Leseopplæring og nasjonale prøver - Kontekstualisering og bruk av resultater fra nasjonale prøver Ved Sture Nome, Rådgiver, Senter for skriveopplæring og skriveforsking

Hvordan skal vi bruke nasjonale prøver i opplæringen? Kartlegging av resultater på skolenivå Kartlegging av resultater på klassenivå Kartlegging av elevens leseferdigheter i alle fag Vurdering av lærere for skoleledere og for lærernes egenvurdering Læreren kan spørre: Har jeg lyktes med leseopplæringen min i klassen fra 1. til 4. trinn?

Noen forutsetninger Vi skal alltid kontekstualisere resultater fra nasjonale prøver Vi skal se på elevens prestasjon i en kontekst Vi skal se på klassenes prestasjoner i en kontekst Vi skal se på skolenes prestasjoner i en kontekst

Hvem skal nasjonale prøver kunne rapportere til? Nasjonale prøver skal kunne brukes til å rapportere til mange ulike nivåer: Til politikere som støtte for politiske tiltak Til skoleeiere for å kunne iverksette tiltak på kommunenivå Til rektorer om utviklingen av leseopplæringen til skolen Til lærere om utviklingen av leseopplæringen i klassene Til elevene om elevenes egen ferdighetsutvikling Til foreldrene om elevenes leseferdigheter Dette kan gjøre det vanskelig å utvikle nasjonale prøver godt nok for alle disse gruppene. NP skal rapportere til mange forskjellige instanser og grupper. Det gjør det til en utfordring å utvikle leseprøvene til et verktøy som er godt nok for hver enkelt gruppe.

Pedagogisk bruk av resultater fra nasjonale prøver Dette er vår utfordring Hva i all verden kan vi bruke disse resultatene til? For at vi skal kunne svare på det spørsmålet må vi kunne svare på spørsmålet om hva nasjonale prøver i lesing på 5.trinn måler og hvordan vi måler dette. Hva er leseforståelse? Diskuter med sidemannen, kort. Tynset barneskole: alle lærere er lese- og skrivelærere: samarbeide og utvikle kompetanse på hvordan gjør dette i ulike fag. Charlottenlund: inspirert av rettleidd lesing, internasjonal satsning: definere hva det er og metodiske arbeidsområder. Verdal: Hovudmålet for prosjektet er å legge til rette for at elevane skal bli betre i stand til å: lese og forstå krevande tekstar, både sakprosa og skjønnlitteratur skrive utforskande om tekstar skrive oppgåver som fremjar refleksjon om tekst uttrykke seg presist og variert reflektere over eigne lese- og skrivestrategiar arbeide medvite med grunnleggande ferdigheiter i lesing og skriving, både i norskfaget og i andre fag

Hva måler vi med nasjonale prøver i lesing på 5. trinn? Måler vi leseferdigheten som sådan? Nei: Vi måler tre av fire delferdigheter slik dette er definert i PIRLS og PISA Å finne informasjon i tekster Å tolke tekster Å reflektere over tekster Men: Nasjonale prøver måler ikke elevenes avkodingsferdigheter. Nasjonale prøver måler ikke elevenes ordforståelse, eller lesehastighet, eller motivasjon for å lese, eller evne til å diskutere tekster med medelever, eller leseerfaring eller sosiale dimensjoner ved lesing. Nasjonale prøver er konstruert for å måle tre delferdigheter, det som med et fellesbegrep kan kalles leseforståelse. Dette måles som kontekstuavhengig leseforståelse.

Leseforståelse operasjonalisert Med nasjonale prøver i lesing måler vi presist og godt elevenes leseforståelse Her ligger muligheten til å tenke systematisk og annerledes om leseopplæringen Hvordan bedriver vi en leseopplæring som fremmer elevens mulighet til å finne informasjon i tekster? Hvordan bedriver vi en leseopplæring som fremmer elevens mulighet til å tolke tekster? Hvordan bedriver vi en leseopplæring som fremmer elevens mulighet til å reflektere over tekster form og innhold på en kritisk og selvstendig måte? Det ligger er stort potensial i å operasjonalisere leseforståelsesbegrepet på en slik måte, fordi lærere ofte ikke har en klar forståelse av hva leseforståelse er for noe. En slik operasjonalisering gir retning til lærernes leseopplæring slik at de kan gi en eksplisitt leseopplæring i leseforståelse, og det er nettopp dette vi trenger i norsk skole.

Hvordan måler årets nasjonale prøve leseforståelse? En gjennomgang av årets prøve En prøve består av seks tekster Det er en skjønnlitterær tekst og fem sakprosatekster. Den skjønnlitterære teksten er en tekst med en hverdagslig problemstilling for 5.-klassinger, i en humoristisk innramming. Sakprosatekstene består i svært ulike tekster fra ulike fag, i pakt med at nasjonale prøver i lesing måler leseferdighetene på tvers av fag. Dette skal vi komme tilbake til.. Den første er en naturfagstekst om verdensrommet.

Tekstutvalget viser bredde i form og tematikk. Den andre teksten er fra samfunnsfag om en av våre første konger. Det er en tekst med et dramatisk innhold og har en språklig krevende utforming. Deretter følger en tabell med mediebruk per dag i ulike medier for alle aldersgrupper gjennom en periode på 19 år til 2009. I all hovedsak består tabellen i tall, men den har også en kolonne med medietyper. En avisreportasje om en 14 åring i en dramatisk begivenhet følger er nest siste tekst. Til slutt er det en kort tekst om lesing, bøker og lesere. Det er 29 spørsmål til tekstene, fra 1 til 8 spørsmål fra hver tekst

Spørsmålene varierer i vanskegrad innenfor alle delaspekter ved lesing Spørsmålene tilhører alle kategoriene og det finnes enkle og vanskelige spørsmål i alle kategorier. Det er flest spørsmål i kategoriene finne informasjon og tolke, og færre spørsmål i kategorien refleksjon. La oss se på bredden i spørsmålstypene etter kategori:

Tabell 5: Oppgaver som mestres på nivå 1 Nummer Tekst Lesemåte/ Aspekt Oppgaveformat P-verdi alle P-verdier mestringsnivå 1-2-3 1 Verdensrommet Finne Flervalg 81 61-83-96 4 Åpen 84 63-87-96 5a Tolke Kompl. flervalg 86 67-88-97 11 Monstermamma 93 77-97-100 19 Mediebruk 92 78-96-99 24 Brakk beinet 87 65-92-97 27 Reflektere 85 63-90-97 Hvis vi sammenholder denne informasjonen ser vi følgende. De som befinner seg på mestringsnivå 1, klarer å svare på enkle spørsmål i alle kategorier. De enkleste spørsmålene i prøven finner vi i kategorien finne informasjon. Her er vi oftere i den proksimale utviklingssonen til elevene. Hvis vi skal motivere elevene som lesere, så skal vi rose dem for det de klarer. Enkle tolkingsspørsmål og spørsmål som ber elevene om å finne informasjon gir muligheter for mestringsopplevelse. Hvis vi skal motivere elevene skal vi gi dem spørsmål til tekster som er adekvate i forhold til nivå. Deretter skal vi jobbe med spørsmål som krever av elevene at de strekker seg opp mot å meste oppgaver som befinner seg i utviklingssonen til elevene. Hvor elevene befinner seg i forhold til mestring varierer. Men vi må finne ut hva de mestrer og rose dem for dette, samtidig som vi må kunne utvikle ferdigheten deres i forhold til å finne informasjon. Det har også verdi for svake lesere å vite hva det egentlig er de gjør når de leser, og at dette er også noe de gjør når de leser, men at de selvsagt kan bli flinkere til det. Ofte rapporterer elever som er svake lesere er at de er nettopp svake lesere, men begrunnelsen for hvorfor de er det er svært ofte ullen, eller det er knyttet til lesehastighet, noe som kan være en feilkilde til elevenes oppfatning av seg selv som lesere. Vi vet at lesere som tror de kan besvare oppgaver til tekster, vil klare å svare på spørsmålene, mens elever som tror at de ikke vil kunne besvare spørsmål, i langt mindre grad vil være i stand til å svare på spørsmålene. ] P-verdi for alle er her oppgitt som en sammenslått skåre for de som har fått 1 og 2 poeng på oppgave 5. Alle som har fått 2 poeng har også oppfylt kriteriene for 1 poeng.

Et eksempel på en tolkingsoppgave La oss se på et konkret spørsmål i den enkle kategorien: Spørsmål 24 er et slikt spørsmål: «Hvorfor tenkte ikke Birgitte på hvor vondt hun hadde det?» Hva må elevene gjøre for å kunne svare på dette spørsmålet? Eleven må tolke teksten i lys av spørsmålet. Her er det viktig å merke seg følgende: Oppgaven måler ferdighetene elevene har på en god måte. Det ser vi av diskrimineringsevnen oppgaven har (0.41). Det ser vi også av gjennomsnittsscoren på de som ikke svarer riktig. Vi ser det også av prosentvis fordeling (3,6,3) mellom de mindre attraktive svaralternativene, som er relativt lik. Snakk om utviklingen av prøven med pilotering i to lokale faser, med et stadig lavere antall tekster og oppgaver, snevret inn til en nasjonal pilotering med 1500 elever som kvalitetssikrer tekstutvalg og oppgaver. De tekniske dataene er viktige, og kravene til validitet og reliabilitet er knallsterke. At vi kan få en leseprøve som ikke måler det den skal måle (ikke er valid), eller ikke gjør det på en pålitelig måte (ikke er reliabel) er svært lite sannsynlig på grunn av måtene ILS og Lesesenteret utvikler prøvene på.

Ett eksempel på en vanskelig finne informasjon-oppgave «Hvor møttes konger, høvdinger og bønder i Trøndelag for å løse konflikter og lage lover?» 53% av alle elevene svarer riktig på oppgaven, men bare 25% av de som er på mestringsnivå 1, svarer riktig på oppgaven. Av elevene på M3, svarer hele 83% riktig på oppgaven. Hva gjør oppgaven vanskelig? De må forstå hva Frostating er for noe når de leser brødteksten. Og de må kombinere informasjon fra blokkteksten med lokaliseringen av Frostating som finnes i brødteksten. Hva er det vi må hjelpe elevene våre med når vi bruker tekster i klasserommet? Dette skal vi ta fatt på i neste del av presentasjonen.

Leseforståelse uten avkodingsferdigheter Vi må drive leseopplæring i leseforståelse for å lykkes med nasjonale prøver i lesing. Betyr det at vi skal rette leseopplæringen inn mot disse tre delferdighetene hos elevene? Nei, disse tre delferdighetene henger tett sammen og kan ikke sees isolert. Vi vil heller ikke lykkes med leseopplæringen hvis vi ser bort fra avkoding. Det er mye som tyder på at å ha balanse mellom instruksjon og hjelp til avkoding og leseforståelse er det mest hensiktsmessige (Michael Pressley (2006): Reading Instruction that Works. The Case for Balanced Teaching).

Kartleggingsprøve som oppfølging Elever som scorer på laveste mestringsnivå i NP må følges opp. Grunnen er at vi må forstå hvorfor de scorer lavt på NP. Har de dårlige avkodingsferdigheter? For å finne svar på dette spørsmålet, må vi ta en kartleggingsprøve siden NP ikke sier noe om avkodingsferdighetene til elevene. Det er meget viktig at alle lærere forstår at NP ikke måler avkodingsferdigheter, mens kartleggingsprøvene primært måler avkodingsferdigheter, med et sterkt innslag av spørsmål om å finne informasjon i kart.l.pr. på tredje trinn. Leseforståelsesdelen i kartleggingsprøven har verdi for den delen som scorer under 20% på grunn av takeffekt.

Kontekstualisering av elevens resultater Prestasjonen til eleven må settes inn i en sammenheng: Hvem er eleven? Hvilke andre indikatorer kan jeg bruke for å vurdere prestasjonen til eleven akkurat denne dagen? Kartleggingsprøver LUS Observasjoner av elevens lesing Observasjoner av eleven i samtale om tekster Er det andre særskilte faktorer som jeg skal tillegge vekt? Sykdom? Fravær? Konsentrasjonsproblemer? Motivasjonsproblemer? Andre sosiale forhold? Alt dette er viktige forhold å reflektere inn for å vurdere enkeltelevers prestasjoner.

Hvordan kan prøveresultatene diskuteres på skolenivå? Det viktigste er å få til en konstruktiv debatt om skolens egen praksis knyttet til leseopplæringen med fokus på hva vi lykkes med. For å kunne vurdere hva vi lykkes med, må vi se på resultatene over tid. Det viktigste for å lykkes med å bruke resultater fra NP er å diskutere resultatene internt. Først diskuteres resultatene i læregruppen på trinnene som leverer resultatene: Hva har vi gjort med disse elevene? Hva har vi lyktes med med dette trinnet? Den første og viktigste diskusjonen skjer på trinnet sammen med en kompetent leder. Da diskuterer vi: Hva har vi gjort, og hvordan avspeiler resultatene dette? Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole?

Hvordan kan prøveresultatene diskuteres på skolenivå? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Hvis vi har fått særlig gode resultater på et trinn: Hva har vi lyktes med? Hva har vi gjort i dette trinnet som vi ikke lyktes med i fjor?

Hvordan kan prøveresultatene diskuteres på skolenivå? Hvis vi har fått særlig gode resultater på et trinn: Hva har vi lyktes med? Hva har vi gjort i dette trinnet som vi ikke lyktes med i fjor? Hvis vi har fått dårligere resultater enn forventet: Hva har vi ikke lyktes med? Hva er annerledes på dette trinnet enn tidligere trinn? Er det spesifikke sosiale faktorer som slår inn? Har det vært stabilitet på lærersiden? Eksempler: Ustabilitet i lærergruppen BER, på ledelsesnivå HIS, organisatorisk ustabilitet HIS og RAD, lav kompetanse i lærergruppen på grunnleggende ferdigheter Ø etc.

Mestringsnivå 1 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke - trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten Reflektere - bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold Hva er det elever kan som befinner seg på ulike mestringsnivå? Nå skal vi først se på hva elevene kan når de er plassert på de tre mestringsnivåene. Dette gjør at vi kan si noe mer konkret om hvordan de ulike delferdighetene blir et utgangspunkt for hva elevene skal kunne når de tilhører et trinn. Du kan godt si at dette er leseferdigheter som er forventet av elever på trinnet, med en distribusjon over hva som er høy, middels og lav lesekompetanse på 5.trinnet.

Mestringsnivå 2 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Tolke - oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Reflektere - identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold

Mestringsnivå 3 Finne - skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke - forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere - bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold

Arbeid med elever på ulike mestringsnivå - Nivå 3 For leserne på nivå 3 ligger utfordringene i stor grad i å utfolde og videreutvikle allerede gode tolkningsferdigheter og selvstendig refleksjon på tekster som i tilstrekkelig grad byr på motstand

Mestringsnivå 3 Elever som skårer på nivå 3 – kan ha utbytte av å øve på å: arbeide kildekritisk: finne fram til kilder, finne og sammenholde informasjon fra ulike kilder forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i krevende tekster - stille kritiske spørsmål til teksten - sammenlikne og vurdere krevende tekster

Mestringsnivå 2 Elever som skårer på nivå 2 – kan ha utbytte av å (øve på å) - finne informasjon i tekster som byr på utfordringer - forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i tekster der de for eksempel ikke forstår alle ordene, og der det krever litt arbeid å formulere sammenhenger i teksten - argumentere for sin forståelse av teksten overfor medelever - beskrive formelle trekk ved tekster - gjengi ulike framstillinger av samme tema - formulere og begrunne egen forståelse og vurdering av tekstens innhold

Men hva skal vi gjøre med elever på mestringsnivå 1? Vi har mange sammensatte utfordringer i gruppen på mestringsnivå 1. Derfor må vi følge opp elevene slik at vi vet hva som er utfordringene for elevene. Da må vi kartlegge videre og om nødvendig diagnostisere elevene på bakgrunn av kartleggingen. Vi må gjennomføre kartleggingsprøve på elevene. For femte trinn har vi kartleggingsprøvene på 6. trinnet som er mest aktuelle. Hvis elevene har svake avkodingsferdigheter kompletterer dette bildet, slik at vi ser at elevene må ha oppfølging på avkodingsferdigheter også. Hvis avkodingsferdighetene er ok, er det leseforståelsen vi må jobbe med.

Elever på mestringsnivå 1 Det viktigste er å organisere leseopplæringen slik at vi sikrer: - Hensiktsmessige arbeidsmåter i alle fagene og fra alle lærerne - Direkte instruksjon i mindre grupper - At elevene får lese høyt og diskutere tekster i klasserommet - At elevene får strategier for å håndtere svak ordforståelse og leseforståelse i klasserommet.

Organisatoriske grep rundt de svakeste elevene Snurr film: http://www.youtube.com/watch?v=txC-Qo_8GiU Det viktigste er ikke hvordan dere gjør dette, men at dere gjør dette: Hva kjennetegner veiledet lesing: Arbeid i grupper på fire. Elevene leser høyt for læreren. Læreren snakker med elevene om tekstene som leses. Elevene skal ikke lese tekster som de ikke mestrer, men de kan lese kortere tekster, eller utdrag av tekster som de ellers bruker på skolen.

Kildeliste Lie, Svein og Roe, Astrid (2009). ”Nasjonale prøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv” I S. Dobson, A. Eggen og K. Smith. Vurdering. Prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal. Skaftun, Atle (2006). Å kunne lese. Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver. Bergen: Fagbokforlaget. Roe, Astrid (2008). ”Kap. 9. Leseprøver”. I Roe, Astrid. Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget