Kvalitetsarbeid i bærumsskolen Suksessfaktorer, dilemmaer og utfordringer Storbynettverk 2012

Hva gjør vi i Bærum?

Kvalitetshierarkiet Strukturkvalitet Resultatkvalitet Prosesskvalitet NOU 2003:16; Fevolden & Lillejord, 2005

Struktur- og resultatkvalitet

Datagrunnlag Lærertetthet Andel minoritetsspråklige Andel elever med spesialundervisning Resultater fra Elevundersøkelsen Resultater fra Foreldreundersøkelsen Resultater fra kartleggingsprøver 1. – 3. trinn Resultater fra nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Eksamenskarakterer

Kvalitetshierarkiet Strukturkvalitet Resultatkvalitet Prosesskvalitet NOU 2003:16; Fevolden & Lillejord, 2005

Data og dialog Dataene danner utgangspunktet for dialoger med skolelederne og plangruppene to ganger i året.

Forsterket opplæring Alle skoler i Bærum har fra skoleåret 2009-2010 fått tilført ekstra ressurser til forsterket opplæring i lesing og regning på 1. – 4. trinn (Ca. 25 uketimer pr. skole) De syv skolene som har svakest resultater på kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene i lesing og regning får ekstra ressurser i form av 10 ekstra lærertimer og oppfølging av kommunens ”Forsterketgruppe”

Oppfølgingskurs Hva er nasjonale prøver? (april) Oppfølging av kartleggingsprøver i lesing og regning 1. – 3. trinn (september) Oppfølging av nasjonale prøver i lesing og regning 5. trinn (desember)

Hva skjer på skolene?

Kvalitetshierarkiet Strukturkvalitet Resultatkvalitet Prosesskvalitet NOU 2003:16; Fevolden & Lillejord, 2005

Kvalitetshierarkiet Strukturkvalitet Resultatkvalitet Prosesskvalitet NOU 2003:16; Fevolden & Lillejord, 2005

Beste praksis i Bærum Lesing/regning som utviklingsområde x C D E F G H I J Strukturkvalitet Lesing/regning som utviklingsområde x System for kartlegging og oppfølging av resultater Strategisk prioritering av ansatte med spesialkompetanse i lesing og regning i spesialundervisning og forsterket opplæring ”Fredet” forsterketlærerressurs Formelle møtearenaer for personer med spesialundervisning og forsterket opplæring Formelle møtearenaer mellom personer med spesialundervisning og forsterket opplæring og kontaktlærerne Ansatte med spesialkompetanse fungerer som ”kunnskapskilder” i personalet Lærere deltatt på videreutdanningsprogram Veiledning og/eller kursing fra den kommunale Forsterketgruppen Strategisk prioritering i forhold til innkjøp av materiell til lese-/ og regneopplæringen Fokus på ”Klasseledelse” over tid Fokus på ”Vurdering for læring”

Strukturkvalitet Fokus på lesing/regning som utviklingsområde System for kartlegging og oppfølging av resultater Strategisk prioritering av lærerressursene Tilrettelegging for møteplasser mellom lærere Fokus på ”Klasseledelse” og ”Vurdering for læring”

System for kartlegging og oppfølging av resultater ”Før var det mest synsing i disse møtene. Nå er det tydeligere fordi lærerne sitter med håndfaste resultater.” ”Jeg ser at dette har strukket lærerne. At de må presentere elevenes resultater ansvarliggjør dem. Lærerne føler et større ansvar for å forbedre elevenes resultater. De har fokus på at ungene skal bli bedre for sin egen del, ikke fordi de skal komme over gjennomsnittsresultatene i kommunen.”

Strategisk prioritering av lærerressursene ”Vår erfaring er at det er avgjørende at noen har fullt fokus på forsterket opplæring; at det ikke er spredt så tynt utover at ingen merker det.”

… ”På mange måter fungerer vi som et slags ”lese- og regnepoliti”. Vi går inn på hvert trinn og passer på at hvert av teamene gjør det vi har blitt enige om på skolen. Samtidig veileder vi dem i forhold til både metodebruk og materiell. Vi har hånd om hele småskolen, og fungerer på mange måter som pedagogiske mellomledere”.

Prosesskvalitet Tydelige føringer for undervisningen (lokale læreplaner, lokalt bestemte metoder) Praktisk tilnærming i matematikkfaget Nivåtilpassede tekster i lesing Ledelsens involvering i det pedagogiske arbeidet

Tydelige føringer for undervisningen ”Som ansvarlig for elevenes opplæring kan ikke jeg tillate metodefrihet når jeg ser at noen ting er bedre enn andre. Som profesjonelle yrkesutøvere er vi nødt til å la forskning gå foran tradisjon.”

Dilemmaer Bruk av kartleggingsprøver på 1. – 3. trinn Sammenligning av skoler? Utgangspunkt for kvalitetsutvikling? Hvor sterke føringer skal kommunen/skolelederne ha ift. prosesskvalitet? Mange veier til Rom Accountability og Matteuseffekten

Utfordringer Hvordan sikre at skolene bruker resultatene for å utvikle kvaliteten på undervisningen? (”A thoughtful combination” mellom byråkratisk og profesjonell accountability) Hvordan sikre skoleledernes involvering i de pedagogiske prosessene? Hvordan sikre en bedre prosesskvalitet på alle skoler?

… ”Kvalitetssystemer i utdanningssektoren virker – når de virker – ved å få fram energien, motivasjonen, kunnskapene og kompetansen hos de menneskene som arbeider i skolen og det systemet som er utviklet for å støtte dem. Kvalitetssystemer fører ikke i seg selv til at skoler øker kvaliteten på elevenes læring og deres prestasjoner. I beste fall kan de bare sette i gang en kompleks kjede av hendelser som i siste instans kan føre til økt læringsutbytte og bedre prestasjoner.” Elmore, 2003, s. 195. Oversatt av Fevolden & Lillejord, 2005, s. 62