Norskkompetanse og pasientsikkerhet Bernadette N. Kumar Ragnhild Spilker Christopher Le Maria Indiana Alte

Oversikt over presentasjon Innvandrer til Norge/levekår Pasientsikkerhet Kommunikasjon Utfordringer og muligheter

MIGRASJON Globalt: 214 mil. bor utenfor fødelandet Menneske natur/ ?Nysgjerrighet Europa kommet med migrasjon ”Innvandring og migrasjon er grunnleggende positiv fordi det gir ny muligheter og større frihet”. Marius Doksheim og Kristin Clement: De nye sierherrene

Begreper Migrasjon: Geografisk forflytning av permanent eller semi-permanent art Tvungen migrasjon: Betegner flyktninger + menneskehandel Frivillig migrasjon: Betegner gjerne arbeidsinnvandrere, studenter, familieetablerere etc. Immigrasjon/innvandring: Migrasjon over landegrenser sett fra mottakerlandet Innvandrere – personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Innvandrerbefolkningen: Samlebetegnelse på alle innvandrere + alle med to foreldre født utenfor Norge Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland. Kilde: Brochmann 2006, Kjeldstadli 2001, og SSB/innvandring

Prester INNVANDRING FØR 1945 Maskinister Russiske krigsfanger Rom Politiske flyktninger Statsløse Engelske fagarbeidere Maskinister Russiske krigsfanger Prester Spanske fiskere Tjenestepiker Rom Ulike grupper av innvandrere i Norge. Romani Kilde: Kjeldstadli 2001

INNVANDRING ETTER 1945 Studenter, ektefeller, spesialister Arb.innv.: Polen Latvia Kilde: Kjeldstadli 2001, SSB/innvandring.no 650 000 Flyktninger: Somalia Irak Afghanistan Studenter, ektefeller, spesialister Bosniske flyktninger Svensker, dansker, tyskere og amerikanere Iranske flyktninger Amerikanske oljeingenører Forklarer innvandring til Norge gjennom tidene. Interessant at innvandring gikk ned rett etter krigen. Tyrkiske arbeidere Pakistanske arbeidere 200 000 Vietnamesiske flyktninger Chilenske flyktninger Norden 55% Ungarske flyktninger 50 000 1945 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2012

HVOR KOMMER INNVANDRER FRA? 215 ulike land Kilde: SSB, wikicommons 2011

INNVANDRING TIL NORGE Innvandrere i Norge: 593 321 (12%) Innvandrerbefolkningen: 710 464 (14,1%) Beregning 2050: ?1,3 millioner Uregistert - ? 5000 på mottak Innvandrer fra 1% til 14.1% Kilde: http://ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

HVEM ER INNVANDRER I NORGE Sammen SETNING ENDRER SEG Kilde: http://ssb.no

HVORFOR KOMMER INVANDRER Vise at det finnes mange ulike grupper. Disse er i konstant endring. Si noe om asyl vs. andre grupper. Asylsøkere utgjør liten andel i Europa. Se UNHCR etc. Litauere er en økende gruppe innvandrere i Norge. Bosetter seg spredt.

Botid Levekår Migrasjonsårsak Landbakgrunn Arbeid Språkferdigheter Utdanning fra hjemlandet Migrasjonsårsak

Levekår: Utdanning Befolkningen generelt Innvandrere At noen personer ikke har noen form for utdannelse og kan være analfabet er uvant for både helsepersonell og andre grupper å forholde seg til. I Norge har personer som ikke kan lese og skrive ofte andre diagnoser som gjør at de allerede får oppfølging og spesielle tiltak er igangsatt. Blant innvandrere er det en liten gruppe som ikke ha utdanning og ikke kan lese og skrive, men samtidig har ikke disse diagnoser som fordrer andre spesielle tiltak. Dette kan være utfordrende for helsepersonell og systemene å håndtere. Uvant med så ressurssvake personer. Befolkningen generelt Innvandrere Men: Statistikken skjuler svært store variasjoner mellom ulike grupper, eks Innvandrere fra Somalia: uten utdannelse 6%, Høyere utdannelse 1,2% OBS: Antallet ubesvart er ikke tatt med her. Tallet er høyt for innvandrere Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2011

