Hva skal vi gjøre for å lykkes med leseopplæringen på alle trinn? Vi skal være leselærere i alle fag og på alle trinn etter Kunnskapsløftet Ved Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, ALT, HIST

Hva er praksis? Hvordan skal vi endre praksis? Det drives lite leseopplæring utenom i norsk og engelsk, og da mest med skjønnlitterære tekster som utgangspunkt. Det drives lite leseopplæring med sakprosa. Elevene skal lese mange nye tekster hver uke i naturfag, samfunnsfag, norsk og RLE, som er de store lesefagene. I disse fagene er det sakprosa som er dominerende tekstform. Tekstene elevene skal lese for å lære, er vanskelige, med høy informasjonstetthet, vanskelig ordforråd og består av mange ulike deler og teksttyper, som grafer, tabeller, figurer og illustrasjoner. Om lærebøkene viser A.C.Torvatns forskning at elevene forstår lite av lærebøkene: Hun sier: Lærebøker sier mye og forklarer lite.

Hva er utfordringene? Jeg spør: Leser elevene tekstene? Forstår elevene tekstene som de leser? Snakker vi med elevene om tekstene, og snakker elevene om tekstene? Konklusjon: Vi må undervise som leselærere i alle fag for å få elevene til å lese tekstene med større utbytte, for å få bedre læring i alle fag. Men hva er lesing hvis jeg skal undervise i dette i mine fag? Her er praksisen mellom ulike lærer ulik, men de beste lærerne jobber allerede bra med lesing og målsettingen vår er å endre alles praksis, og gjøre de som allerede er gode leselærere til enda mer systematiske i arbeidet med leseaktivitetene.

Hva er lesing? Leseforståelse, ifølge leseforskerne bak nasjonale prøver og i testformatene PISA og PIRLS, er ferdigheten å kunne finne informasjon, tolke og reflektere. Da er lesing: Å avkode Å reflektere Å finne informasjon Å tolke Leseforståelse er altså definert som å kunne finne informasjon, tolke og reflektere over tekster. Avkoding er ikke en del av leseforståelse, men det må være med som et nødvendig aspekt ved lesing når vi snakker om hva lesing er… Se for eksempel boksen med opplegg for ulike trinn: Lesing er…

Hovedutfordringen Hovedutfordringen er å få lærerne til å oppfatte seg som leselærere i alle fag og alle timer. Lærerne må lese tekstene og stille seg spørsmålet: Hva er vanskelig med denne teksten for mine elever? Hvordan skal jeg hjelpe elevene mine til å lese tekstene i faget med større utbytte Lærere må se og forstå hvor vanskelige tekstene de bruker i klasserommet faktisk er.. Lærerne må slutte å gi instruksjoner av følgende type: Nå skal dere lese fra side 48 til 56, og gjøre oppgavene etterpå. Lærerne må forstå hvorfor en slik instruksjon er nytteløs.

Lesestrategier: Et konkret og empirisk basert verktøy for å holde fokus på tekstens innhold før, underveis og etter lesing Vi hermer praksisene til gode lesere gjennom arbeidet med lesestrategier Vi leser formålsrettet Vi motiverer og henter fram hva elevene kan om emnet fra før. Vi tar et overblikk over teksten og spør: Hva er tekstens tema? Hva betyr de sentrale avsnittene i tekstene? Få elevene til å bli aktive underveis i lesingen, ikke passive lesere som ikke ansvarliggjøres i forhold til hva de har lest.

Hva gjør elevene når de leser med utbytte? De leser strategisk hensiktsmessig og de er aktive underveis mens de leser: De oppsummerer for seg selv, noterer og stiller spørsmål. Med et formål; Med en bevissthet om hvorfor de leser teksten. Med interesse for hva teksten handler om. Med en bevisstgjøring om hva de kan om emnet fra før. De skaffer seg en oversikt over tekstens ulike bestanddeler. De stiller seg spørsmålet: Hva handler denne teksten om? Hvorfor er denne delen av teksten utformet slik? De forholder seg analytisk og reflekterende til teksten mens de leser. Elevene pendler mellom å oppsummere hva teksten handler om og forvente noe om hva den nye delen av teksten handler, og de leser ny tekst. Den nye delen av teksten blir hele tiden inkorporert i elevenes forståelse av hva som er tekstens tema.

Arbeid med lesestrategier Læreren er viktig: lærere er gode lesere og må være forbilde ved å presentere og drøfte sine lesninger. Læreren må modellere hensiktsmessige lesemåter for elevene på en eksplisitt måte. Problem: Lærere har automatiserte lesestrategier og er intuitive strateger. Løsning: Lærere må bli bevisst sine egne måter å lese på og lære elevene å bruke hensiktsmessige strategier selv. Lærerne må utvikle større bevissthet om hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene. Lærere må flytte leseaktivitetene framover i leseprosessen. Vi skal ikke primært jobbe med tekstene individuelt og i etterkant av lesingen. Vi skal jobbe med tekstene i forkant av lesingen og underveis i lesingen. Dette må gjøres for å styrke leseopplæringen i alle fag i alle timer.

Lesestrategier Klargjør i forkant hvorfor elevene leser akkurat denne teksten, og vær så konkret som overhodet mulig, om hva det er teksten handler om og hvorfor de skal lære om akkurat dette. Elevene må samtale om tekstene, ikke holde på med individuell skriveplikt uten oppfølging fra lærer i skriveboken. Gjerne skriv: Men samtale er mest hensiktsmessig før skriving som etterlesing. Skriv også i forkant av lesingen, og underveis i leseprosessen. Hva betyr dette? En omlegging av arbeidsmåtene våre. Hvordan? Jo, gjennom at læreren stiller seg spørsmålet: Hva er vanskelig med denne teksten? Hva er det meningen at eleven skal lære av å lese denne teksten? Hvordan kan eleven best lære noe av å lese denne teksten? Hvilken del av teksten er viktigst? Hvilken del av teksten er det viktig at elevene leser med stort utbytte og sterkt fokus? Utfordring: Vi lar ikke elevene skrive i lærebøkene. Det reduserer elevenes aktivitet underveis i lesingen. Hvordan kan vi løse dette? Ved å bruke lapper som vi klistrer inn i lærebøkene. Eller: Ved å bruke skriveboken mye mer systematisk mens vi leser. Og ellers: Stans og la elevene oppsummere hva de har lest, og hva de venter teksten vil forklare i de neste delene av teksten. La også elevene skaffe seg et overblikk over teksten før de begynner å lese: Instruer dem i dette. La dem snakke om hvilke deler teksten består av før lesingen starter.

Hovedtrekk ved førleseaktiviteter Førlesestrategier tar vi i bruk som aktiviteter i forkant av lesingen for å gjøre leseprosessen fokusert på forståelsen av teksten Førlesestrategier klargjør målet for lesingen Førlesestrategier henter fram hva elevene kan om emnet fra tidligere Førlesestrategier skal gjøre elevene mer motivert og interessert i tema og selve leseaktiviteten

Målsettingen med bruk av underveislesestrategier Under lesingen ønsker vi at elevene er aktive Under lesingen ønsker vi at elevene skal ha et hensiktsmessig fokus og ha strategier for å orientere seg i de ulike delene av teksten på hensiktsmessige måter. Vi vil at elevene skal bruke hensiktsmessige strategier for å sjekke egen forståelse, oppsummere for seg selv og lesemåte ut fra hva teksten handler om, og hvordan den er bygget opp. Vi ønsker at elevene skal ha hensiktsmessige informasjonssøkingsstrategier, tolkningskompetanse og at de skal reflektere over innhold, struktur og form underveis i lesingen, med andre ord at de leser med forståelse, som er målsettingen med leseopplæringen.

Å klargjøre formålet som førlesingsaktivitet Da må vi bruke boka og bla tilbake til inngangen til kapitlet Der finner vi formålet med lesingen. Kan vi gjøre dette enda mer eksplisitt? Ja. I dag skal vi lære om Oseania og det som vi finner på side 162 og 163. Som inngang til kapitlet finner vi også en ingress til våre to sider i boka. Det leser vi høyt Vi leser også høyt blokkteksten med målene

Underveislesestrategier Å oppsummere for seg selv hva de har lest gjennom å sette elevene til å lage nye mellomtitler. Å fokusere på det som er viktig i forhold til formålet med lesingen også underveis i leseprosessen Å bruke de ulike semiotiske ressursene som tekstoppslaget tilbyr Å forstå hva overskrift og mellomtitler kan brukes til. Å forstå hvorfor teksten tilbyr ulike semiotiske ressurser Å instruere om hvordan de skaffer seg et overblikk over tekstens ulike ressurser Å få elevene til å oppsummere etter hvert avsnitt hva teksten handler om Å få elevene til å forstå hva som er viktig og mindre viktig informasjon i teksten som de leser. Å tilby forklaringer på sentrale ord i teksten som de ikke forstår

Etterlesingsstrategier Læreboken har svært mange arbeidsoppgaver etter lesing, og minimalt med førlesingsoppgaver og underveislesingsoppgaver. At det er mange etterlesingsoppgaver er for så vidt typisk, men førlesingsoppgavene siver inn nå inn i læreverkene, men da gjerne som en del av tekstens hovedoppslag i tekstens marginer, ingresser eller spørsmål plassert under overskriften. Vi kan jobbe med Oseania i fire uker dersom vi har ressurser og interesser i forhold til nettopp denne verdensdelen Eller vi kan gjøre som en barneskole i Trondheim gjorde: Etter lesing og arbeid med ulike land, ble elevene satt til å lage sitt eget land. Da må vi ha fokus på sammenhengene mellom klima, styringsform, økonomi, ressurser, infrastruktur og kultur opp mot hva som er formålet med samfunnsfag i skolen.

