Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal. Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Advertisements

Prosjekt ”Kompetansetillitsvalgtes rolle og kompetanseprofil” Fellesforbundet, konferanse om fag- og yrkesopplæring 30.november 2010.
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Fra prøving og feiling til
Pedagogisk analyse.
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Hva er audit? Et redskap for å stimulere og fremme kvalitetsutviklingen Audit innebærer et tilbakeblikk/vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredstillende.
Strategiarbeid i praksis
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Rolighetsmoen barnehage
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Teambygging og fasilitering
Medbestemmelse gjennom samarbeid Regionale kurs 2012
Ungdomstrinn i utvikling
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Det grenseløse oppdraget Kan et godt samarbeid bidra til å løse Oppdraget? Mette Nord, Fagforbundets arbeidsutvalg 13.mars.
Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
God kommunikasjon – vær trygg
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Etikk i pedagogisk arbeid
Veileder i Trepartssamarbeid
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Lokal arbeidstidsavtale
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
IA-ledelse – 2 nye tilbud fra KS WORKSHOP
Modellkommunene Hva er unikt?
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
Barnehagens samfunnsmandat
Hovedavtalen – Et rammeverk for god samhandling
Sammen om den gode utdanningsledelse Et fellesprosjekt fra KS og Utdanningsforbundet Lærernes hus, 9. februar 2011 Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.
For lokale tillitsvalgte
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 1S PARTSSAMARBEIDET Kurs for styrere og tillitsvalgte i Steinkjer kommun April 2016.
YS Spekter tariffkonferanse SAMARBEID MELLOM LEDERE OG TILLITSVALGTE YS Spekter 16. januar 2008 Kari Saastad Dag Bjørnar Jonsrud Spekter YS Spekter.
NLS Lederforum, september, Reykjavik Profesjonsetikk.
Samarbeid og medbestemmelse Samling: Samarbeid og medbestemmelse i staten. Målgruppe: mellomledere. Arbeidshefte.
Nav Østfold Samling: evaluering og læring. Målgruppe: partene, øverste ledelse og tillitsvalgte. Opplæringsmaterialet.
Samarbeid og medbestemmelse Samling: Godt samarbeid. Målgruppe: partene, øverste ledelse og tillitsvalgte Opplæringsmateriale.
Fylkesmannen i Telemark Samling: Godt samarbeid med dilemma omstilling Målgruppe: øverste ledelse og tillitsvalgte.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Hvordan kan vi bruke Studiebarometeret til egen kvalitetsforbedring? Solrun Valen, dekan Avdeling for helse- og sosialfag
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Hovedavtalen Hva, hvorfor og hvordan?.
Skolebasert kompetanseutvikling
Helsesøsterkongressen 2017
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Samarbeid og medbestemmelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Skoleutvikling B – Samarbeid
Danning og voksenrollen i barnehagen
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal

Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig ledelse av realledere. Ledelse som er innforstått med at profesjonsutøverne selv må lede der kjernevirksomheten realiseres. Ledelse som bidrar til at dette skal de greie på best mulig måte – for å realisere de målsettinger vi har for utdanningen. • Utdanningsledelse handler også om å være gode administrative ledere, for å skape et handlingsrom for pedagogisk ledelse. Administrative beslutninger må ses i en pedagogisk og læringsmessig kontekst • Utdanningsledelse må ses i et distribuert perspektiv der man må erkjenne at summen av ledelse springer ut fra både formelle og uformelle posisjoner. JensJan Sivert

Systematisk og løpende samspill mellom tillitsvalgte og ledelse • Hva krever det av tillitsvalgte? Oppfatte seg som aktør på vegne av en profesjon. Aktivt bruke klubben også til profesjonssakene. • Hva krever det av lederne? Vilje til samspill. Innsikt i den virkeligheten som er i klasserom og avdelinger, i tillegg til å forvalte et sett av målsettinger vi skal sikte mot. • Det handler i bunn og grunn om «å legge godviljen til» – som er hovedavtalens grunnprinsipp • Hvordan spille hverandre gode, slik at både voksnes læring og elevenes læring nyter godt av et tillitsfullt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse? • Både barnehageledelse, skoleledelse og lærernes profesjonsutøvelse handler om å respektere hverandres roller, og sammen utøve et samarbeid innenfor denne forståelsen JensJan Sivert

Utvikle gode tilbakemeldingskulturer • Jeg tror bakgrunnen for funnet i TALIS er sammensatt. Det er interessant at funnet er gjennomgående, at det gjelder alle nivå. • Vi trenger både sannferdig og konstruktiv tilbakemelding. Det krever både innsikt/aktualitet og mot. • Eksponeringen i yrkesutøvelsen skaper sårbarhet. Det tilsier grundighet i vurderingskulturen • TALIS-undersøkelsen påpeker en grunnleggende systemutfordring hva angår tilbakemelding, og skal det materialiseres en bærekraftig tilbakemeldingskultur som utvikler barnehageansatte, lærere og ledere, må partene samarbeide om tilbakemeldingens innhold og form. • Sammen om den gode utdanningsledelse kan være en god innfallsport til dette samarbeidet JensJan Sivert

Forutsetninger for et godt samarbeid • Åpenhet. Det må være tydelighet om formål og retning. Det er viktig at både ledelse og tillitsvalgte stimuleres til åpenhet, og at partenes ærlige hensikter åpenbares. Åpenhet er ikke det samme som harmoni – det er viktig å erkjenne at det skal være rom for kritikk og uenighet. I et åpent klima er det ingen grunn til å gjemme vekk kontroversielle problemstillinger. • Dialog. Dialogen er den herredømmefrie samtalen. Et viktig kjennetegn er viljen til å møte den andre med oppriktig interesse, og det å anstrenge seg for å forstå den andres oppfatninger og begrunnelser. Dette forutsetter en gjensidighet. Bare å fremføre sitt eget budskap er ikke dialogorientert. Å opparbeide og fastholde en dialogisk arbeidsform er en oppgave for både ledelsen og de tillitsvalgte. • Likeverdighet. Likeverdigheten må forankres i at partene har et felles ansvar for å utvikle en god, åpen og løsningsorientert samarbeidskultur. Skal partene lykkes i det samfunnsoppdraget det er å skape den gode barnehage og skole, er likeverdigheten ikke bare en rett – den er like mye et felles ansvar. Sammen om den gode utdanningsledelse kan være en god innfallsport til dette samarbeidet. • Mulighetsorientert. De generelle intensjonene i avtaleverket er nærmest grenseløse når det gjelder muligheter lokalt. Det eneste som begrenser, er partene selv. Styrken i et medskapende samarbeid ligger i at man i fellesskap kan jobbe etter langsiktige utviklingslinjer som fremmer barnas læring og utvikling. JensJan Sivert

Det videre arbeidet. Heftets oppbygning med tema og drøftingsspørsmål • Heftets oppbygning, med tema og drøftingsspørsmål • Egentlig noe eksemplarisk i dette heftet: vi vet at her må alle finne fram til de fokusområder og konkrete arbeidsformer som egner seg best for dem. • Introdusere Marianne med samarbeidspartnere JensJan Sivert