FORELESNING 2: Sofistene og Sokrates

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Teknologi i klasserommet
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Arven fra Athen Humanismens hjemby.
… vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud.
Normer, verdier og holdninger
Bruk mediene - hvis ikke, vil mediene bruke deg Medieseminar Aurland 20. april Audun Tjomsland.
Forelesning 20: Modernitet og Modernisme
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Aten og Sparta.
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
Kvinne på topp September2008.
Marius Vøllestad Bø vgs.
Fra ord til liv september 2010.
Filosofi og etikk Horisonter Kapittel 1.
- roller og forventinger
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
KRL Av Karina Schjølberg
Forelesning 11: Moderne Politisk Teori
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen.
Kan vi stole på politiet? Sande videregående skole,
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Antikkens Hellas f. Kr.
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Læring i prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Etikk.
Kapittel 6: Antikkens Hellas
HVEM ER GUD, EGENTLIG? Salem
Fra ord til liv April 2010.
Forelesning 17: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Forelesning 13: Kants Politiske Filosofi/Utilitarismen
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
FORELESNING 4: Platon II: Praktisk Filosofi
Forelesning 10: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Klassiske Liberalismen I
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
FORELESNING 3: Platon I: Teoretisk Filosofi
Forelesning 14: Kants Etikk
Forelesning 21: Kuhn og Vitenskapelige Revolusjoner
Forelesning 6: Aristoteles’ Praktiske Filosofi
Forelesning 8: Middelalderen
Jesu bergpreken Mateus 5,1-16.
POLITIKK.
Smittende Tro Del Vær deg selv.. Pausebilde.
Hva er kunnskap?.
Undring Tro Viten.
HVORDAN LEDE DITT TEAM Coaching for effektivt lederskap
Oppsummering Retorikk og dialektikk hos Platon
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Fire modeller som kan brukes når dere skal vurdere hva
… Gud ikke er stor For opptak:
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Livssynshumanismen Hva er livssyn? -Ser på livet
Viktige hendelser i humanismens historie
1 Kan Gud finnes, når det er så mange dårlige argumenter for Guds eksistens?
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Dei tre store Sokrates, Platon, Aristoteles. Sokrates f.kr. Ein av antikkens tre største filosofar Hovudkjelda til hans liv er Platon, kva er.
Platon: Menneskesyn og etikk. Platon ( f. Kr.) virket i Aten. Elev av Sokrates. Kilder: hans egne dialoger samt gjengivelser i samtidige filosofers.
Livssynshumanismen.
Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett
Stoisismen og kristendommen
Livssynshumanismen.
Det er en realitet at ledere er forbilder for de ungdommene de er ledere for, og for hverandre. Det er viktig å ha gode forbilder. Det å være et forbilde.
Antikkens filosofer 8. trinn
2) Hvordan kan vi tenke om rett og galt?
Kap. 7 Demokrati som styreform
Utskrift av presentasjonen:

FORELESNING 2: Sofistene og Sokrates Narve Strand

Greske Bystat: Aten Direkte demokrati Alle aktive borgere delta i politisk liv: (P1) Råd (P2) Ting (P3) Rettsal (P4) Politiske verv NB! www.whats-democracy.org

Aktivt Borgerskap Vanlige borgere: Rett deltagelse alle nivå (P1-4) Loddtrekning og oppmøte Erfaring og dyktighet gjennom øving, faktisk deltagelse Enhver borger: Redegjøre for verv, ansvar sine ord og gjerninger

Sannhet og Rettferd Fallibilistisk, pluralistisk: Debatt, forhandling, vedtak Amatørstyre

Mange ekskludert: Kvinner, slaver, o.s.v.

Men: ca. 1/3 befolkning full deltagelse politiske liv!

Idag: Under 0.1 %

Ordets Makt Redegjøre for seg, overtale andre ekstremt viktig hvis overleve og oppnå makt og innflytelse

Sofistene Ny type vismenn bystaten Selger: Politisk kunnskap; dannelse Metode/kunst som kan læres bort!

