproblemer Relasjonsorienterthet Oppførsel knyttet til relasjonell ro og megling Toleranse for avvik Evne til å reagere på avvikende adferd med lite synlig ubehag Anerkjennende væremåte Evne til å reagere på en beskrivende, ikkeevaluerende og ikkedømmende måte Akademisering av yrkesutdanningene Fra sterk medmenneskelig interesse til forklaringseksperter? Fra mesterlæring til yrkesskole til høyskole Vitenskapeliggjøring av praktisk kunnen Datafisering av kunnskap fører til fokusering av eksakt kunnskap og eksakt språk Nevropsykologi, NLP Den underforståtte kunnskap (taus kunnskap) i yrkesutøvelse Kunnskap som viser seg (kommer til uttrykk) i handling men som det ikke umiddelbart lar seg gjøre å sette ord på. (mesterlæring) Barnevernsteknologi og barnevernspedagogikk Er det mulig å få teori og praksis til å henge sammen. Kunsten som det egentlige uttrykk for sosialt arbeid. Damen på 63 som malte med en fantastisk naivitet - tok kunsthøyskolen og mistet evnen etter fem års utdanning. Fjerner utdanningen evnen til opplevelse og innlevelse? Lustig og Koester 1996 s329 (min oversettelse)

Profesjonell kommunikasjon Hvordan kan den hjelpsomme være hjelpsom? Å være konsentrert og tilstede Det umiddelbare og det varige Distansert og nær Affektive og kognitive behov Fra 60-årenes sosialarbeidere som var trygge i yrket men usikker på teori til dagens barnevernpedagoger som er trygge i teoriens verden men usikre i yrket. Ville den andre vel Åpne sansekanaler Skikket til å forstå det unike i møtet Hvis en venn kom og ba om å få bo noen dager hos deg, ville du sikkert si ja. Hvis noen kommer og ber om rom på institusjonen, tenker du regler og inntaksprosedyrer. Det kliniske blikk. Intuisjon på vitenskapens grunn. Yrkesutøvelse er kunst Intuisjon er intelligensens foredlede form - Den skapende form for intelligens Nødvendig kobling mellom tanke og intelligens Filosofene og Tankens mulighet til å kontrollere følelsene - Tørrår for sjelen Logikk og diskurs bringer virkeligheten naken til oss Intuitiv, helhetlig forståelse gjenforener tanke og følelser. Da regner det der det før var tørke og vi får vekst i møtet med andre. Arbeidet bakom synes ikke Intuisjonen trer fram

FRA ETNOSENTRISITET TIL ETNISITET I ARBEIDET MED ETNISKE MINORITETER Barnevernpedagogen bør være en kommunikativ medarbeider som kjemper for etniske minoriteters rettigheter på lik linje med andre brukergruppers rettigheter, og utvikler kultursensitivitet, etnisk forståelse og kulturkompetanse.

TEORIER OG MODELLER I hvilken grad tar ulike teorier og modeller i sosialpedagogisk arbeid hensyn til de spesielle livssituasjoner som etniske minoriteter opplever? Teoriene våre er stort sett utviklet i den vestlige kulturkrets, er eurosentrisk og basert på europeiske verdier og samfunnssystem. De har i liten grad vist seg brukbare i den tredje verden. Vi har imidlertid lært fra den tredje verden. Samfunnsarbeid, frigjørende pedagogikk og andre empowermentteorier har bare i liten grad slått gjennom i praktisk sosialpedagogisk arbeid.

Vurder I Norge har vi fra gammelt av erfaringer med å omgås etniske minoriteter. Disse erfaringene er neppe noe å være stolt av, men de bør kunne danne et bakteppe for å vurdere nye måter å arbeide med etniske minoriteter på. Jeg tenker her på samer, kvener, sigøynere og tatere.

NYTTIG KOMPETANSE Engasjement Miljøkunnskaper Pedagogisk tilrettelegging Handlingsreportuar

KOMPETANSE SOM BØR VIDEREUTVIKLES Troverdighet Kultursensitivitet Kommunikasjonsferdigheter Empowermentstrategier Beslutningsdyktighet

Tradisjonelt sosialpedagogisk arbeid Tar du hensyn til hvordan tilhørighet til en minoritetsgruppe påvirker en persons utvikling? Er din forståelsesmåte basert på de spesielle kulturelle forhold vi har i majoritetssamfunnet? Har du vidt nok perspektiv til å fange opp andres livsformer og verdier? Tar de metodene du bruker tilstrekkelig hensyn til ulike gruppers kultur og verdier?

