Samtaler med barn Anne Kirsti Ruud juni 2009

MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE

Sentrale prinsipper ser vi samtalen som mulighet eller belastning  unnlater vi å kommunisere direkte med barn/ungdom  viktigere hva vi sier enn å få barnet til å snakke  er det alltid det beste å si fra  flere hypoteser i hodet  tåle usikkerhet uten å handle  orke å dele smerte med barn  ikke trøste for raskt  hvordan liker vi selv å bli møtt  støtte følelser før vi forklarer  unngå å øke tabuisering SYNLIGGJØRE BARNET

BARRIERER Er det vanskelig å snakke direkte med barn? Hvilke barrierer hos oss   Hva er de problematiske temaene?

HVORFOR FORTELLER IKKE BARN blir mer virkelig når settes ord på behov for gode objekter trusler ubehaget ved å minne seg selv på tar vare på foreldre ønske om å være vanlig

HVORDAN BARN FORMIDLER SEG direkte formidling indirekte formidling akutte traumesymptomer kumulative stressymptomer (Frances Sink)

Barns hukommelse recognition memory script memory episodic memory free – recall memory (Fundudis)

FORHOLD KNYTTET TIL TENKNING egosentrisk tenkning barns oppfattelse av skyld ønsketenkning, minimaliserer traumer forhold mellom fantasi og virkelighet magisk tenkning blander sammen samtidighet med årsak – virkning konkret og praktisk begrenset begrepsapparat dissosiasjon

Hjelpemidler for samtale Tegning – av livshistorien, ulike hendelser Barnets egne tegninger Eventyr Metaforer Historier om en selv Historier om andre barn STØTTE EVNEN TIL SYMBOLISERING

Six-Piece Story 1. Det var en gang en: 2. som hadde i oppdrag å 3. Med seg hadde han/hun en hjelper. Det var: 4. Problemet de møtte var: 5. Løsningen på dette var: 6. Historien endte slik:

SAMTALE MED BARN OG UNGDOM VURDERE HVORFOR SAMTALE   når vi er bekymret   støttende samtaler   informasjon    HVOR SKAL DET BLI AV MEG NÅ HØR PÅ MEG HVA SOM ER VERST  HVA SKAL JEG SI TIL VENNENE

FØRSKOLEBARN Gi en forklaring Ta hensyn til utviklingsnivå Hvem har bestemt Dele opp tiden Konkret språk Lek og atferd

Allianse i utredning av skolebarn Drømmen om å være vanlig Beholde noe kontroll Støtte mestring og sterke sider Generalisering Hvorfor utredning Tilbakemelding om diagnoser

ungdom Tilhørighet Jevnaldrenes betydning Identitet – hvem er jeg Løsrivelse Konflikter med foreldre ”HVORDAN KAN DU FINNE UT AV OM DU KAN BRUKE MEG?” Positiv reformulering

Allianse med foreldre Ikke stresse enighet Undring og nysgjerrighet Anerkjenne løsningsforsøk Foreldrerollen sårbar Tydelighet

Foreldre og barn Samtaler med barn og foreldre sammen Noe sammen, noe hver for seg Kommunikasjonsregler Foreldre gi tillatelse Triangulering

GENERELLE KOMMUNIKASJONSREGLER GI BARNET KOMPETANSE gi samtalen mening ikke presse barnet ta ansvar for samtalen spørrende, utforskende holdning nøytralitet, ikke overinnvolvering godta benekting og andre forsvarsmekanismer håndtering av krav om taushet

SAMTALETEKNIKKER gjentakelse av det barnet sier generalisering ”nå må jeg tenke meg om” ta utgangspunkt i det vi vet, det barnet viser oss ”nå sa jeg visst noe dumt” bruk av hypotetiske spørsmål problematisere når vi ikke skjønner METAKOMMUNIKASJON

INFORMASJON TIL BARN hva slags informasjon har barn bruk for vurdere hva barnet får vite av andre hva mener foreldrene UNNGÅ FØLELSE AV AVMAKT VISE AT DET ER TIL Å SNAKKE OM STØTTE ØNSKET OM Å GLEMME BRA FOR BARNET Å HA EN AKTIV ROLLE

Samtale om vanskelige temaer utenfor Seksuelle overgrep. Lommemannen Omskjæring Skrekkens kjeller Skytedramaer

Undersøkende samtaler Hvem bør snakke med barnet Hvor bør samtalen foregå Bruk av hjelpemidler Etablere kommunikasjonsregler ALLTID POSITIV TILBAKEMELDING Mulighet for flere samtaler

Når foreldre skilles Vanlige reaksjoner hos førskolebarn, skolebarn og ungdom Skoleprestasjoner Når barnet utvikler symptomer Hva er viktig: - forklaring - anerkjenne barnets følelser - slippe å stå mellom foreldre - noen å snakke med - utfordringer ved nye familiekonstellasjoner

Samtale om funksjonshemninger, diagnoser Gi mening til erfaringer Urettferdig? Vise bilde/modell av hjernen Ulikt hva barnet trenger

Dødsfall i nær familie Ikke utesteng barnet fra fellesskapet Hjelp til å oppfatte døden som endelig ”Hva med meg hvis du dør?” Kan du dø? Unngå bruk av metaforer Hjelp til en aktiv rolle Snakke om ”et helt liv” Hjelpe til å leve videre med minner Skille mellom traumer og sorg

HJELP TIL BARN I OMSORGSSVIKTSITUASJONER å redusere barnets indre kaos og dele dets smerte å gjøre livet mer forståelig å gjøre livet mer forutsigbart å redusere opplevelse av ansvar og skyld å hjelpe barnet til å sørge å synliggjøre barnet å skape en ny erfaring med kontaktforhold å hjelpe barnet til å mestre (Kari Killen)

Barn som vokser opp med rusmisbruk i familien helt syndebukk glemt barn maskot (Wegscheiders teori) Hvordan snakke om rus Erfaringer fra en barnegruppe

NÅR FORELDRE ER PSYKISK SYKE - åpen kommunikasjon - gi samtalen mening - hvordan benevne diagnoser - ikke presse barnet - ikke for mye fokus på barnet med en gang - noe materiale å samhandle omkring

Når en nær person eller venn har tatt sitt eget liv Integrasjon av ulike følelser som sorg, sinne, lettelse, savn, skyld……. Intervju med etterlatte ungdom (Dyregrov 2006) Skolens rolle Vis at du bryr deg Hvordan snakke med små barn om suicid - dette er vanskelig å forstå - metaforer om syke tanker (Raundalen)

Seksuelle overgrep Def. ” seksuell mishandling er involvering av avhengige, utviklingsmessig umodne barn og andre i seksuell aktivitet de ikke fullt ut forstår, som de ikke er i stand til å gi eller holde tilbake informert samtykke i – og som kan øve vold på aksepterte roller i familien og ellers mellom voksne og barn” (Schechter og Roberge)

Forekomst Hvordan ser familiene ut Særtrekk ved overgripere S.O i barnehage/institusjon SEKSUELLE OVERGREP ER EN HANDLING, INGEN DIAGNOSE Avofre ofrene

Skadevirkninger traumatisk seksualisering stigmatisering forræderi maktesløshet (Finkelhor)

GRUPPETERAPI GRUPPETERAPI MED 5ÅRINGER. Bakgrunn for tilbudet MÅLSETTING hjelpe barna til å formidle opplevelser, realistisk og symbolsk mulighet til å gi følelsesmessige uttrykk, bearbeide opplevelser rydde opp i kaos tydeliggjøre ansvar/skyld

Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) Gjenopplevelse av den traumatiske opplevelsen Flashbacks Mareritt Gjentagelsesatferd Intenst ubehag ved lignende stimuli Økt beredskap Søvnproblemer Irritabilitet/sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker Overdreven vaktsomhet Økt reaksjonsberedskap

Unngåelsesatferd/ nummenhet Unngår tanker, følelser samtaler om traumet Unngår aktiviteter, situasjoner eller mennesker som vekker minner om traumet Husker ikke viktige deler av traumet Nedsatt interesse for viktige aktiviteter Fjernhet/fremmedhetsfølelse Begrenset følelsesregister Opplevelse av framtid uten muligheter

PTSD hos barn Generaliserte angstsymptomer Unngåelse av situasjoner med eller uten tilknytning til den opprinnelige situasjonen Posttraumatisk lek Tap av allerede oppnådde utviklingsmessige ferdigheter Sosial tilbaketrekning Nye frykter og/eller sinne Fysiske smerter

RESILIENS ”Resiliens er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positive utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling” (Masten 2001) Komplekse samspill mellom en person og situasjoner

Kauai-undersøkelsen Individuelle resiliens-faktorer: medfødt robusthet sosiale ferdigheter, lett temperament selvstendighet mestring, følelse av egenverd kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng kreativitet hobbies, interesser

Familiemessige resiliens-faktorer bedre foreldre/barn-samspill, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio-økonomisk status

Resiliens-faktorer i nettverket minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt prososiale venner/gruppetilhørighet felles delte verdier individ/samfunn samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier

SENCE OF COHERENCE Håndterbarhet Mening Forståelse SALUTOGENESE PATOGENESE

RESILIENSPROSJEKT 1996 TIL 2000 MESTRING KREATIVITET FELLESSKAP WAAKTAAR OG CHRISTIE MESTRING KREATIVITET FELLESSKAP KONTINUITET HUMOR EGENVERD

Enslige mindreårige asylsøkere

MENING AVSTAND MESTRING HÅP