Levekår: Utdanning Iranere, nordmenn og srilankere har gjennomgående høyere utdanning enn vietnamesere, pakistanere og tyrkere. Among immigrants men had higher education than women, and this was especially the case among immigrants from Turkey and Pakistan. Iranians, Norwegians and Sri Lankans had higher education than those from Vietnam, Pakistan and Turkey. Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years) Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile , FHI 2008:7 13

Levekår: Arbeid og arbeidsmiljø Høy sysselsetning: 62.8% vs 68.7% for hele befolkningen Arbeidsledighet 6,1% Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert Rapporterer om frustrasjon Oftere midlertidig ansatt Oftere sysselsatt i yrker uten krav til utdannelse Flere mener de står i fare for å miste jobben Befolkningen generelt: 20% Innvandrerbefolkningen: 27% Viktig å utvise forståelse og har en annen grad av slitasje. Gjentatte arbeids-oppgaver Bestemmer sjelden pauser selv Styrt av maskiner/ samlebånd Daglige løft over 20 kilo Referanse: Blom (red.) 2008

Mangfold i den norsk helse- og omsorgstjenesten I den norske helse- og omsorgstjenesten er det mange ansatte med innvandrerbakgrunn fra forskjellige land og er en av sektorene med størst andelen ansatte med innvandrerbakgrunn Omtrent 20 prosent av alle fastleger, og en av seks ansatte ved Oslo universitetssykehus har innvandrerbakgrunn. Dette gjelder særlig sykehjemssektoren Sykehjemsetaten Oslo 2012: Over 40 % av de ansatte har en annen etnisk opprinnelse enn norsk

Is being treated the same fair?

Likeverdige helsetjenester Equity in Health: Creating equal opportunities for health and bringing health differentials down to the lowest possible. (M. Whitehead, 2000) Equity in Health Care: is defined as equal access to available care for equal need; equal utilization for equal need; equal quality of care for all. (M. Whitehead, 2000) Likeverdige helsetjenester betyr også høyere krav til helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene

Pasientsikkerhet Reduksjon av risiko for unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Ikke: skade som følge av sykdom konsekvens av at behandling ikke virker forutsigbar komplikasjon Omfatter tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater tiltak for å identifisere nye risikoområder (Kunnskapssenteret 2010)

KOMMUNIKASJON Prosessen som involverer overføring av signaler fra en person til en annen for å skape forståelse, en viss mening eller ønsket respons fra den andre

Kommunikasjon – et nødvendig verktøy God kommunikasjon mellom pasient og helsetjenesteyter er det viktigste verktøyet i helsetjenesten, viktigere enn kirurgi og medisiner. Kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit, for å stille diagnose og for behandlingen. Kommunikasjon kan være vanskelig og altfor ofte er betydningen av god kommunikasjon ikke verdsatt høyt nok. Kommunikasjonsutfordringene er ikke bare språklige, men vel så mye kulturelle God kommunikasjon er selvsagt ekstremt viktig når det er tale om psykisk helse, forbygging av sykdom og helsefremmende arbeid.

Språk – et informasjonsverktøy Pasientgrupper som er avhengige av godt og tydelig språk (muntlig) Blinde pasienter Eldre Barn Innvandrere Ansattes norskkunnskaper er essensielt for å Brukerorientert tjeneste Skape trygghet Utforske pasientens perspektiv og forstå pasientens behov Vurdere situasjonen Gi ærlig informasjon og sjekke at den er forstått

Lovverk I korte trekk: Likeverdige tjenester, likeverdig tilgang til tjenester, rett til medvirkning, tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1) Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1) Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1) Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2) Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2) Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5) Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven § 3-5) Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)