OPPGAVEORIENTERT TILNÆRMING 5 Avslutning 4 Handling 3 Samarbeidsavtale 2 Kartlegging 1 Forberedelse Sett realistiske, fornuftige, kjærlige, konkrete, klare, konsekvente, kortsiktige, evaluerbare og positivt formulerte mål!

TIMEPLANER Snakk om delene (snakk om avslutning i første samtale og ta det opp ofte) Sett tidsramme (avklientifisering) Oppgaveåpenhet (gå i forhandlinger) Likeverd (gi akt på brukerens oppgaveløsende erfaringer) Gjensidighet (Kommenter gjensidighet)

Avslutning (Hva er oppnådd med vekt på hva brukeren har bidratt med – samarbeid – gjenstår?) Vekt på utviklede oppgaveløsende ferdigheter Planlegge fremtidige oppgaveløsende og ressursallokerende handlinger Vurdere langtidsrelasjon Vurdere oppfølgingsmøter

KULTURSENSITIVITET Gruppens historie påvirker generasjonens problemer, mestring og mestringsopplevelse Nåtid i fokus Ubevisste fenomener virker på individuell fungering Ideologi forstått som språklig maskering av realiteter påvirker gruppens fungering Etnisitet er kilde til opplevelse av kontinuitet, identitet og styrke så vel som stress, disharmoni og strid

EMPOWERMENT handler om Å hjelpe brukeren til å se seg selv som problemløser som kan finne løsningen på problemer se barnevernpedagogen som en som har kunnskaper og ferdigheter som brukeren kan bruke se maktstrukturen som kompleks men delvis åpen for innflytelse se på deg som samarbeidspartner se på seg sev som kompetent og dyktig når ressurser og muligheter gjøres tilgjengelige se at løsninger kan være mangfoldige se uformelle nettverk som kilder til avstressing og kompetanseøkning

EMPOWERMENT handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløshet ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget.

MAKTMOBILISERING SELVOPPREISING MYNDIGGJØRING Empowerment er å styrke den makt den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. Det er en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring

SKATTEJAKT I FORTID Det handler om et møte med kraften i deg selv, en prosess i retning av økt selvtillit gjennom frigjøring av egne ressurser Erfaringskunnskap står sentralt, den kunnskap som springer ut av egne behov og som langsomt er blitt bygget opp gjennom livet

RESSURSER BRINGES TIL NÅTID Når tildekte ferdigheter gjenkjennes og gjøres betydningsfulle, føler du stolthet og verdighet - du blir empowered. Etablering av selvtillit Mirakelspørsmålet

ROLLESKIFTE Fra behandlere til medvandrere Hjelperen skal bare tilrettelegge, slik at folk kan ta i bruk sine egne forestillinger, verdier og erfaringer. å respektere deltakernes kulturelle og sosiale forutsetninger

TÅLMODIGHET, GJENSIDIGHET OG EMPATI viktig å ”lytte til”/ fokusere deltakernes følelser og behov gi rom for særegenheter Målene kan ikke fastlegges på forhånd Ikke kontroll, men deltakelse

PLASSERE SKYLDEN DER DEN HØRER HJEMME – I SYSTEMET Empowerment er ikke en instrumentell metode, det avspeiler et verdigrunnlag og en bestemt samfunnsoppfatning et grunnleggende etisk fundament for mellommenneskelig samvær radikalt og kritisk i et samfunn bestående av grupperinger med ulik tilgang på makt og ressurser rase, kjønn og klasse

OPPLEVELSE AV SAMMENHENG MENE - BEGRIPE - HÅNDTERE OPPLEVELSE AV SAMMENHENG Et samfunn med kulturelt mangfold, et dynamisk og fleksibelt samfunn bygget på toleranse, forståelse og nestekjærlighet

Opplevelse av sammenheng Salutogen tenkning ut fra Aaron Antonovsky 1991 ”Hälsans mysterium”

