Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon Gruppe 5: Elisabeth, Marte, Christer og Kenneth

Problemstilling Hvordan kommuniserer norskspråklige barn og ansatte med fremmedspråklige barn i barnehagen?

”Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet.” (R06: 27/28)

Kommunikasjon Kulturelle ulikheter Språkforskjeller Støtte fra tolk

”At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse.” (R06: 29)

Sentrale verdier Holdninger Tradisjoner Kultur Språkforskjeller

”Assimilering betyr å være lik ”Assimilering betyr å være lik. I barnehagene blir de norske barna og barn med ulik bakgrunn sett likt på i fellesskapet. Alle tilpasser seg barnehagen etter deres regler og normer. Flere pedagoger merker at små barn med etnisk bakgrunn ofte blir integrert i samfunnet slik at de tilpasser seg vår kultur og mister deler av foreldrenes kultur.” (Slåtten og Larsen: 119)

Likeverd Menneskelige faktorer Språk i lek

”Cirka 6% av alle barn som går i norske barnehager har andre morsmål enn norsk. 58% av alle barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage, mens 72% av barn med majoritetsbakgrunn går i barnehage.” (KRD 2006)

Uttale/ talelydsfeil Minoritet og majoritetsbakgrunn Tiltak

”Å legge til rette for god språkutvikling både i morsmålet og i norsk, er en av de aller viktigste oppgavene barnehagen har overfor minoritetsbarn.” (St.meld: 7.3.1)

”Personalet er viktige som språklige forbilder ”Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold.” (R06: 29)

”En forutsetning for at elev og pedagog skal kunne kommunisere om mål og midler er at det finnes et språk som fungerer som formidler mellom dem. På denne måten blir språket et viktig grunnlag for kunnskapstilegnelse. For å vite hva barna kan og vil må pedagogen lytte til barnas språkbruk. De må møtes med en språkbruk som passer for det språket som de selv bruker. Barnet må etter hvert bli stødig i sitt eget språk. Deretter kan det bygges en felles plattform mellom pedagog og elev, og språket kan utvikles. Hvis dette ikke skjer oppstår muligheten for at barna opplever nye kunnskaper som et fremmedspråk.” (Vygotsky)

”I et likeverdig møte oppstår det en villighet til å lytte og lære av hverandre, man kan bli en betydningsfull samarbeidspartner, som det blir spennende å samtale med.” (Gjervan: 11) ” Foreldre med minoritetsbakgrunn ga utrykk for at barnehagen er viktig for at barna skal lære det norske språket, og for at de skal ha mulighet til å leke sammen med andre barn.” (Slåtten og Larsen: 118/119)

Marit Gjervan Verbal og non-verbal kommunikasjon Morsmål Andrespråksutvikling Anerkjennelse Tilrettelegge Flerkulturelt fellesskap

Konklusjon Hvordan kommuniserer norskspråklige barn og ansatte med fremmedspråklige barn i barnehagen? Ut ifra egne erfaringer ved jobb i barnehagen så har vi sett at barn som ikke snakker norsk sliter med å kommunisere med norskspråklige barn og ansatte. De barna blir ofte sittende alene og får sjelden den samme kontakten som barn og voksne som prater norsk. De forskjellige barnehagene vi har snakket med har valgt å legge forskjellig vekt og ressurser på dette temaet. Mens de barnehagene som ikke har opplevd å ha barn med fremmedspråk har heller ikke planlagt eller lagt til rette ressurser for dette problemet. Vi har ved dette prosjektet fått mange ideer om hvordan vi som førskolelærere kan jobbe med fremmedspråklige i barnehagen i form av metoder og ved tilfeller hvor man trenger hjelp av hjelpetjenester (spesial pedagog, morsmålassistent og tolk) Det er mange forskjellige måter å lære barn norsk på. Du har spill, sanger og figurer som kan hjelpe barn til å bedre norsken sin. Noe som fenger barnet er til stor hjelp for barn som skal lære norsk. Det er også gull verdt hvis barnehagen har en tospråklig assistent.

Gjervan, M. (2006) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold Gjervan, M. (2006) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Kunnskapsdepartementet, Oslo. Gjervan, M. Andersen, C. E., Bleka, M. (2006) Se mangfold Cappelens akademiske forlag, Oslo. Gjervan, M. (2004) Barnehagefolk Pedagogisk Forum, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2006) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Regional og kommunaldepartementet [internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd.html?id=504, lest: 04.02.10. St. Melding nr 27 (1999-2000) Barnehagen- til beste for barn og foreldre 7.3.1 Slåtten, M. V., Larsen, A. K. (2006) En bok om oppvekst Fagbokforlaget, Bergen. Vygotsky, L. S. [internett] Tilgjengelig fra: http://www2.hihm.no/luhma/Didaktikk/PiagVyg.html lest: 02.02.10