Informasjon om folkehelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om folkehelsearbeid
Advertisements

hva betyr universell utforming i utvikling av gode lokalsamfunn?
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
VELKOMMEN TIL KURS | |.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Hvordan lykkes i det lokale/kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Ingen Tromsværing er så liten at ikke fylkesmannen ser han eller henne Fylkesmannen i Troms: SJUMILSSTEGET Bodø januar 2013.
Erfaringer fra Innherredsmodellen Etablering, forankring og videreutvikling Namsos Arne Okkenhaug Psyk. sykepleier, Rådgiver og Prosjektleder.
Koordinatormøte
FOLKEHELSEARBEID I HAMMERFEST
Forum for Sandnes som sunn by 10. juni Rogaland arboret Sakliste: •Referat fra møte •Ny plan for integrering og inkludering •Kort pause.
Mastemyr 12.mai Seniorrådgiver Asle Moltumyr. Hdir
Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal Hva gjøres i Kristiansund
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
Planer, ideer og visjoner
Frivilligpolitikk i Askim
FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Fylkesmannens rolle i folkehelsearbeidet i lys av ”Nasjonale mål og hovedprioriteringer” Kristiansand Sidsel Birkeland.
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Folkehelsemeldingen - hovedtema og strategier
Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeid i kommunen
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
“FØRSKULEVUKKU “ ... Bygger på ordinært Helsestasjons program
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Idedugnader med en rekke frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, faggrupper og profesjoner En egen idedugnad om kvinnehelse Utstrakt samarbeid.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Påvirkningsfaktorer i kunnskapsgrunnlaget
Frisklivssentraler Sulitjelma Geir Lærum, rådgiver
Fysisk aktivitet og sunn livsstil
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Folkehelse i Nord-Trøndelag
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny ”Kulturstrategier for Levanger kommune”. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Behovet.
Hva skjer akkurat nå? Ny organisering i Sosial-, helse- og barnevernsavdelingen hos Fylkesmannen Embetsoppdraget/samhandling. Familieveiviserprosjektet.
”Aktiv på dagtid” ”En resept å gå for…” Sommarøy, m ai 2009 Informasjon om arbeidet i Finnmark.
Folkehelse, idrett og friluftsliv Handlingsplan for Troms 2008 – 2013
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Kultur og samarbeid Kultur i strategisk folkehelsearbeid Deltakelse og opplevelse.
Folkehelsearbeid i Lier kommune
Friluftsrådenes Landsforbund
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Psykologer i kommunene
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Folkehelsetilsynet i Oslo og Akershus 2014 Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus
Østfoldhelsa og Østfold analyse Tanker rundt Samhandlingsreformen Kjell Rennesund.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Forebygge sammen i Namdalen Overskrift Arial 28 Sett inn tekst og dato her.
Folkehelse i kommunene. Kommunene er pålagt å drive med helsefremmende arbeid Følger opp myndighetenes mål og arbeid for folkehelse gjennom tjenester.
Mulighetenes Oppland Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å.
Helse i plan i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold November 2006 Anne Slåtten.
Samling for AER Norge  Arbeid i komité 2 – folkehelse og sosialpolitikk Aase B. Rennesund1.
Helsemyndighetenes arbeid med folkehelse. Myndighetene har det overordede ansvaret for folkehelsa Dette ansvaret skjer på en rekke områder: –Lover knyttet.
Folkehelsearbeidet Det arbeidet som gjøres i samfunnet for å sikre at folkehelsen blir så god som mulig Overordnet mål: Så mange som mulig skal få så god.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
Hvordan står det til med folkehelsen i kommunene i NG?
RULLERING HOVEDPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
Innspillskonferanse folkehelsemeldingen
Folkehelse - et felles ansvar
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Utskrift av presentasjonen:

Informasjon om folkehelse Utarbeidet av tverrsektoriell folkehelsegruppe i Alta kommune November 2011 Kontaktperson for folkehelse i Alta kommune: Helsekonsulent Kristin Tørum E- post: krto@alta.kommune.no / tlf 78 45 54 37 www.alta.kommune.no