HELSE HELSE Historieskriving Sykdomsforklaring LIV LIV LIV DØD

Opplevelse av sammenheng BEGRIPELIGHET HÅNDTERBARHET MENINGSFYLDE BEGRIPELIGHET beskriver i hvilken grad man opplever indre og ytre stimuli som (fornuftsmessig) forståelige, som ordnet informasjon, sammenhengende og tydelige snarere enn som rot (dvs kaotisk, uordnet, slumpmessige, uventede eller uforklarlige). I det minste forventes det da at de stimuli vi møter i fremtiden om de er uventede eller slumpmessige lar seg strukturere og forklare. Død, krig og ulykker kan da forekomme, men vi formår å gjøre dem begripelige. HÅNDTERBARHET beskriver i hvilken grad en opplever at det står ressurser til ens disposisjon som en kan bruke til å møte de krav som møter en gjennom et bombardement av stimuli.Ressursene behøver ikke nødvendigvis stå under direkte kontroll av oss, men være tilgjengelige fordi de kontrolleres av Gud, ektemake, venner, kolleger, historien, supermann, doktoren, psykologen eller partilederen som vi regner med eller stoler på at vil stille disse til disposisjon for oss om vi skulle komme til å trenge dem. Ille kan livet komme til å fare med oss, men vi vil komme til å stå oppreist og ikke sørge for alltid. MENINGSFYLDE er KASAMs motivasjonskomponent og bidrar sterkt til at den følelsesmessige siden blir ivaretatt.Det er først og fremst her det følelsesmessige engasjement og involvering kommer til uttrykk.

Dynamiske relasjoner mellom komponentene i KASAM

KASAM Opplevelsen av sammenheng er en global holdning som uttrykker hvilken grad man har en gjennomtrengende og sann men dynamisk følelse av tillit til at: 1 de stimuli som kommer fra ens eget indre og ytre verden gjennom livet er strukturerte, forutsigbare og begripelige 2 de ressurser som kreves for at man skal kunne møte de krav som disse stimuli stiller til en, er tilgjengelige 3 disse krav er utfordringer verd involvering og engasjement

Generelle motstandsmangler (Krav som det ikke finner umiddelbart tilgjengelige eller automatisk tilpasningsmulige svar på) Spenningstilstand som fører til entropi i systemet, livserfaring(er) som kjennetegnes av flertydighet, under- eller overbelastning og at en er uten mulighet for medbestemmelse og som fører til en rekke nye uforutsigbare opplevelser

Generelle motstandsressurser Vises når en velger fleksibelt en kombinasjon av den ressursrikdom som står til ens disposisjon som er optimal i forhold til den eller de stressorer en utsettes for eller snevrer inn standarden for hva som er meningsfullt og likevel ivaretar følelser, personlige relasjoner, dominerende virksomhet og eksistensielle spørsmål

Kontinuum, kultur og å leve med problemer på bedre måter Økende grad av ressursrikdom og evne til fleksibelt å ta dem i bruk for å møte verdens utfordringer på en måte som er tilpasset den kultur en er del av og trives i større grad med at det fortsatt er utfordringer til stede

Å hanskes med følelser Fokuserte Bevisste og verbaliserbare Mindre truende I større grad personlig og kulturelt akseptable Legger i større grad skylden der den hører hjemme og rører ikke ved er-identitet men snarere ved har- og gjør-identitet Det er kvalitativt forskjellig å hanskes med stressorer som ses i sammenheng med fokuserte følelser som håp, entusiasme, redsel, sinne og sorg enn utviskende som angst, forlatthet, håpløshet og apati.

HELSEEFFEKTER Vaner, adaptiv adferd og samarbeid med autoriteter Hjernen som helsesentral og regulering av informasjon til og fra sensorer og biologiske transduktorer, nervesystem, immunforsvar mv slår krøll når ressurser ikke aktiveres i løpet av kort tid. Da utvikles sykdom.

