Osloprøven i lesing for 6. trinn 2012 Jostein Andresen Ryen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Dansende bjørner To kanadiske bjørner ble fanget og solgt til et lite sirkus og opplært til å gjøre forskjellige kunster, for eksempel å stupe kråke, snurre rundt og stå på hodet. Den aller fineste kunsten de kunne, var å danse sammen i takt på bakbeina med forlabbene mot hverandre. Publikum elsket å se de to dansende bjørnene under lyskasterne i sirkusmanesjen. Sirkuset dro på turne gjennom hele Nord-Amerika, gjennom Mexico og helt ned til en av de sørligste øyene utenfor Chile i Sør-Amerika. Mens de var der, skjedde det en forferdelig ulykke. En av panterne på sirkuset skulle trene på å hoppe fra en kasse til en annen. Den tok sats, men beregnet avstanden feil og traff dyrepasseren, som ble så hardt skadet at han døde. I kaoset som oppsto etter ulykken, klarte de to bjørnene å rømme. De forsvant over til en av de ubebodde øyene i nærheten. Der slo de seg ned. Etter hvert fikk de flere kull med unger, som etter noen år selv fikk unger. Noen generasjoner senere var det bjørner over hele øya. Sytti år senere ble bjørnene oppdaget av noen forskere, som syntes funnet var så interessant at de begynte å studere dem nærmere. Da oppdaget de til sin overraskelse at bjørnene kunne flere sirkustriks. Og ikke nok med det, om nettene, når det er klarvær og fullmåne, samlet bjørnene seg i et sirkelformet meteorittkrater for å danse. Bjørnungene står i en ring rundt dem. Krateret har skinnende hvite steinvegger og bakken er dekket av tørr, hvit grus uten verken gress, trær eller planter. Når månen kommer opp, skinner den som en lyskaster ned på den hvite grusen. Forskerne lurer på om fullmånen minnet de to første bjørnene om lyskasterne på sirkuset, og at det var derfor de danset. Men de har ingen forklaring på hva slags musikk etterkommerne deres danser til. Forlabb mot forlabb danser de i takt… hva slags musikk er det som finnes inne i hodene på bjørnene som danser under fullmånen i skinnende stillhet?

Fra NTB: 16.01.2012 Trondheim (NTB): Ungdom med lese- og skrivevansker har vanskelig for å klare overgangen til arbeidslivet. Risikoen for å ende som trygdemottaker eller sosialklient er høy, viser ny forskning. - Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving, møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin Kristine Pape til Adresseavisen. I hennes studie inngår 8.500 nordtrønderske ungdommer som er fulgt gjennom circa ti år, fra ungdomsskole- og videregående og fram til de var mellom 24 og 28 år. Studien viser at problemene starter tidlig. Blant gutter med skrive- og lesevansker som skoleelever hadde 23 prosent gått i minst 180 dager på trygd, sykepenger eller sosialstøtte ti år senere. For gutter uten lese- og skrivevansker var andelen 16 prosent. Blant jenter var forskjellene større: 35 prosent av dem med lese- og skrivevansker hadde mottatt støtte til livsopphold gjennom lang tid, mot 20 prosent blant dem uten tilsvarende problemer. - Lese- og skrivevansker er ingen diagnose. Men vi vet at disse problemene ofte går sammen med atferdsvansker, angst og depresjon, sier Pape. Rundt 10 prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker.

Erfaringer For mange elever i ungdomsskolen uten gode nok leseferdigheter Ansvar for egen læring. Studietid. - skumlesing/søkelesing - lese oppgavene, finne svaret Lystdrevet læring lystbetont mengdelesing kan skape eller videreføre slumselesing «norske elever gjør det dårligst på informasjonstunge og upersonlige tekster» (PISA 2010) dårlige kontrollstrategier

Passiv lesing - eksempler Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene

Hva gjør vi med dette?

Fra Aftenposten 28.2.2012 - Vi har sånn hjemme også, forteller tvillingene Truls og Ludvig. Fingrene glir utålmodig over skjermen for å bla om til neste side fortest mulig. Ikke fordi e-boken er så spennende, men fordi det finnes andre og mer interessante apper på barnehagens lesebrett. - Sånn, da var boken ferdig! Truls navigerer kjapt ut av billedboken og videre til spillet med krokodillen . - Det morsomste er spillene, slår guttene fast.

Hva kan vi gjøre i skolen? Alle timer er lesetimer NB: Mer lesetrening som ikke stjeler tid fra faget! Skape gode lesesituasjoner Konsentrert lesing over tid gir større faglig utbytte og sosial gevinst i klasserommet.

Lesetrening på ulike nivå Mulig gjennom differensierte fagdager eller individuelt tilpassede opplegg MEN Den daglige lesetreningen må gjelde alle, slik at klassens/gruppens kompetanse heves

Leseengasjement har større innflytelse på leseprestasjonen enn sosioøkonomisk bakgrunn Dette vet vi!