→ Sofistene populære, innflytelsesrike

”Antroposentriske Vending” Protagoras: ”Mennesket er alle tings mål”

Natur ↔ Samfunn? (Physis/Nomos) Alt. 1) Optimisme Alt. 2) Kultur-/verdi-relativisme Alt. 3) Idealisme ”Gud har gitt alle frihet; naturen har ikke gjort noen til slaver” (Alkidamas)

Alt. 4) Humanisme (Protagoras) Alt. 5) Pessimisme (Antifon) Alt. 6) Kynisme (Thrasymachus, Kallikles)

Epistemologi I: Protagoras ”Mennesket er alle tings mål: For de ting som er at de er, for de ting som ikke er at de ikke er” T1) ”Alt er relativt” Problem: Selvmotsigende! T2) ”Alt er subjektivt” T3) ”Sannhet og rettferdig bestemmes helt av kulturen man lever i” T4) ”Mennesket må selv dømme i alle ting”

Epistemologi II: Gorgias ”Enten eksisterer ikke noe ting som helst (A); eller så kan vi ikke få viten om det (B); eller ihvertfall ikke overbevise andre om det gjennom kommunikasjon (C)” T1) Nihilisme? (A) T2) Skeptisisme? (B) T3) Relativisme? (C) T4) Fallibilisme? (C)

KONKLUSJON: Fokus: Mennesket og dets natur; evne til kunnskap og liv med andre i samfunn Felles: Forkaste absolutte standarer Konsekvens: Relativisme/skeptisisme eller mennesket som relasjonelt, feilbarlig vesen?

Den Sokratiske Skole Grunnlegger: Sokrates Det sokratiske problem: Skrev ikke selv, motstridende vitnesbyrd Følge Platons Sokrates

Den Sokratiske Metode Absolutte standarer Overtale/overbevise (rasjonell ”tvang”) → Sofistene umoralske! Løgnaktige! Griske!

Negative Side (Steg 1) Spør: Hva er X? (2) Påstå: Uvitende om X selv (3) Undersøk: Andres påstander om X (4) Krev ufeilbarlig, almengyldig def. og bevis for X (5) Finn et unntak, et eksempel imot X (6) Påstand avslørt som meningsløs, usann, ikke-adekvat

Eksempel: ”Hva er rettferdighet”? Forslag: Å gjøre godt mot venner, ondt mot fiender vel!

Tankerekke: (1) Rettferdighet aldri lede urettferdighet (2) = godt venner, ondt fiender (3) Men: Ta feil = mulig (4) Så mulig: Ondt venner, godt fiender (5) Går imot (2) (6) Rettferdighet lede urettferdighet!

(1) og (6) kan ikke begge være sanne (gjensidig utelukker hverandre). Konklusjon: Forslaget er ikke bare feil, men en selvmotsigelse—logisk absurd!

Formalisert: X → Y Y X

Innvending: Ordspill! Virker temmelig ”sofistisk” selv... Sokrates oppfattet som urokråke, ”for” flink.

Platons forsvar Sokrates: Sofistene er verdirelativister Fordi: (1) Rett og galt ↔ tid/sted/mening (2) Metode ikke → rett og galt, sannhet, rettferdighet som sådann

Derfor også: Epistemologiske Skeptikere Begge er selvmotsigende.

Sokrates derimot: Forsvare absolutt sannhet og rettferdighet Metode overbevise, ikke bare overtale

INNVENDINGER: Skeiv framstilling Sofistene? (2) Fører Sokrates’ metode → viten?

Uansett: Bevisbasert innsikt → rett handling?

SOKRATES: Dygder (måtehold, mot, visdom, rettferdighet): (1) ↔ fungere godt, effektiv (2) = handlingsmønstre alle verdsetter

Men også: (3) ↔ Ekspertise, spesialisering (4) = Ufeilbarlig innsikt

Sokrates: Agenda → Elitisme → Intellektualisme: (1) Rett innsikt → rett handling (2) Den dyktige er ufeilbarlig (3) Bare den dyktige er lykkelig

Konklusjon: Sokrates er imot politikk og demokrati i sin helhet egentlig (jmf. P1-4).

Folk flest uskikket til å styre De dyktige bør da enten (a) holde seg langt unna politikk; eller (b) ta over selv (ekspertvelde) Ikke ansvarlig folk flest heller

Sokrates: Anklaget og dømt til døden av sine medborgere. En samfunnsfiende? Sannhetsvitne? Begge deler?