Kommunikasjon og pasientsikkerhet Lovverk Dersom språklige barrierer ikke blir håndtert på en god måte, kan det føre til redusert kvalitet på og tilgang til helsetjenester. Dette er i strid med Pasientrettighetsloven § 1-1 Pasl. § 1-1: Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. For å ivareta behandlingskvalitet og pasientsikkerhet, som er i tråd med Helsepersonelloven § 4. Hpl. § 4: Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell Sjansen for reinnleggelse etter 30 dager er betraktelig mindre for pasienter som benytter tolk. Dette vil forebygge unødvendig tidstap eller utgift for pasienten, og er i tråd med Helsepersonelloven § 6. Hpl. § 6: Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. (Bischoff et al., 2003; Diamond, et al., 2009; Essen, 2001; Flores et al. 2003 & 2012; Gerrish, 2001; Green et al., 2005; Jacobs, Shepard, Suaya & Stones, 2004; Kazzi & Cooper, 2003; Rhodes & Nocon, 2003) Flores, Abreu, Barone, Bachur & Lin, 2012; Karliner, Jacobs, Chen & Mutha, 2007, Le et al., 2013) (Lindholm, Hargraves, Ferguson & Reed, 2012)

Hvorfor er kommunikasjon viktig? Uønskede hendelser kan være: - Unødvendig reinnleggelse - Feildiagnostisering - Unødvendige tester, blodprøver og andre inngrep - Redusert kvalitet på tjenestene – dårligere outcomes for pasienten Med andre ord Tilpasset kommunikasjon styrker likeverdig helsetjeneste, og vil kontinuerlig bidra til å redusere kostnader og øke produktivitet ved å forbedre pasientsikkerheten.

Sykehjemsetaten2012 Høy bevissthet om hvor viktig språk og kulturforståelse er. Språket er en helt avgjørende nøkkel til god kommunikasjon Lommeordbok til bruk i pleie- og omsorgstjenesten Kompetanseheving norsk – prosjekt over i ordinær drift i kommunale sykehjem 336 ansatte gjennomført kompetanseløftet i norsk Fra 2010 strengere krav til norskopplæring – ansatte må bestå språkprøve nivå 3 Flere sykehjemsansatte har tatt kulturveilederstudiet Vektlegger individuell tilrettelegging, fleksible ordninger, bruk av kulturkompetansen hos ansatte og samarbeid med pårørende.

Nasjonal strategi om innvandreres helse Fra Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 (s.37-38): Regjeringen har satt i gang en egen satsing i 2013 for å kvalifisere flere med innvandrerbakgrunn til helsearbeiderfaget. Satsingen vil stimulere til opprettelse av yrkesrettet språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Satsingen vil bidra til å øke tilgangen på helsefagarbeidere til omsorgssektoren, spesielt i storbyene. En rapport fra Rokkansenteret (08/2008) viser at innvandrere utgjør tyngden av søkere til hjelpepleier- og helsefagarbeiderutdanning i Oslo, men at svært mange avvises fordi de ikke tilfredsstiller språkkrav. Oslo kommune har på bakgrunn av dette utviklet et prøveprosjekt med helsefagarbeiderutdanning for voksne minoritetsspråklige. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men en gjennomgang antyder at modellen har stor overføringsverdi til andre kommuner. Fra Nasjonal Helse- og omsorgsplan (kap. 9 Personell): Større oppmerksomhet skal rettes mot at helsepersonell i økende grad er flerkulturelt og at mange pasienter har innvandrerbakgrunn. Språk og kulturkompetanse skal vektlegges.

Hvor går grensen? «lite norsk», «litt norsk» og «en del norsk» – når er det tilstrekkelig? «Forstår de ikke i det hele tatt så er det bare å bruke tolk. […]Men det er i gråsonene at problemene ligger.» «Helsepersonells skjønnsmessige vurdering av språklige ferdigheter i slike situasjoner kan tilsløre behov for tolk og kan være et hinder for at tolk benyttes.»