Motivasjon avgjørende for evnen og viljen til å lese grunnen til å lese noe vil oppnå mål med lesingen positive holdninger til lesesituasjonen innsats og utholdenhet (Gardner og Tremblay 1994) at læreren motiverer bør vektlegges like mye som å lære elevene gode lesestrategier (Guthrie, 2008)

Kvalitetslesing Tid og konsentrasjon Nøyaktig lesing - må trenes - forutsetning for rask lesing Høytlesing sikrer at alt blir lest Samtale er en naturlig og nødvendig del av en leseøkt Lesingen må tilpasses teksttypen 2 grøfter: Tvungen mengdelesing av skjønnlitteratur og søkelesing i læreboka

Konkret eksempel: Gaia 6 Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden

Prosessorientert lesing Førlesing: Skape lesemotivasjon Hva handler teksten om? BISON-BLIKK (bilder, innledning, siste avsnitt, overskrift, nb-ord) Hva kan jeg fra før? http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/lesing-og-skriving-i-naturfag/

Elevene må ha en grunn for å lese!

Elevene må vite hvilke lesestrategier det er lurt å bruke

Prosessorientert lesing Underveislesing: Overvåke egen lesing Tankestopp. Hva kommer nå? Skrive notater underveis http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/ (del 4)

Prosessorientert lesing Etterlesing: Gjenfortelle, svare på spørsmål, samtale Min mening Argumentere for eller imot NB: En god leser kan snakke om det han har lest.

Prosessorientert lesing Publisering: Framføre teksten Dramatisering Skriving

Ikke modellér lesing for ofte – men ta det fram når det passer

Konkrete eksempel: Globus 6 Naturfag Mål for opplæringa er at eleven skal kunne undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier

Konkrete tips: Påstand - bevis Læreren skriver en påstand eller et spørsmål på tavla «Mennesket har alltid hatt behov for å lage systemer» Elevene leser (høyt) og samler bevis for påstanden eller svar på spørsmålet Individuelt – gruppe Plenumsdiskusjon Påstand/spørsmål: Hva er hovedhensikten med denne teksten?

Jobbe med vokabular Elevene må jobbe systematisk med ordforrådet Morfologi: Eksempel: Plante + riket Eksempel: Legeplante - plantelege Ordnyanser viktige: «strabasiøs» Snakke om ord – skrive ned ord Tulle med ord

dyr uten blod snegler og insekter nei Aristofeiles dyr uten blod snegler og insekter nei

Konkrete tips: Jobbe med vokabular Elevene leser teksten (høyt) og noterer ord de ikke forstår. Ordene skrives opp på tavla og forklares muntlig. Ordene skrives på lapper og legges i en boks. Grupper trekker ord de skal forklare skriftlig. Poeng etter godkjente forklaringer.

Konkrete tips: Trene hukommelsen Elevene leser teksten (høyt) Teksten legges bort Spørsmål på eget ark Individuelt – gruppe Elevene kontrollerer svarene mot teksten etterpå. Diskusjon i plenum Gullfisken. Gjenbruk av nasjonale prøver.

Konkrete tips Lærer kan noen ganger lese tunge tekster høyt for elevene. Elevene følger med i teksten. Elevene leser en tekst (høyt) og får beskjed om å stille spørsmål til teksten «som de vil ha svar på». Det å stille spørsmål aktiverer elevenes nysgjerrighet.

Norskfaglige tekster Cliffhanger: Hvor skal vi legge reklamepausen? I skjønnlitteratur: Lese sammen, stoppe og diskutere frampek/veien videre. Elevene kan skrive videre selv. Det å stille spørsmål aktiverer elevenes nysgjerrighet.

Korte øvelser i nøyaktig lesing Blabb Vi forsker ennå på blabbing, for å finne ut mer. En dag vil vi kanskje blabbe et menneske. Hvordan vil verden da bli? Skal rike mennesker få lage blabbinger av seg selv? Tenk om alle i klassen så akkurat ut som deg? Hvordan skulle læreren sett forskjell? I 1997 skapte blabbing et kraftig spetakkel, da to skotske forskere blabbet en sau.

Flere blabber fra Globus6: Blabbens spennende historie Ingen vet helt sikkert når menneskene begynte å dyrke blabber. Men vi vet at det begynte i Bolivia og Peru, som ligger i Sør-Amerika. Høyt oppe i Andesfjellene dyrket indianerne blabber kanskje allerede for mer enn 3000 år siden. De hadde mange forskjellige sorter, men i andre deler av verden var det ingen som hadde hørt om denne spesielle planten. I 1524 kom spanjolen Francisco Pizarro seilende over havet til Peru, der inkaindianerne hersket. Sammen med soldatene sine røvet han enorme sølv- og gullskatter som han tok med tilbake til Spania. Men den viktigste skatten spanjolene tok med seg til hjemlandet, var noen små, runde rotknoller. Det var blabber, som senere skulle gi mat til millioner av mennesker i Europa.

Flere blabber fra Globus6: Blabb Blabb er dannet av blabbmoser og andre planter som vokser i myr. Myrene har surt vann, og sammen med mangel på oksygen gjør dette at plantene ikke råtner helt. I Norge er blabben dannet etter siste istid. Det meste av isen som lå over Norge, smeltet for ca. 10 000 år siden. Blabb har vært brukt som brensel i flere tusen år. Store deler av norskekysten er uten trær, og da har blabben vært god å ha som brensel. Fordi blabb inneholder mye vann, må den skjæres i stykker og tørkes før bruk. Fremdeles brukes blabb på denne måten, blant annet i Sibir.

Korte øvelser i nøyaktig lesing Lage diagram av tekst Dansketiden ?

Lesetips for gutter

Lesetips for gutter

Lesetips for jenter