Definisjoner Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Referanse: § 3 i Folkehelseloven

Folkehelse skal bidra til å hindre at folk blir syke Folkehelse er alt i samfunnet som er av betydning for folks helse Arbeidet med folkehelse er viktig i alle sektorer. Folkehelsetiltak bør nå store grupper av befolkningen skal bidra til å hindre at folk blir syke

Folkehelsearbeid = Helsefremmende + forebyggende arbeid Helsefremmende arbeid Faktorer som styrker helsen. Eks: Frukt og grønt i skolen, kulturtilbud, bedre skolegang for alle, gode regulerings- og arealplaner, Byløyperennet Forebyggende arbeid Faktorer som truer helsen. Eks: Kampanjer som: ”bruk refleks”, ”bruk hjelm”, godt drikkevann, fartshumper, lys langs gangveier, helsekontroller for barn Helsefremmende:. ”å fylle på” med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre Her venter vi ikke for å se om noen blir syke eller får problemer, vi gjør noe for eller med alle, før det er kommet så langt. Forebyggende: Å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer. Ett lårhalsbrudd koster minimum kr 300.000,-

Særtrekk ved helsefremmende og forebyggende arbeid er: Tar lang tid Usynlige resultater Mange må bidra

1. Tar lang tid… Det tar ofte svært lang tid fra man iverksetter et tiltak og til resultatene kommer. Tiden det her er snakk om, kan være måneder, år, ja ti-år. Eksempler: Redusere lungekreft, tiltak mot: tobakk radon

2. Usynlige resultater Når resultatene (omsider) kommer, synes de ikke. Resultatet er der, men i kraft av at noe galt ikke skjedde, d.v.s. at sykdom, skade eller lyte ikke inntraff. Det handler om å gjøre det usynlige synlig: For eksempel: ” 17- åringen som ikke ble gravid” ” Drikkevannet i Alta by ble ikke forurenset av olje” ”Ung mann ikke brutalt slått ned” ”Barn 5 år ble ikke hardt skadet på lekeplass i boligfelt i Alta” ” Ung mann ikke hørselskadet på kino/utested” ” Eldre mann brakk ikke lårhalsen da han gikk inn på butikken” ” Dame 65 år fikk ikke kols” ” Ingen overvektige ungdommer i Alta”

Folkehelse skapes i hovedsak utenfor helsesektoren 3. Mange må bidra Folkehelse skapes i hovedsak utenfor helsesektoren Gjennom følgende: Arkitektur, by- planlegging Bolig Transportsystem (vei, gang- og sykkelvei) Jobbmuligheter Utdanning Barnehager/skoler Trivsel Tilgang til grønt- og friareal Nærhet til naturen Kulturtilbud Drikkevann Luft Mat Frivillige lag og foreninger

Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet Illustrasjon fra Helsedirektoratet v/ Anders Smith Kommune- lege Alta kommune bør få laget sin egen oversikt.

Kommunens samarbeid med lag og foreninger Tilskudd Annen tilrettelegging (utleie av skoler og idrettshaller ved arrangement, tråkkemaskin, lokaler) Markedsføring (informasjon på kommunens hjemmeside) I folkehelseloven § 4 står det ”kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor”

Hva påvirker folkehelsen? Alder, kjønn og arv Levevaner (Kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, rus, tannhelse, seksuell helse) Levekår, sosiale og samfunnsmessige forhold (Arbeid, økonomi, bolig, hjelp etter behov, skole og utdannelse, sosialt nettverk) Ytre miljø (Drikkevann, ren luft, støy, støv, turmuligheter, ytre trusler) Bilde: Illustrasjon fra Vestfold fylkeskommune

Helse skapes der folk lever Alta sett fra luften – planlegging av samfunnet – arealplan, reguleringsplan, detaljplaner – hvor skal folk bo? Komsa – sykkelløype, aktivitet i nærmiljøet Fisk på bål – natur og friluftsliv Drikkevann – mer info om vannverk, nedbørsfelt, aktivitet i nedbørsfelt + avløp, ledningsnett, drift Barnehage – mer om barnehage, skole, barn- og unge..