Hovedaktiviteter og bruken av klasserommet som sosialt rom To hovedaktiviteter underveis: Elevene samtaler og skriver om teksten og lesingen For å lykkes må vi utnytte klasserommet som et sosialt rom. Lesingen blir en sosial aktivitet der samtale og skriving er nødvendige deler underveis i leseprosessen. Samtalen har fortrinn som umiddelbar respons og bearbeiding i leseprosessen, mens skriften kan brukes til å fremme presisjon og fastholdelse. Å gjøre dette underveis i leseprosessen krever mer av elevene og fremmer elevenes aktive deltakelse.

Fra passiv til aktiv underveis i leseprosessen Målet med disse aktivitetene er å få elevene til å bli aktive i forståelsesprosessen: - Hvilken informasjon finner vi i teksten? - Hvordan henger de ulike delene av teksten sammen med det som er temaet i teksten? - Hvilken form og struktur har teksten? - På hvilke måter angår det som teksten presenterer meg, min læring og min verden? Målet er å få elevene til å oppsummere for seg selv underveis i leseprosessen og bygge forventninger om det som skal komme seinere i leseprosessen. Vi vil også at elevene skal stille spørsmål underveis i lesingen. I sum er dette de strategiene gode lesere bruker mens de leser. Hvis vi skal lykkes må vi bli eksplisitte leselærere i alle fag. Lykkes dere med dette? Ja, gode lærere er allerede gode leselærere, men dette må bli alles praksis, og det må gjøres enda mer systematisk for at elevene skal bli bedre lesere

Aktive lesere forutsetter mer hensiktsmessig instruksjon Denne instruksjonen må ligge i forkant og underveis i leseprosessen til elevene Dette fungerer som en stillasbygging rundt elevenes leseaktivitet Utgangspunktet er alltid: Hvilke stillas må bygges for å fremme elevenes aktive deltakelse i leseprosessen? Hvilken instruksjon skal jeg gi elevene når de skal lese en viktig og vanskelig tekst. Husk: Torvatn sier: Lærebøkene blir ikke forstått og de sier for mye og forklarer for lite. Læreren må gjenerobre klasserommet som en arena som veileder og instruktør i lese og skriveaktiviteter.

Lesing som grunnleggende ferdighet som lederutfordring I siste instans handler dette om å utvikle lærerkompetanse om hvordan tekster virker, og hva lesing er. Deretter handler dette om å omsette ny kunnskap i en ny praksis. Da må lederen være aktiv og ansvarliggjøre lærerne i hva de gjør i forhold til lesing av fagtekster i klasserommet. Mellomledere er viktige: Fordi de må drive med oppfølging av lærerne og deres praksis. Praksiser endres på trinnivå på en stor skole. Hva skal vi gjøre med mellomtrinnet? Fagtekst i fokus Lesestrategier i fokus Kartlegging i fokus Tynset barneskole: alle lærere er lese- og skrivelærere: samarbeide og utvikle kompetanse på hvordan gjør dette i ulike fag. Charlottenlund: inspirert av rettleidd lesing, internasjonal satsning: definere hva det er og metodiske arbeidsområder. Verdal: Hovudmålet for prosjektet er å legge til rette for at elevane skal bli betre i stand til å: lese og forstå krevande tekstar, både sakprosa og skjønnlitteratur skrive utforskande om tekstar skrive oppgåver som fremjar refleksjon om tekst uttrykke seg presist og variert reflektere over eigne lese- og skrivestrategiar arbeide medvite med grunnleggande ferdigheiter i lesing og skriving, både i norskfaget og i andre fag

Kartleggingsverktøy Vi må kartlegge hvordan elever utvikler kompetansen sin og sette inn tiltak Alle som scorer på kritisk nivå må få oppfølging, men all undervisning må tilpasses at det er svake lesere i alle klasserom og alle timer. Det betyr at vi kan ta ut elever for å gi støtte, men vi må også gi støtte i den ordinære undervisningen, gjennom veiledet lesing i timene, av de elevene som trenger mer leseinstruksjon for å lykkes med å få ut mer av tekstene som de leser. Og vi må undersøke og evaluere om det vi driver med har effekt. Leser Pål bedre nå? Hvordan scorer han på kartleggingsprøver nå? Forstår Pål tekstene nå? Har avkodingsferdighetene hans blitt betre?

Litteraturliste Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse – Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis, Oslo: Cappelen Kulbranstad, Lise I. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget. Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2005): ”Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet” i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. Nicolaysen, Bjørn K. (2005): ”Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking”, i Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget. Roe, Astrid (2006): ”Leseopplæring og lesestrategier”, i Turmo & Elstad: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget. Skaftun, Atle (2006): Å kunne lese – Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver, Bergen: Fagbokforlaget/ LNU Torvatn, Anne Charlotte (2002): Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen: en studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem. Avhandling (dr.art.). NTNU. Lesing er… En boks med hefter fra Lesesenteret om lesing i skolen.