Oslo Kommune 16.11.2006 Karen Lassen Hvilke føringer og muligheter gir Rammeplan for barnehagen til å inkludere mat som del av barnehagens pedagogiske hverdag? Oslo Kommune 16.11.2006 Karen Lassen Innhold: jeg skal gå trinnvis igjennom dokumenter som styrer barnehagen og reflektere over innholdet.

var jeg invitert til lunch var jeg invitert til lunch? Øke kontakten mellom barnehagen og foreldre… Ble nysgjerrig på mat i barnehagen

Har barnehagen forpliktelser knyttet til mat? Barnehageloven § 2: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme (…) helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Rammeplanen innledning: Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Innledning tiltema kropp bevegelse helse: Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Målet formuleres som følger Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler.

Helse påvirkes av Genetiske og biologiske faktorer hos individet Atferd og væremåte (livvstil: mat- rus- fysisk aktivitet) Miljø og omgivelser Faktorer knyttet til helse - og omsorgstjester (Mæland, J.G. 2005: Forebyggende Helsearbeid – i teori og praksis) Konklusjon: Barnehagen har gjennom begrepet helse forpliktelser i forhold til mat.

Føringer for helsearbeid i barnehagen (Rammeplan 2006) … inkludere både en helsefremmende og en forebyggende funksjon. Bidra til å utjevne sosiale forskjeller (Barnehagens samfunnsmandat s.5). ….. fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse allerede i barnehagen. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet (Barnehagens verdigrunnlag kap. 1.3, s. 10). Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler (s.3).

Forebyggende – helsefremmende arbeid Forebyggende helsearbeid: Fjerne eller redusere risikofaktorer for sykdom skade eller død Dokumentert sammenheng mellom enkelte sykdommer og kosthold Helsefremmende arbeid: Bidra til egeninnsats for generelt god helse Nyere felt, mindre dokumentert sammenheng, men erfaring viser at mat skaper kontakt, øker yteevne, velvære, trivsel. (Mæland 2005)

Utjevne sosiale forskjeller Sosial ulikhet i helse – Gradientutfordringen: (Sosial-og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse 2005)) Personer fra høyere sosiale lag - målt ved utdanning, yrke eller inntekt, både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag (s.4) Forskjeller i helse er i tydelig grad forbundet med sosiale variasjoner i oppvekstvilkår (s.15) I et demokratisk land bør det være en selvfølge å forsøke å påvirke vilkårene som skaper sosiale helseforskjeller. St.melding 16.(2002-2003)…..

Åpner fagområdene i Rammeplanen for å ivareta planens intensjoner om helse og mat? (forebyggende, helsefremmende, sosialt utjevnende og bærekraftig perspektiv på mat) Fagområdet kropp, bevegelse, helse ..barn skal få: .. kunnskap om menneske -kroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold (s.35) For å arbeide i retning av disse målene må personalet: …organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile (s.36) Fagområdet natur, miljø teknikk .. barn skal få: … erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: …la barn få innsikt i produksjon av matvarer (s. 39) Omsorg: passiv kunnskap Naturfag: erfaring med ; mer aktivt mål

Tolking av mat i Rammeplan 2006 Fagområdet kropp, bevegelse, helse Mat knyttes passivt til vaner og måltider. Fagområdet natur, miljø teknikk Mat knyttes til aktivt og produksjon Omsorg: passiv kunnskap. savner ord og uttrykk som krever at barna skal engasjeres. Naturfag: erfaring med ; mer aktivt mål. Forlater bærekraftig mat her. Blir tatt opp senere i dag fra Landbruksmyndighetene.

Hva former måltidsvaner? Verdigrunnlag, årssyklus, livssyklus kunnskap, økonomi, sosial tilhørighet Tolksdorf 1975- Lassen 2004

Hva er gode vaner når det gjelder mat i barnehagen? (bilder fra Google)

Styringsdokumenter for mat i barnehagen 1995: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler: § 11. Måltid Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen.

Merknad til §11 1998 fra Statens helsetilsyn (nå Sh-dir): Det bør være faste måltider med tilsyn, og ikke mer enn 3-4 timer mellom måltidene Måltidene bør inneholde brødskiver, skummet melk, eller lettmelk, frukt og/eller grønnsaker Til brødmåltidene bør barna få tilbud om skummet melk og lettmelk, frukt og grønnsaker Varme måltider kan erstatte eller være en variasjon til brødmåltidene Alle barna bør få god tid til å spise, minimum 20 minutter Det bør legges vekt på å gjøre måltidene trivelige Nye anbefalinger er under arbeid. Veiledning til § 11 Måltider i barnehagen og på skolen er nødvendige for barns og ungdoms helse og trivsel, og de er også viktige faktorer for det sosiale og pedagogiske miljøet; barn og ungdom som er sultne er ukonsentrerte. Det er en selvfølge at måltidet kan foregå under hygienisk akseptable forhold, og at alle barn og elever har enkel tilgang på håndvaskmuligheter i forbindelse med dette. Egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner Barnehagen og skolen bør bidra til å sikre barn og unge godt organiserte og sunne måltider. Barnehagene har en god tradisjon for å integrere måltidene som en del av virksomheten, hvor pedagogiske, sosiale og trivselsfunksjoner ivaretas. I skoler har praksisen variert noe. Det bør arbeides aktivt med å skape en god ramme rundt måltidene og for å sikre at barna får tid nok til å spise maten sin. Under måltidene bør barna så langt mulig få sitte rundt et bord i trivelige lokaler. Med 6-åringer på skolen bør tett oppfølging under måltidene vektlegges. Tilbud om skolefritidsordning til fire årskull medfører at skolen bør legge til rette for flere måltider i løpet av skoledagen. Barna i barnehage, skolefritidsordning og i 1. – 4. klasse bør få fullt tilsyn av en voksen under måltidene. I de videregående skolene er det vanlig med skolekantine. Statens ernæringsråd anbefaler at også ungdomsskolene etablerer kantiner, gjerne elevdrevne, eller matsal. Dette for å ha et tilbud til de som ikke har med mat og for å bedre det sosiale miljøet på skolen. Det rapporteres om bedre trivsel og bedre samhold blant elevene når de kan samles til et felles måltid i en kantine eller matsal. Eget spiserom på skolen i form av matsal eller kantine vil også kunne gi bedre inneklima i klasserommet fordi det gir rom for utlufting i pausen samtidig som matsøl forhindres. Som for bestemmelsene om aktivitet/hvile (se veiledningen til § 10) må man forholde seg til at dersom egnet kantine ikke finnes eller kan forutsettes bygget, må driftsrutinene legges om slik at det er tid og rom til spisepause. Måltidets ernæringsmessige verdi Sammenhengen mellom kosthold og helse er godt dokumentert. Det er også vist at det å hoppe over måltider gir dårligere kvalitet på kostholdet, blant annet som følge av at sukker- og fettinntaket øker. Høyt inntak av sukker og fett kan på sikt bidra til hjerte- / karsykdommer, overvekt, diabetes samt enkelte former for kreft. På kort sikt kan det oppstå helsemessige problemer i form av tannråte, jernmangel, fordøyelsesproblemer og vektproblemer. Spiseforstyrrelser anses i dag å være et stort helseproblem blant norske tenåringer. Skikkelige, velorganiserte måltider i barnehager og på skoler vil kunne bidra positivt til måltidenes naturlige plass i hverdagen. Dessuten vil det gi virksomhetens ansatte bedre mulighet til å kunne fange opp spiseforstyrrelser blant elevene. Næringsmiddelhygiene Skal det være frambud av mat, må det kommunale næringsmiddeltilsynet kontaktes for godkjenning etter næringsmiddellovgivningen. Sentrale krav i denne forbindelse vil være at virksomheten har god nok kjølekapasitet, renholdsrutiner og håndvaskmuligheter. Oppsummering av Statens ernæringsråds retningslinjer for mat i barnehager og skoler Mat i barnehagen • Det bør være faste måltider med tilsyn, og ikke mer enn 3-4 timer mellom måltidene. • Måltidene bør inneholde brødskiver, skummet melk, eller lettmelk, frukt og/eller grønnsaker. 42 • Til brødmåltidene bør barna få tilbud om skummet melk og lettmelk, frukt og grønnsaker. • Varme måltider kan erstatte eller være en variasjon til brødmåltidene. • Alle barna bør få god tid til å spise, minimum 20 minutter. • Det bør legges vekt på å gjøre måltidene trivelige. Mat i skolen • Det bør være faste måltider, og ikke mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Måltidene bør inneholde brødskiver (matpakke), skummet melk, eller lettmelk, frukt og/eller grønnsaker. • Alle skoler bør ha tilbud om skummet melk og lettmelk, frukt og grønnsaker. • Alle skoler bør ha tilbud om brødmat til elever som ikke har med seg mat. • Ungdomsskolene og de videregående skolene bør ha kantine/matsal. • Alle elever bør få god tid til å spise, minimum 20 minutter. • Elevene i 1. – 4. klasse bør ha fullt tilsyn mens de spiser. • I skolefritidsordningen bør barna få muligheter til å spise frokost og ett måltid etter formiddagsmåltidet. • Det bør stilles til rådighet ressurser til organisering av måltider i skolen. Momentliste • Legger virksomheten Statens ernæringsråds retningslinjer til grunn for måltidene? • Har brukerne enkel tilgang til håndvask i forbindelse med måltidet? • Er virksomheten godkjenningspliktig etter næringsmiddelloven? • Har virksomheten tilfredsstillende rutiner og utstyr for kjøling av melk m. v.? Henvisninger [7], [16], [18], [27], [61], [110] 43

Kostsirkler

Inkludere mat i barnehagen? Ingen krav om mat som del av en praktisk pedagogisk dag MEN: Bruker ca 2 timer hver dag til mat Bør inn i pedagogisk hverdag Barnehager bør skape sin egen mat-image /profil. Hvilken?

Utfordringer med mat i barnehagen Kongstein, C (1998): Kosthold og mataktiviteter som pedagogisk virkemiddel i de kommunale barnehagene i Vestfold fylke, : Tid Økonomi Personell Utstyr Lassen, K (2004): Mat og matlaging i barnehager. Høgskolen i Vestfold Liten kunnskap Kritisk refleksjon Markeringer Rutiner

Hva må til? Aksept og satsing Bevisstgjøring av kunnskap Oppdatering av kunnskap Plassere ansvar Visjoner Inkludere i dagsplan Inkludere i årsplan Matskap med råvarer God redskap Realistisk ambisjonsnivå

Satsing på mat gir mer enn helse

Takk for meg og lykke til satsing på mat i barnehagen