Godt drikkevann

Natur og friluftsliv

Skolens uteområde

De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i dagliglivet Sang, kultur, Røykfritt Frukt og grønt Turvei der du bor Gang- og sykkelvei

Det handler om å gjøre bakken mindre bratt, at samfunnet legger til rette for de enkle og sunne valg Samfunnet utgjør selve bakken – jo mer tilrettelagt samfunnet er, jo enklere er det å ta sunne valg for egen helse

Hvorfor fokus på folkehelse? Utviklingstrekk Lovverket

1. Utviklingstrekk Dødsårsaker Afrika og Europa Afrika: 80 % smittsomme sykdommer Europa: 10 % smittsomme sykdommer, 70 % ikke smittsomme sykdommer Norge Livsstilsvalg er viktige for vår helse Forekomst av livsstilsrelatert sykdom har vært økende: Diabetes 2 Hjerte- /karsykdom Overvekt Kreft Muskel- /skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og forventede levealder

2. Lovverk Folkehelse har vært viktig allerede i Sunnhetsloven (1860), videre i dagens kommunehelsetjenestelov (1984). Snart trer nytt lovverk i kraft, og samhandlingsreformen Nye lover: Lov om folkehelsearbeid fra 01.01.2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra 01.01.2012 Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 Plan- og bygningsloven

Ny folkehelselov Trer i kraft 1. januar 2012 Formål: å fremme folkehelse/ utjevne sosiale forskjeller Kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid er samlet i én lov Kommunens ansvar: Ansvar for folkehelsearbeid (§4) Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen (§5) Mål og planlegging (§6) Folkehelsetiltak (§7) Miljørettet helsevern (§§ 8-19) Samfunnsmedisinsk kompetanse (§ 27) Beredskap (§28) Internkontroll (§ 30) Hele loven finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html

Partnerskapsavtalen Alta kommune har inngått partnerskapsavtale for folkehelse med Finnmark fylkeskommune i september 2010. Vi får: Veiledning og info om ny kunnskap Økt kommunal kompetanse (kurs, nettverksamlinger) Mulighet til å søke på stimuleringsmidler Mer informasjon om folkehelse i Finnmark: http://www.ffk.no/prosjekter/folkehelse/default.aspx?mid=746

Folkehelsearbeid i Alta Tverrsektoriell folkehelsegruppe Alta kommune etablert i 2010. Skal bestå av representanter fra alle kommunens sektorer. Hver deltaker er ”folkehelseambassadør / folkehelsebudbringer” i sin sektor, vedkommende må ha nært samarbeid med respektiv sektorleder. Hovedområder i 2010/2011: Informasjon om folkehelse i ”sin sektor”, fysisk aktivitet og friluftsliv, frisklivssentral Folkehelsegruppen består av: Helse- og sosialsektor, kommuneoverlege Frode Øvrejord (leder) Helse- og sosialsektor, helsekonsulent Kristin Tørum (kontaktperson for folkehelse i Alta kommune) Helse- og sosialsektor, leder Alta Frivillig sentral Runar Terje Pedersen Foslund Kultursektor, rådgiver og koordinator FYSAK Aase Kristin Abrahamsen Barn og ungesektor, rådgiver Magni Breivik Barn og ungesektor, rådgiver og helsesøster Tone Dervo Drift- og utbyggingssektor, seksjon drift, kommunalteknikk Leif Reidar Johansen Drift- og utbyggingssektor, prosjektleder Alta kommune som sykkelby og kollektivtrafikken, Gjermund Abrahamsen Wiik Avdeling for samfunnsutvikling, areal- og samfunnsplanlegger Andreas Foss Westgaard Rådmannens stab, nærværsteamet, rådgiver Stian Lund Lyngmo

Folkehelse i planarbeid Alta vil – kommuneplanens samfunnsdel 2004-2015 Kommuneplanens arealdel 2011-2030, vedtatt 21.06.2011 1.3: krav til nye reguleringsplaner 1.3.6 Folkehelse Nye tiltak og planer skal legge til rette for tiltak som kan bidra til bedre folkehelse. Jf også tema under Risiko og sårbarhet. Jf pbl § 11-9, pkt 8. Alta kommunes virksomhetsplan

Folkehelse i virksomhetsplanen til Alta kommune 2011

Hjemmeside Alta kommune http://www.alta.kommune.no

Vi er i gang, men trenger bidrag fra mange flere.. Har du tips, eller ideer til folkehelsearbeid i Alta? Ta kontakt med oss Kontaktperson: Helsekonsulent Kristin Tørum /krto@alta.kommune.no / Tlf. 78 45 54 02

Folkehelsetiltak, tips og ideer

IDEBANK folkehelsetiltak Overordnet fokusområde / innsatsområde Tema Aktuelle tiltak / forslag på tiltak ”STRATEGISKE GREP” Folkehelseinformasjon * Felles informasjon i alle sektorer * Bruk av hjemmesiden. * Alta kommune som folkehelsekommune * Årlig temadag om folkehelse * Faktaark om betydningen av levevaner Tverrfaglig samhandling * Opprette tverrsektorielle folkehelsearenaer * Tidlig tverrfaglig innsats, sykdomsforebyggende og helsefremmende * Samarbeid med lag og foreninger * Partnerskapsavtaler LEVEVANER Fysisk aktivitet og friluftsliv FYSAK * Byløyperennet * Tre- toppers i Miljøuka * Alta 10- toppers * Sykkelbyen Alta * Aktiv fritid / treningskontakt i * Uteområdet i skoler og barnehager * Lavterskeltilbud i befolkningen * Universelt utformet friluftsområde * Frisklivssentral/ aktiv på dagtid * Aktivitetsskolen * Fysisk aktivitet på arbeidsplassen / på skolen / * Bedriftsidrettslag Alta kommune * Lavterskeltilbud i regi av idrettslag og foreninger * Hvilebenker langs turstier * Tilrettelegging for lag og foreninger * Fokus på psykisk helse som en effekt av fysisk aktivitet

Overordnet fokusområde / innsatsområde Tema Aktuelle tiltak / forslag på tiltak FORTS. LEVEVANER Kosthold * Gratis frukt i skoler og barnehager * Fokus på variert mat ved kantiner (skole, jobb, eldresenter) * ”Fiskesprell” i barnehager og skole * Mat og måltider ved skoler og barnehager (ikke nugatti på brødskiven, grønnsaker) * Unngå sukkerholdige drikker til matpakken, i idrettslivet – fokus på drikkevann som tørstedrikk * Hvordan gjøre drikkevannet til Alta by lett tilgjengelig for ansatte på arbeidsplasser, elever ved skoler * Fokus på tannhelse – som viktig også i forhold til kosthold (sukkerholdig mat) og tobakk. Tobakk * Røykfrie inngangsparti ved offentlige bygg, kjøpesentre, restauranter, arbeidsplasser * FRI (tobakksforebyggende tiltak i ungdomsskolen) * Røykesluttkurs * Snus i idretten * Voksne som rollemodeller i barnehage, skole, idrett * Markering av verdens tobakksfrie dag * Tobakk som tema i barneskolen * Røykfri arbeidsplass (kampanje arbeidsliv) – hva må utføres for at arbeidsplasser i Altasamfunnet har fokus på røykfri arbeidsplass? Rus * Rusforebyggende tiltak i skole Seksuell helse * ungdommens helsestasjon Helsefremmende tiltak på ulike arenaer (fokus på flere levevaner på ulike arenaer) Arbeid * Skole * Barnehage * Fritid * Nærmiljø

