FORELESNING 2: Sofistene og Sokrates Narve Strand

Greske Bystat: Aten Direkte demokrati Alle aktive borgere delta i politisk liv: (P1) Råd (P2) Ting (P3) Rettsal (P4) Politiske verv NB! www.whats-democracy.org

Aktivt Borgerskap Vanlige borgere: Rett deltagelse alle nivå (P1-4) Loddtrekning og oppmøte Erfaring og dyktighet gjennom øving, faktisk deltagelse Enhver borger: Redegjøre for verv, ansvar sine ord og gjerninger

Sannhet og Rettferd Fallibilistisk, pluralistisk: Debatt, forhandling, vedtak Amatørstyre

Mange ekskludert: Kvinner, slaver, o.s.v.

Men: ca. 1/3 befolkning full deltagelse politiske liv!

Idag: Under 0.1 %

Ordets Makt Redegjøre for seg, overtale andre ekstremt viktig hvis overleve og oppnå makt og innflytelse

Sofistene Ny type vismenn bystaten Selger: Politisk kunnskap; dannelse Metode/kunst som kan læres bort!

→ Sofistene populære, innflytelsesrike

”Antroposentriske Vending” Protagoras: ”Mennesket er alle tings mål”

Natur ↔ Samfunn? (Physis/Nomos) Alt. 1) Optimisme Alt. 2) Kultur-/verdi-relativisme Alt. 3) Idealisme ”Gud har gitt alle frihet; naturen har ikke gjort noen til slaver” (Alkidamas)

Alt. 4) Humanisme (Protagoras) Alt. 5) Pessimisme (Antifon) Alt. 6) Kynisme (Thrasymachus, Kallikles)

Epistemologi I: Protagoras ”Mennesket er alle tings mål: For de ting som er at de er, for de ting som ikke er at de ikke er” T1) ”Alt er relativt” Problem: Selvmotsigende! T2) ”Alt er subjektivt” T3) ”Sannhet og rettferdig bestemmes helt av kulturen man lever i” T4) ”Mennesket må selv dømme i alle ting”

Epistemologi II: Gorgias ”Enten eksisterer ikke noe ting som helst (A); eller så kan vi ikke få viten om det (B); eller ihvertfall ikke overbevise andre om det gjennom kommunikasjon (C)” T1) Nihilisme? (A) T2) Skeptisisme? (B) T3) Relativisme? (C) T4) Fallibilisme? (C)

KONKLUSJON: Fokus: Mennesket og dets natur; evne til kunnskap og liv med andre i samfunn Felles: Forkaste absolutte standarer Konsekvens: Relativisme/skeptisisme eller mennesket som relasjonelt, feilbarlig vesen?

Den Sokratiske Skole Grunnlegger: Sokrates Det sokratiske problem: Skrev ikke selv, motstridende vitnesbyrd Følge Platons Sokrates

Den Sokratiske Metode Absolutte standarer Overtale/overbevise (rasjonell ”tvang”) → Sofistene umoralske! Løgnaktige! Griske!

Negative Side (Steg 1) Spør: Hva er X? (2) Påstå: Uvitende om X selv (3) Undersøk: Andres påstander om X (4) Krev ufeilbarlig, almengyldig def. og bevis for X (5) Finn et unntak, et eksempel imot X (6) Påstand avslørt som meningsløs, usann, ikke-adekvat

Eksempel: ”Hva er rettferdighet”? Forslag: Å gjøre godt mot venner, ondt mot fiender vel!

Tankerekke: (1) Rettferdighet aldri lede urettferdighet (2) = godt venner, ondt fiender (3) Men: Ta feil = mulig (4) Så mulig: Ondt venner, godt fiender (5) Går imot (2) (6) Rettferdighet lede urettferdighet!

(1) og (6) kan ikke begge være sanne (gjensidig utelukker hverandre). Konklusjon: Forslaget er ikke bare feil, men en selvmotsigelse—logisk absurd!

Formalisert: X → Y Y X

Innvending: Ordspill! Virker temmelig ”sofistisk” selv... Sokrates oppfattet som urokråke, ”for” flink.

Platons forsvar Sokrates: Sofistene er verdirelativister Fordi: (1) Rett og galt ↔ tid/sted/mening (2) Metode ikke → rett og galt, sannhet, rettferdighet som sådann

Derfor også: Epistemologiske Skeptikere Begge er selvmotsigende.

Sokrates derimot: Forsvare absolutt sannhet og rettferdighet Metode overbevise, ikke bare overtale

INNVENDINGER: Skeiv framstilling Sofistene? (2) Fører Sokrates’ metode → viten?

Uansett: Bevisbasert innsikt → rett handling?

SOKRATES: Dygder (måtehold, mot, visdom, rettferdighet): (1) ↔ fungere godt, effektiv (2) = handlingsmønstre alle verdsetter

Men også: (3) ↔ Ekspertise, spesialisering (4) = Ufeilbarlig innsikt

Sokrates: Agenda → Elitisme → Intellektualisme: (1) Rett innsikt → rett handling (2) Den dyktige er ufeilbarlig (3) Bare den dyktige er lykkelig

Konklusjon: Sokrates er imot politikk og demokrati i sin helhet egentlig (jmf. P1-4).

Folk flest uskikket til å styre De dyktige bør da enten (a) holde seg langt unna politikk; eller (b) ta over selv (ekspertvelde) Ikke ansvarlig folk flest heller

Sokrates: Anklaget og dømt til døden av sine medborgere. En samfunnsfiende? Sannhetsvitne? Begge deler?