En kvalitativ god barnehage for alle barn – også gutta! Anne-Karin Sunnevåg 2013

Mens vi venter på mennene…. Anne-Karin Sunnevåg 2013

Kjennetegn ved barnehager av høy, god og lav kvalitet Barnehager med høy kvalitet   Barnehager med god kvalitet Barnehager med lav kvalitet God interaksjon og kommunikasjon voksen-barn Dialog barn - voksen i sentrum Tilbaketrukket, kontrollerende voksenrolle Klare mål for aktiviteter med utviklingsperspektiv ut fra læreplanens temaer. Fravær av bevisste planlagte læreprosesser, samt fravær av utfordringer og bevisst utviklingsforståelse i lys av læreplanens intensjoner Ikke klare mål for aktiviteter. Enten meget voksenstyrt eller meget barnestyrt. Adskilt voksen og barneaktiviteter Læringsfellesskap rikt på materiale, stimuli og utfordringer. Læringsfellesskapet preges av at barna leker på egen hånd og får muligheter for å utvikle seg sosialt i barnegrupper. Barneinitierte aktiviteter i fokus Læringsfellesskapet kjennetegnes av å være meget strukturert eller helt ustrukturert. Pedagogisk bevissthet og innsikt i barns intensjoner og forholder seg nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Pedagogisk forståelse som bygger på respekt for barns initiativer og et syn på barn som det «kompetente barn En reaktiv praksis hvor konflikthåndtering tar stor plass. Sheridan, S. (2001): Pedagogical Quality in Pre-School. Göteborg: Göteborg Studies REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Ulike praksisformer i barnehagen (Ole Henrik Hansen 2011) En reformpedagogisk En organisert Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl

Resultater fra FoU- arbeid mellom SePU og barnehager i Norske og Danske kommuner. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Kjennetegn ved SePu`s forsknings- og utviklingsarbeid Barnehageomfattende FoU-arbeider. Alle ansatte deltar Gjennomføre og anvende elektroniske spørreundersøkelser, barn, ansatte og foreldre/foresatte Temasamlinger for alle ansatte på ettermiddagstid Ansatte arbeider med utviklingsarbeidet i grupper, på egen arbeidsplass og i arbeidstid E-læringsmoduler med faglige tilbakemeldinger i grupper Tekststudier Refleksjoner hvor teori/resultater koblet til egen praksis Oppgaveinnlevering med tilbakemelding Arbeid med og utvikling av egen praksis Veiledning i grupper i skole og barnehage Anne-Karin Sunnevåg

Utvalg og svarprosent: Oppland Invitert Samtykke og besvart Svarprosent Barn 664 636 96 % Kontaktpedagog 645 93 % Foreldre/foresatte 494 74 % Ansatte 562 473 84 %

Framstilling av resultater til barnehagene i nettportalen Antall 500 poengskala Gjennomsnitt Prosent Anne-Karin Sunnevåg

BARNEUNDERSØKELSEN Hovedanalysespørsmål: Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Barn: Liker du å være i barnehagen   Antall Prosent Gj.snitt/st.avvik Valid Nei 42 6,5 Noen ganger 47 7,3 Ja 547 84,5 Total 636 98,3 Missing System 11 1,7 647 100,0 2,79 – 0,54 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Barn: Har du en god venn i barnehagen?   Antall Prosent Gj.snitt/st.avvik Valid Nei 10 1,5 Noen ganger 8 1,2 Ja 618 95,5 Total 636 98,3 Missing System 11 1,7 647 100,0 2,95 – 0,27 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Barn: Er det noen som erter deg slik at du blir lei deg?   Antall Prosent Gj.snitt/st.avvik Valid Ja 219 33,8 Noen ganger 137 21,2 Nei 280 43,3 Total 636 98,3 Missing System 11 1,7 647 100,0 2,09 – 0,88 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Barn: Variasjon i resultat blant barnehagene – TRIVSEL (5 spm.samlet) Svarverdier: 1,00=nei - 2,00=noen ganger - 3,00=ja Gjennomsnitt: 2,44 Standardavvik: 0,40 N: 636 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Oppsummering barneundersøkelsen 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. Svak forskjell hos gutter(494) og jenter(506) i favør jenter 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. Gutter(499) og jenter(501) svarer tilnærmet likt. 43,3 % sier de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Meget liten forskjell mellom gutter og jenter i favør gutter, men stor spredning innad i begge gruppene. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt (Gutter 494, jenter 506). Hva ved vår praksis bidrar til dette resultatet? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Språklige og sosiale ferdigheter vurdert av barns kontaktpedagoger Hovedanalysespørsmål: Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Sosiale ferdigheter Gjennomsnitt St.avvik 500 poeng Gutt 2,95 0,46 484 Jente 3,10 516 Total 3,02 500 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Sosiale ferdigheter – danske dagtilbud Pige Dreng Tager initiativ til social kontakt på en passende måde. 516 484 Giver udtryk for egne rettigheder, meninger, ønsker og eventuelle utilfredshed på en passende måde. 515 485 Kan komme med i andres leg på en god måde. 514 Viser, at han/hun genkender andres følelser og handler derefter. 520 480 Tager hensyn til andre i handling f.eks. ved at sende mælken videre til den næste, når han/hun selv har fået. Lytter til andre og er indfølende. 518 482 Roser, støtter, opmuntrer og er positiv og rar over for andre. 517 483