Terapeutiske muligheter La møtene/livet lede til opplevelse av forutsigbarhet, balanse og meningsfull medvirkning Alternative historier Arbeid med ressurssøk og kontroll over prosesser satt i system Analog tenkning, sammenheng mellom ytre og indre kontroll, selvhjelp og innlært kapabilitet (mestring)

Forskningsdesign i Lund Utgangspunkt i de mennesker som har hatt samme kjennetegn som de som får behandling, men som klarer seg bra Generelle motstandskrefter mot stressorer Individfaktorer: Nettverksfaktorer: God sosial kapasitet Positivt selvbilde Selvstendighet Aktiv problemløsning Intelligens og kreativitet Utvikling av interesser og hobbyer Intern kontroll Impulskontroll Høyt aktivitetsnivå og energi Hjelpe andre når de trenger det Tillitsfulle og nære relasjoner Betydningsfull annen Klart definerte standarder Klare regler Positiv foreldre - barnrelasjon Delte vurderinger

Holdningssett Atmosfære bygget av optimisme, humor, ressurssøken og fremtidstro involvering og engasjement dialog med rom for humor, lek... skattejakt etter talenter, evner og ressurser gjenopprette selvfølelse styrke til å finne konstruktive løsninger løsningsorienterte samtaler med positivt formulerte mål eksternalisering, løsrivelse og snyting av problemer fokusere fremskritt, positive opptak og skriftliggjøring fordele takk og få nye roller

Michael White og David Epston Etablering av kontakt Eksternalisering av problemet Utspørring om problemets innflytelse De viktige unntagelser Valg av strategi: Kamp og befrielse x underkastelse Intervensjoner Offentliggjøring og fest rundt suksess Tildeling av konsulentstatus

Medier for god helse, livskvalitet og godt liv Gruppepressmetode Parallell metode (felles skapende aktivitet) Solidaritetsmetoden Life Skills Training og Marte Meo-metoden Samlinger med vekt på coping og mestring Livslinje Nettverkskart

Dialog som gjensidig åpen likeverdig prosess Innsikt fordrer at oppmerksomheten rettes mot den andres behov Skap oppmerksomhet Kartlegging Analyse Kritisk refleksjon Fantasi Empati Intuisjon Det er naivt å tro at man kan leve dette livet uten å være naiv. Innlevelse skal ikke føre oss dit prosten som lokalavisen skrev om. ”Til tonene av Mendelseon skred prosten Karlsen over kirkegulv et, gråtende og støttet av den sørgende enken. Linus Bro mellom naturvitenskap og humanisme og systemforståelse Paulo Freire: De undertryktes pedagogikk

Svikt i foreldreansvar og tilhørighet ALMINNELIGE ÅRSAKER: KULTURELLE ÅRSAKER: OPPDRAGELSE Dårlig kontroll med barna Fysisk mishandling Krever for mye Ingen eller ambivalent oppdragelse OPPLÆRING Manglende interesse for skole eller barnas fritid OPPDRAGELSE Mistet autoritet Klamrer seg til egen kultur Bruker fysisk straff Forstår ikke barnas situasjon Krever at barna arbeider OPPLÆRING Saboterer skolen Saboterer norsk Streng religiøs oppdragelse Innspråk og yrkessjargogn Humanisme gir nye perspektiv på virksomheten Gresk tragedie Sofokles Antigone Datter av Ødipus, kong Leios sønn Orakelet i delfis spådom om at skulle drepe ham Ødipus som gjør det og etter mange år finner det ut etter å ha fått fire barn med sin mor Ødipus tvillingsønner som dreper hverandre Kreon Kong Leios bror forandrer skikkene og krever troskap mot staten før troskap mot familien Antigone som gravlegger brødrene mot Kreons vilje ” Jeg følger kjærlighetens røst og naturens lov og den står over din Kreon” Antigones dreper seg selv og hennes forlovede og Kreons sønn tar sitt liv etter at Kreon har nektet å ta råd fra de vise og Kreons kone tar sitt liv Kreon ensom igjen Det at du ikke ville lytte til visdommen

Svikt i foreldreansvar og tilhørighet ALMINNELIGE ÅRSAKER: KULTURELLE ÅRSAKER: OMSORG Mangler evne Bryr seg ikke Rusmisbruk Avvisning Overbeskyttelse Ambivalent holdning TILHØRIGHET Abdiserer Avvisning - bryr seg ikke OMSORG Ukyndighet i husstell eller fysisk omsorg Overlater ansvar til eldre søsken Forlater ungdom TILHØRIGHET Avvisning ved brudd på normer Hjemsendelse eller trussel om det

Møtet med innvandreren Store forskjeller: Storby Småby Bygdesamfunn

Møte med nye minoriteter 1 Familier, barn og unge med tilknytning til nye minoriteter Første møtet legger grunnlag for etablering av tillit og videre arbeid. En åpen eksperimenterende holdning? 2 Mekling som arbeidsmåte 3 Bruk av mellommenn Kjønn, alder, status og karriere blant innvandrere 4 Family group conference og nettverksarbeid 5 Noen vanlige problem Barnevernets og brukernes forhold til tid. Invitasjoner, innkallinger og tidsfrister. Å knytte nåtid til fortid og fremtid. På skattejakt i fortida for fremtidens skyld. Informasjon Om å trå inn i familielivets og privatlivets sfære Tolketjenesten har byråkratiske rutiner - lang ventetid, vanskelig å skaffe kvinnelige tolker. Kvaliteten på tolkingen er svært varierende, samarbeidsproblemer mellom barnevernsarbeidere og tolk, kulturell oversettelse gir mange muligheter for misforståelser. Uforholdsmessig dyr privat tolketjeneste. Tolker har ofte en posisjon i innvandrermiljøet

Møtet med minoriteter forts. 6 Helhetssyn og tverrfaglig vurdering Problematisering av begrep Eurosentrisk og konsensuspreget oppfatning Reparasjon, utfylling eller overtagelse Emosjoner eller økonomi. Kausal forståelse og organisering av tjenester. Ytre og indre nød Fattigdom som forklaring på omsorgssvikt Generasjonskonflikt i Samarbeid med andre etater 7 Løsningsorientering i arbeide med minoriteter i barnevern Styrer løsningsmuligheter hva barnevernet registrerer av vanskeligheter? forebyggende arbeid barnehage, hjemmekonsulent, miljøarbeidere, mødrehjem, mor-barn senter, weekendhjem, støttekontakter og økonomisk hjelp til kjøp av klær, leker osv omsorgsovertagelse, fosterhjem, barne- og ungdomsinstitusjoner Engasjement og involvering, makt, motmakt og avmakt. - Ansvar og ansvarsfraskrivelse Skam og ære

BIDRAG FRA ADFERDSTEORI Atferdsanalyse Betydning av tilrettelegging Betydning av forsterkning (og ignorering) Betydning av å skille observasjon og tolkning Stadier i tenkningens utvikling Samtidighet Konkret anskuelse Symbolsk tenkning Hjernens funksjoner Assosiasjon Generalisering Ta bort Endring av minnet og endring av skjema for minnet

BIDRAG FRA PSYKOANALYTISK TEORI Utviklingsmønstre Psykoseksuell utvikling Utviklingskriser Psykososial utvikling Aktivitetspedagogikk Rolleforventninger Gi rom for menneskelige uttrykk for fortvilelse, spontanitet, glede, sorg....

BIDRAG FRA HUMANISTISK TEORI Hermeneutikk Dialektikk og dynamisk fornuft fenomenologisk fortolkning Danning til humanitet Eksistensialisme Individet i sentrum og handling som ansvarlige valg Holisme Ressursorientering og interesse som motivasjon Betydningen av en allsidig utvikling Fokusering på ditanse og nærhet Aktiv lytting og ikkedømmende holdning Motstand not ferdigtygde løsninger

DANNING Ideer om møte mellom mennesker tilhører menneskeforhold. Når subjekt møter subjekt i samvær om sak og samhandling for å velge verdier utvikles FORSTÅELSE - DANNELSE - SOLIDARITET Barnevernpedagogen må først og fremst vurderes ut fra om hun handler verdifullt, riktig, sant eller godt Om hun når sine mål ved hjelp av midler er et mål - middelforhold og tilhører tingforholdene i verden (produksjonsverden). Barnevernsteknologi bedrives mest for administrasjonens skyld.

DANNINGENS ETIKK MENNESKET EIER EVNEN OG KRAFTEN TIL SIN EGEN DANNING MENNESET BLIR HVA DET ER VED Å BLI MØDT MED VERDIGHET SOSIALPEDAGOGISK HANDLING BYGGER PÅ EN KONSTRUKSJON AV TILLIT TIL EN DIALOG OM FELLES SAK OG KREVER RESPEKT FOR AUTONOMI, EGNE GRENSER OG SAMVITTIGHET