Overordnet fokusområde / innsatsområde Tema Aktuelle tiltak / forslag på tiltak LEVEKÅR Arbeid * Gode arbeidsplasser til alle (samarbeid med NAV) Skole og utdanning * Skoler og barnehager skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade * Hvordan hindre dropout i videregående skole? Trivsel / kultur * Den kulturelle spaserstokken * Den kulturelle skolesekken * Kulturskole for alle som ønsker Møteplasser / sosialt nettverk * HUSET * SISA * Kvinnegrupper * Kom inn Boligforhold * Kommunedelplanen * Boligsosial handlingsplan Hjelp etter behov * Lavterskeltilbud * Psykisk helse * Bistand YTRE MILJØ Miljøfaktorer * Stråling (radon, UV, elektromagnetisk stråling) * Støy i bomiljø * Vannkvalitet (drikkevann, friluftsbad, basseng) * Ren luft i byen vi bor i Miljø Forurensing * Kommunens satsing på energi og klima * Kommunens kollektivtilbud, biltrafikk * Miljøfyrtårn * Rusken- aksjon, søppelhåndtering Planlegging av Altasamfunnet * Universell utforming * tilrettelegging av trygge og gode nærmiljø, turmuligheter, lekeplasser Sikkerhet * Trafikksikkerhet, utdeling av refleks * Ulykkesforebygging hos barn, ungdom, voksne, eldre * Registrering av ulykker ved legevakt

Folkehelsearbeid i Nord Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune

Finnmark Konkrete arbeidsoppgaver: Gi råd, veiledning og økonomisk støtte til partnerskapskommuner. 14 kommuner i Finnmark har så langt inngått partnerskap om folkehelse (tilskudd til utstyrssentral og tannpuss i barnehage i 2011) Arbeide for å få alle områder i samfunnet til å jobbe forebyggende Tilskuddsordning til friluftslivsaktiviteter Påvirke slik at det blir etablert flere frisklivssentraler Pilotfylke i universell utforming -delprosjekt friluftsliv http://www.ffk.no/prosjekter/folkehelse/default.aspx?mid=746

Troms Partnerskap for folkehelse i Troms endret til Folkehelsesamarbeidet i Troms Visjon: ”Folkehelsepolitikken i Troms skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen” Troms Fylkeskommune, handlingsplan for folkehelse, kultur og idrett 2008-2013 Den enkelte innbygger i Troms har ansvar for egen helse, og vil på mange områder ha valgmuligheter og stå ansvarlig for egne valg. Men samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom tilrettelegging og informasjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Tre strategier: 1. Befolkningsrettede strategier, som omfatter hele befolkningen eller store grupper. 2. Risikostrategier, som omfatter de med særlig høy risiko for uhelse. 3. Individstrategier, som omfatter de som allerede er syke eller har vært syke. http://www.tromsfylke.no/Tjenester/Kultur/Folkehelseidrettogfriluftsliv/tabid/270/Default.aspx

Nordland Prioriterte arenaer Folk må nås i dagliglivet. De sunne og gode tilbud som samtidig oppfattes som enkle og naturlige tilbud må derfor utvikles på dagliglivets arenaer. Slik kan alle nås. Skole / barnehage / arbeidsplass/ bomiljø og nærmiljø Innsatsområder Videreutvikle FYSAK og Frisklivssentraler som redskap for kommunal helsesektor. De statlige spillemidler til anlegg og tilrettelegginger skal utnyttes på en måte som kan stimulere enda flere til regelmessig aktivitet. Fylkets naturrikdommer må gjøres enda mer tilgjengelig gjennom informasjon og tilrettelegging. Nettside med fyldig informasjon http://www.nfk.no/artikkel.aspx?MId1=145&AId=841

Andre tips Helsedirektoratet Folkehelse og kommuneplanlegging, moment- og tipsliste http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00348/Folkehelse_og_kommu_348159a.pdf Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: Behov for ”samfunnskompetanse” i kurs- og utdanningstilbud http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00348/Samhandlingsreforme_348139a.pdf Østfold fylkeskommune (Østfoldhelsa)– www.ostfoldhelsa.no Sjekkliste for folkehelse i plan http://www.ostfoldhelsa.no/images/sjekkliste.pdf Vestfold fylkeskommune – http://folkehelse.vfk.no/ har laget en veileder for helse i plan http://folkehelse.vfk.no/~/media/5DCBD5D9AB3B485181B8E31BF36CBB61.ashx