Variasjon i sosiale ferdigheter blant barnehagene REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Språklige ferdigheter Gjennomsnitt St.avvik 500 poeng Gutt 3,33 0,60 488 Jente 3,48 0,53 514 Total 0,57 500 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Språklige ferdigheter – danske dagtilbud Pige Dreng Bruger sproget relevant i forhold til situationen. 514 486 Kan formulere sine ønsker verbalt. 487 Kan fortælle en historie med en vis sammenhæng. Kan lege med sproget. 516 485 Kan rime på egen hånd. 517 483

Variasjon i språklige ferdigheter blant barnehagene REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Kjønnsforskjeller Gutter kommer dårligere ut enn jenter på nesten alle enkeltspørsmål og avgjørende utviklingsområder som sosiale og språklig ferdigheter. Er det noe galt med gutter eller handler dette om de briller vi som voksne har på? Hvilke konsekvenser får disse kjønnsforskjellene for senere skolegang?

Aftenposten 24 februar 2013 De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste, sier Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (Spesialpedagogikk 02/11). Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder. Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Hun mener derfor barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering Anne-Karin Sunnevåg

Erfaringer Hedmark: kommunikasjon voksen barn Jeg møtte meg selv i døren når det gjaldt hvordan jeg kommuniserte med barna, det var litt mange lukkede spørsmål enda jeg trodde at dette var jeg helt bevisst på». Ofte blir jeg opptatt av “voksenprat” og barna får ikke min oppmerksomhet. Dette må jeg arbeide med slik at kommunikasjonen mellom meg og barna blir til gode samtaler. Observasjonene viste at personalet tok seg tid til å lytte til barna, komme ned på barnas nivå, og gi dem tid til å komme med sine ytringer. Vi voksne trenger å øve oss på å stille åpne spørsmål til de eldste barna. Noen av dem har et godt språk uti fra sin alder. Den voksne beskriver mye hva hun gjør. Navn på sko, kroppsdeler, farger osv. Hun stiller også spørsmål til barnet for å se om han responderer non-verbalt – noe han gjør. Anne-Karin Sunnevåg

Erfaringer Hedmark: gutter og jenter og aktiviteter Vi henvender oss litt ubevisst ulikt til jenter og gutter, eks ”så søt den var” og ”tøff du er ”. Vi bruker ofte ulik stemme til ulike kjønn. Jentene har lettere til å få trøst, ”stakkars deg”, mens guttene får beskjed ”opp igjen”. Kanskje tilbyr vi mest jenteaktiviteter, spes innendørs. Dokkekrok, tegning, perler osv. ”rolige” aktiviteter. Vi setter av og til ungene i bås, som for eksempel: Gutter vær stille, hei gutter sitt rolig! Jenter slutt å fnise sånn. Kanskje konklusjonen må bli; at vi voksne i barnehagen fortsatt kan bli flinkere å legge til rette for guttene våre. Spesielt på dette med fysiske utfordringer. Anne-Karin Sunnevåg

Avslutning «Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? og hvilke tiltak er de beste å iverksette?» «Har barnehagen læringsfellesskap som er rike på stimuli og utfordringer for alle barn uansett kjønn, evner og forutsetninger?» «Er de voksne proaktive og tilstede som tydelige og forutsigbare voksne med klare mål ut fra et utviklingsperspektiv for de aktiviteter som legges opp»? Dette handler i stor grad om hvilke »briller vi har på» når vi skal legge til rette for en praksis som setter barnet i fokus ut fra innsikt i deres intensjoner og at vi forholder oss nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Da skapes det dagtilbud med høy grad av pedagogisk bevissthet. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST