Folkehelse i Nord-Trøndelag

Presentasjon om: "Folkehelse i Nord-Trøndelag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkehelse i Nord-Trøndelag
Fylkeskommunens rolle Folkehelse i endring – status og utfordringer HUNT 1- HUNT 3. Spillemiddelkonferanse 2011 Margunn Skjei Knudtsen Spesialrådgiver, dr. art Nord-Trøndelag fylkeskommune Knudtsen

2 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Hjemmelsgrunnlag/forankring Lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet Regional utviklingsaktør Koordinere det regionale folkehelsearbeidet Koordinere samarbeidet mellom regionalt nivå og lokalt nivå Initiere folkehelsetiltak Ha oversikt over helsetilstanden i fylket Regional utviklingsaktør: Næringsliv Offentlig tjenesteutbygging (inkl. tannhelsetjenesten) Drive videregående skoler Kultur Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (fra )

3 Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014
Dokumentet er NTFKs strategi for folkehelsearbeidet de kommende 4 år Strategien skal peke på viktige muligheter og utfordringer samtidig som den skal vise retning for folkehelsearbeidet i perioden Danner grunnlag for en egen handlingsplan som rulleres årlig

4 Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014
9 innsatsområder Fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser Kultur og helse Kosthold og ernæring Rusforebygging Tobakksforebygging Mental helse Tannhelse Skade- og ulykkesforebyggende arbeid Utvikling og formidling av kunnskap

5 Folkehelse – status og utvikling HUNT 1- HUNT 3
Levealder og livskvalitet Somatisk helse Psykisk helse Levevaner; røyking, snus og alkohol fysisk aktivitet Utfordringer - vegen videre

6

7 SSB

8 Kilde: Statistisk Sentralbyrå

9 Generell god livskvalitet øker

10 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen HUNT 1-HUNT 3.

11 Livskvalitet Prosentandel kvinner som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen HUNT 1- HUNT 3.

12 Somatisk sjukdom Gjennomgått hjerteinfarkt – Geografiske variasjoner HUNT 3.

13 Langvarig sjukdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjon i det daglige liv, kvinner (rødt) og menn (blått) i HUNT 2 og HUNT 3

14 Overvekt og diabetes KMI = kg/m2
- Stor økning i fedme, fordobling hos menn over 10 år - Antall med diabetes fordoblet de siste 20 år - Flere menn enn kvinner har nå diabetes - For hver person med kjent diabetes er det en med ukjent diabetes - For hver diabetiker er det en med stor risiko i tillegg - Det hjelper lite å hardtrene et par ganger i uka

15 Andel menn med fedme i kommunene (KMI lik eller over 30)

16

17 Aldersgruppen 13-19 år – andel med overvekt. HUNT 1 og HUNT 3.
UH1 UH3 UH1 UH3 UH1 UH3 UH1 UH3 13-15 år 16-19 år

18 Aldersgruppen 13-19 år – andel med fedme. HUNT 1 og HUNT 3.
UH1 UH3 UH1 UH3 UH1 UH3 UH1 UH3 13-15 år 16-19 år

19 Psykiske plager En stabil andel på 5-6 % har angst og depresjonsplager i HUNT2 og HUNT3 Sosioøkonomisk gradient Det observeres geografiske forskjeller, usikker betydning Flere får hjelp

20 Nervøs og urolig siste 14 dager
* HUNT 1: Siste måned

21 Deprimert siste 14 dager * HUNT1: Er du vanligvis …

22 Levevaner Røyking, snus og alkohol Fysisk aktivitet

23 Røyking Betydelig nedgang Store variasjoner geografisk
Kvinner år røyker mest

24 HUNT1 HUNT2 HUNT3 Stiplet linje: Fylkes- gjennomsnitt
Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner HUNT1 HUNT2 HUNT3 Stiplet linje: Fylkes- gjennomsnitt

25 Røyking voksne kvinner
%

26 Røyking voksne menn %

27 Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke
40 % 30 % 22 % 24 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge 26-28 %

28 Sosiale forskjeller i dagligrøyking Prosentandel av utdanningsgruppen som røyker daglig
Viktigere enn geografi for å forklare utbredelsen av røyking er uansett de sosiale forskjellene. Utdanningsnivå har stor betydning for røykemønsteret. Om lag tre ganger så stor andel av dem med kort utdanning røyker daglig, sammenlignet med dem med lang utdanning (figur). Nedgangen i røyking har dessuten hovedsakelig forekommet i gruppen med lang utdanning. Imidlertid har det ikke alltid vært slik. På midten av 1900–tallet var røyking vanligst blant menn med høy utdanning. Det hører også med til bildet at en langt høyere del av befolkningen i dag har høyere utdanning, slik at antall røykere med kort utdanning likevel er færre enn før. De samme sosiale forskjellene er ikke til stede blant dem som bruker snus. Snusbrukeren er omtrent som gjennomsnittet/normalbefolkningen. Kilde: Helsedirektoratet

29 Jenter på videregående øker mest
Snus Betydelig økning Jenter på videregående øker mest Unge menn snuser mest

30 Tobakksbruk i Nord-Trøndelag – HUNT 3 MENN
Prosent

31 Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke
De som drikker, drikker mer (polarisering)

32 Vinforbruk blant menn

33 Vinforbruk blant kvinner

34 Økende alkoholbruk – voksne menn Økende andel med risiko for alkoholisme
Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål

35 Økende alkoholbruk – voksne kvinner Økende andel med risiko for alkoholisme
Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål

36 Andelen jenter og gutter som hadde prøvd å drikke alkohol i Ung-HUNT 1 (95-97) og Ung-HUNT 3 (06-08). Jenter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 Gutter: %

37 Alkoholforbruk UH 1-3, jenter. De som drikker, drikker mer.
CA 46 % av 13 åringene sier de har drukket alkohol mer enn en sup. (42 % av jentene og 50 % av guttene) Ca. 20 % sier de drikker alkohol av og til nå (likt for begge kjønn)

38 Alkoholforbruk UH 1-3, gutter. De som drikker, drikker mer.

39 Sosiale forskjeller i fysisk aktivitet i fritida.
minst 2 timer eller mer pr. uke Selv om folk i mer manuelle yrker har mer fysisk aktivitet i arbeidstiden, kompenserer det ikke for forskjellene vi ser her.

40 Geografiske forskjeller i fysisk aktivitet i fritida.
Andel voksne som er fysiske aktive på fritiden på et nivå som tilsvarer minst 30 minutter daglig.

41 Prosentandel menn og kvinner i HUNT 2 og HUNT 3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritida.
minst 2 timer eller mer pr. uke

42 Prosentandel som svarer at de driver mosjon sjeldnere enn en gang i uka (HUNT 3).

43 Menn og kvinner drevet med TRENING, IDRETT siste 6 mnd. HUNT 3
Menn og kvinner drevet med TRENING, IDRETT siste 6 mnd. HUNT 3. Kilde: FOLK2/K. Cuypers m.fl. Prosentandel mannlige deltakere Prosentandel kvinnelige deltakere

44 Kvinner og menn drevet med FRILUFTSLIV, siste 6 mnd. HUNT 3
Kvinner og menn drevet med FRILUFTSLIV, siste 6 mnd. HUNT 3. Kilde: FOLK2/K. Cuypers m.fl. Prosentandel mannlige deltakere Prosentandel kvinnelige deltakere

45 Kvinner vært på IDRETTSARRANGEMENT i løpet av de siste 6 måneder
Kvinner vært på IDRETTSARRANGEMENT i løpet av de siste 6 måneder. HUNT 3. Kilde: FOLK2/K. Cuypers m.fl. Prosentandel kvinnelige deltakere Deltakelses frekvens 1= aldri; 2= 1-6 ggr; 3= 1-3 ggr i måned

46 Menn vært på IDRETTSARRANGEMENT i løpet av de siste 6 måneder. HUNT 3
Menn vært på IDRETTSARRANGEMENT i løpet av de siste 6 måneder . HUNT 3. Kilde FOLK2/K. Cuypers m.fl. Prosentandel mannlige deltakere Deltakelsesfrekvens 1= aldri; 2= 1-6 ggr; 3= 1-3 ggr i måned

47 Geografiske forskjeller i fysisk aktivitet i fritida blant ungdom år. Andelen ungdom som oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet.

48 Sosioøkonomisk fordeling; drevet med idrett og trening. HUNT 3
Sosioøkonomisk fordeling; drevet med idrett og trening. HUNT 3. Kilde: FOLK2/K. Cuypers m.fl.

49 Sosioøkonomisk fordeling – friluftsliv. Kvinner og menn. HUNT 3
Sosioøkonomisk fordeling – friluftsliv. Kvinner og menn. HUNT 3. Kilde: FOLK2/K. Cuypers m.fl.

50 Oppsummering Positiv utvikling – levealder, dødelighet av hjerte- og karsjukdom, livskvalitet. Nedgang i andel røykere, økning i snusbruk Økning i alkoholkonsum, økning i andel med risikoatferd. Ungdom; reduksjon i røyking og andel som har prøvd alkohol. Men de som drikker, drikker mer. Økning i snusbruk. Økning i andel med KMI over 30. Fysisk aktivitet på fritida øker, men geografiske forskjeller. Daglig fysisk aktivitet trolig redusert. Store geografiske, sosiale, kjønns- og alderforskjeller.

51 Hvordan kan spillemidlene brukes til å sikre deltakelse, fremme helse og forebygge sjukdom?