DANNING I DET MODERNE Generelle poeng Hovedformålet er å innvie brukeren i autonome livsformer Er vi redde for å mene noe om andres liv og utvikling? Språk, valgmuligheter og åpne standarder Mål og midler - Prosessorientering og resultatorientering Danning vil si bygging av personlige og samfunnsmessige helheter Danning tar høyde for det unike ved mennesket Danning utvikler kriterier for mennesket bør handle i forhold til fellesskap Danning innebærer ideal om demokrati, frihet og myndighet. Dannelsesbegrepet står som sagt ikke for en slags forfinet kultur som svever fritt i det "åndfulle" uten kontakt med dagliglivets verden. HELLESNES:"Danna er altså noko vi er i verda, ikkje noko vi er i ånda. Vin danar oss gjennom kulturell sjølforståing ved å leve denne forståinga ut i praksis." Overensstemmelse mellom virkelighet og begrep om virkelighet

Sosialpedagogiske poeng DANNELSE I DET MODERNE Sosialpedagogiske poeng Generative tema som er eksistensielt og politisk viktige som viser til utstøting/marginalisering Undersøker tap av livsressurser i individ og fellesskap:Opplevelse av IDENTITET, tilhørighet i normativt fellesskap - SOLIDARITET, og MENING i kulturfellesskap. Dannelse av psykiske strukturer og innlevelse i intersubjektive prosedyrer ved hjelp av arbeid med relasjonen mellom PERSON - SAMFUNN - KULTUR Frigjøring fra illegitim makt ved hjelp av konstruksjon av autonome livsformer der livsressurser får komme til uttrykk Når en person er i kvalitative integreringsprosesser øker muligheten for å etterstrebe det gode liv Integrasjon som prosess er noe annet enn teknologisk systemintegrasjon. Norm og normalitet Åpne muligheter i å se forskjeller SUBJEKTIV VERDEN - SOSIAL VERDEN - OBJEKTIV VERDEN

INTEGRERINGSTEORI Integreringsarenaer Fysisk integrering Sosial integrering Samfunnsmessig integrering Fysisk integrering snakker vi om som det å være plassert på samme sted, i samme hus eller i samme rom. Sosial integrering kan deles i grader av deltakelse Passiv tilstede Parallelt aktiv Samhandlende aktiv Samfunnsmessig integrering er det begrepet for integrering vi som oftest benytter i faglig sammenheng og er definert som den prosess som går i retning av å oppfatte seg selv som deltaker i stadig større samfunnsmessige sammenhenger. (Bateson G) Vi kan snakke om nivåer av deltakelse i samfunnsmessige sammenhenger (og grader av deltakelse innenfor hver av disse nivåen.

Kulturell integrering Kontakt med majoritetkultur Kontakt med minori- tets- kultur

Integreringsmodell

SAMFUNNSMESSIG KULTURELL OG SOSIAL OMVERDEN EROBRES GJENNOM VIRKSOMHET KULTURELL EROBRING SAMFUNNSMESSIG KULTURELL OG SOSIAL OMVERDEN EROBRES GJENNOM VIRKSOMHET VI KAN BARE FORSTÅ RELASJON PÅ BAKGRUNN AV RELASJONS-UTVIKLING SOM RESULTAT AV VIRKSOMHET

TILTAK I BARNEVERNET TILPASSET ETNISKE MINORITETER Hjemmebaserte tiltak Rådgiving Oppgaveorientert familiearbeid Hjemmekonsulent Familieorienterte tiltak Family group conference Megling Mellommann Avlastning/støttekontakt Nettverkstiltak Individorienterte Familieorienterte Gruppeorienterte Samfunnsorienterte Omsorgsovertagelse Fosterhjem Institusjon Kollektiv

ETTER OMSORGSOVERTAGELSE Tilhørighet og kontakt med egen familie Kontakt med egen etnisk gruppe og kultur Balansert bikulturell erfaring Etnisk fosterhjem Etnisk personale

Kilder: Trykk pil ”tilbake” øverst i venstre hjørne av explorer for å gå tilbake til hjemmesiden Goffman 1959, 1967 Eriksen, Hylland 1994 Høgemo 1998 American field services Statistisk sentralbyrå Al Araki, Magid - Hionotat, samtaler Bø, Bente Puntervold - forelesninger ”Wisdom for white minds” Mead, M 1971 Hagen, Gerd - forelesninger, samtaler Trykk høyre musknapp og ”skriv ut” med venstre musknapp for utskrift. Velg gjerne manus og 3 eller 6 lysbilder pr side.