Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis Ungdomstrinn i utvikling Høsten 2013

Ståsteds- analysen ….. kan bidra til (enda mer) positive svar på Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis ? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole ? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis ? kan bidra til (enda mer) positive svar på disse spørsmålene M. Fullan, 2011

Dannelse – Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

Stadig høyere krav til kommunene og skolene…. Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens) Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

Evalueringskultur 5 Kjerna i alt vurderingsarbeid - anten det er elevbasert, skolebasert, kommunalt basert eller nasjonalt: KVEN SKAL VURDERE KVA FOR KVEN MED KVA METODE ? ---------------------------------------------------------------------------------- 5

§ 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1: § 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

(Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006)) Evaluering er … … en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006)) Side 9.

Kvalitetsvurderingssystemet Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen: «(…) misvisende å omtale vurderingssystemet som et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, (…)»

Vurderingskultur – et «must» for alle skoler NB ! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur (Fritt etter Richard Elmore, 2013)

«Kvalitetsvurderings- systemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147) jf «soft governance»

Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

Ståstedsanalysen Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling (K-FOTH) (2006-10) Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen Praktikere i samarbeid med U.dir. Ny versjon kvalitetssikret av U.dir., UH-sektoren, Voss kommune

Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

Ståstedsanalysen 2013

Ståstedsanalysen – Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen Ressurser Læringsmiljø Elevresultater Lokale indikatorer Drøfting av datagrunnlaget i fase 1 Datainnsamling fra m.a. Skoleporten Fase 1: Brukeren laster ned en bestilt rapport fra Skoleporten - Faktaopplysninger om skolen vedr. skolens ressurser, fra Elevundersøkelsen og karakterer og resultater fra Nasjonale prøver – samt resultater fra lokale undersøkelser

Skolens praksis Egen- vurdering Fase 2 Ståstedsanalysen 2013 Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Lærings-miljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjons-utvikling og samarbeid Ståstedsanalysen 2013 Fase 2 Egen- vurdering

Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis Ståstedsanalysen – Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (1 (2)) Hoveddelen Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis

Ståstedsanalysen – Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev) Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis Klasseledelse Underveisvurdering Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Organisasjonsanalysen Fag- og yrkesopplæring i skole

Ståstedsanalysen – Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 SWOT-analysen

SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

SWOT-analyse

Mål – PROSESS – Resultat

Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

Skolen som kompleks organisasjon er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

KISS ! (Keep it simple, stupid !)

Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik * Jf praksisfellesskap

Ein lærande skole – i eit systemisk åperspektiv , U.dir., 2009 Lærende møter ….. Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse Monolog Dialog Medbestemmelse Medskaping Lineær saksbehandling Kvalitetsledelsee Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Diskurs ”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk” Ein lærande skole – i eit systemisk åperspektiv , U.dir., 2009

”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar” Kjelde: "En lærende skole - i eit systemisk perspektiv" (U.dir., 2009)

Frå ”Prinsipp for opplæringa” - fastsette av KD juni 2006 ”Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.” Hvor langt mener dere at dere er kommet når det gjelder å utvikle skolen / skolene til lærende organisasjoner ?

Lederen som nøkkelperson It should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key. (Fullan, M., 2007) Fullan, M.: The New Meaning of Educational Change, teachers Collage Press, New York, 2007

Ståstedsanalysen – lett å like … Evidens vs kontekstuell handlingskompetanse Konstruktivisme Lærende organisasjon Aksjonslæring Diskurs Deltakerdemokrati «Soft governance» Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse Test vs prosess / profesjonsbygging Jf evidensdebatten (evidens: «full klarhet eller innsikt») Kontekstuell handlingskompetanse

Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik * Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?

Kommunens SWOT-analyser Ungdomstrinn i utvikling SEF

Hjemmeoppgave pr juni 2013 Vår skoles / kommunes forutsetninger for å lykkes med u-trinnssatsingen Gjennomfør en fullstendig SWOT på hver ungdomsskole og deretter på kommunen samlet. Alle relevante parter skal være representert i gruppene.

Kommunens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene – innen juni 2014 – for elevene lærerne skoleledelsen kommuneledelsen Bryt målene ned i delmål Plasser ansvar for hvert delmål Definer milepæler i fremdriften Feire måloppnåelse underveis Evaluer måloppnåelse underveis og til slutt Lag «SMARTE» mål

«På-tvers»-grupper … Still hverandre ett spørsmål som reflekterer en særlig utfordring dere er opptatt av ! Dele minst tre særlig viktige planmomenter med hverandre, momenter som dreier seg om det videre utviklingsarbeidet. Alt.: Kommune-SWOT

Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik * Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?

Dag 2

Planlegging av videre lokalt arbeid Ungdomstrinn i utvikling SEF

«Ingen reform kan gjennomføres uten at lærernes tekniske ferdigheter forandres. Dersom lærerne fortsetter sin praksis på samme måte som før, har det nettopp ikke skjedd en reform i skolesektoren.» 2011

«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15

Motivasjon Professional Capital Hargreaves, A., & Fullan, M., Folk motiveres av gode ideer som er knyttet til handling; de blir enda mer inspirert av å gjøre ting sammen med andre; det hjelper dem ytterligere å lære av feil de gjør; og til syvende og sist blir de oppglødd av å gjøre noe som har en betydning – det vi kaller ‘realisert moralsk imperativ’. (s. 7) Professional Capital Hargreaves, A., & Fullan, M., 2012. Teachers College Press.

Talk together, plan together, work together – that’s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that. 2012, s. 114

Prosjektplan – en momentoversikt Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) Samarbeidspartnere Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode resultater) Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) Diverse / kommentarer Prosjekteier Bakgrunn for prosjektet Tema / område for prosjektet Konkretisering av prosjektområdet Mål (overordnete) Kjennetegn på gode resultater Tiltak Tidsramme (inkl. milepæler)

Kommunens / skolens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene – innen (dato) – for elevene lærerne skoleledelsen kommuneledelsen «Whole-system-reform» Kollektiv kapasitetsbygging

Suksesskriteria Hvordan kan dere vite /dokumentere at dere er på vei mot det enkelte målet / har nådd målet ?

U-trinnssatsingen Kommunens og enkeltskolens plan Har de siste to dagenes arbeid resultert i at dere nå vil justere kommunens / den enkelte skoles plan på noen punkter ? - Bli enige om ev endrings- punkter ! Bli enige om det viktigste delmålet som skal nås innen neste samling – og om hvordan dere skal måle graden av måloppnåelse Hva er kommunens / skolenes viktigste utfordringer nå – og hvordan planlegger dere å møte utfordringene ? 120913 FYR

Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik * Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?

SWOT-analyse

SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

SWOT-analyse

SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v. ?

Hvilke muligheter finnes ? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes ? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker ?

SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår, eksterne faktorer m.v.

Hvilke potensielle farer finnes ? negative konsekvenser SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes ? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved ?

Om å prioritere i høve til hovudmål («Du skal vite nøyaktig kva oppgåva di er !») Lag eit oversyn (jf t.d. SWOT) Set verdi på momenta (jf dei store linjene !) (Ver villig til å ofre kjepphestar) Prioriteringa er ferdig når det er semje i gruppa om inntil fire moment i høve til hovudmåla for innsatsen

Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik * Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?