Utfordringer Organiseringen av tjenestene Ulikhet i helseproblemene som møtes Ulike forventninger til tjenesteyterne Oppstå konflikt pga dårlig kommunikasjon Behov for tolking, både språklig og kulturelt Personell: Sommervikarer, Helge- og nattvikarer, Midlertidige ansatte

Hva kan gjøres? Effektiv mangfoldsledelse Kartlegging av behovet blant ansatte, spesielt midlertidige ansatte Systematisk kartlegging/registrering av ansatte som har behov for og fått norskopplæring Arbeidet koordineres og følges opp av kvalitetsenheten Differensiert norskopplæring etter behov Den som trenger mest, får mest støtte og oppfølging Ufaglærte, vikarer, midlertidige ansatte (viktig at disse forstår arbeidsredskapen, rutiner og prosedyrer) Gerica – kan brukes systematisk til oppfølging og forbedringsarbeid Observasjon av ansattes rapporteringsrutiner og kvalitet Gjennomføre samtaler, f.x. «bedside-teaching» Kvalitetssikring – brukerundersøkelse Ris og Ros Effektiv mangfoldsledelse Til tross for at det er en stor andel personer med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenestene, er det en underrepresentasjon på mellomleder- og ledernivå. Det er derfor viktig med målrettede ledelsesstrategier som innebærer både opplærings- og veiledningstiltak, god kommunikasjon og systematisk utnyttelse av tilleggskompetanse som helse- og omsorgsarbeidere med innvandrerbakgrunn har. Bedside-teaching, dvs. at man sitter ved siden av personen og reflekterer og dokumenterer.

NAKMIS VISJON NAKMI skal være en nasjonalt ledende premissleverandør og pådriver innen fagfeltet migrasjons- og innvandrerhelse

Litteratur Bischoff, A., Bovier, P., Isah, R., Fran, G., Ariel, E. & Louis, L. (2003). Language barriers between nurses and asylum seekers: Their impact on symptom reporting and referral. Social Science & Medicine, 57(3), 503-512. Flores, G., Abreu, M., Barone, C. P., Bachur, R. & Lin, H. (2012). Errors of Medical Interpretation and Their Potential Clinical Consequences: A Comparison of Professional Versus Ad Hoc Versus No Interpreters. Ann Emerg Med., 2012 Mar 14. Gentile, A., Ozolins, U. & Vasilakakos, M. (2001). Liaison interpreting: A handbook (2.utg.). Melbourne: Melbourne University Press. Gerrish, K. (2001). The nature and effect of communication difficulties arising from interactions between district nurses and South Asian patients and their carers. Journal of Advanced Nursing, 33(5), 566-574. Green, A. R., Ngo Metzger, Q., Legedza, A. T. R., Massagli, M. P., Phillips, R. S. & Iezzoni, L. I. (2005). Interpreter services, language concordance, and health care quality. Journal of general internal medicine, 20(11), 1050-1056. Jacobs, E., Shepard, D., Suaya, J. & Stones, E. (2004). Overcoming language barriers in health care; Costs and benefits of interpreter services. American Journal of Public Health, 94(5), 866-869. Karliner, L. S., Jacobs, E. A., Chen, A. H. & Mutha, S. (2007). Do Professional Interpreters Improve Clinical Care for Patients with Limited English Proficiency? A Systematic Review of the Literature. Health Services Research, 42(2), 727-754. Kazzi, B. & Cooper, C. (2003). Barriers to the use of interpreters in emergency room pediatric consultations. J Pediatr Child Health, 39(4), 259-263. Le, C., Kale, E., Jareg, K. og Kumar, B.N. (2013). Når pasienten snakker litt norsk: En dypere forståelse av underforbruk av tolk i helsetjenester. Tidsskrift for Norsk Psykologforening . Lindholm, M., Hargraves, J. L., Ferguson, W. J. & Reed, G. (2012). Professional Language Interpretation and Inpatient Length of Stay and Readmission Rates. J Gen Intern Med, 2012 Apr 18. Rhodes, P. & Nocon, A. (2003). A problem of communication? Diabetes care among Bangladeshi people in Bradford. Health & Social care in the community, 1(1), 45-60. Bedside-teaching, dvs. at man sitter ved siden av personen og reflekterer og dokumenterer.

TUSEN TAKK