Folkebibliotekene som møteplass PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag

Kort om bakgrunnen for PLACE-prosjektet Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, i jo større grad blir det behov for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer, interesser mv. på tvers Slike arenaer oppstår ikke uten videre spontant Vi vet at bibliotekene brukes på tvers av sosial, etnisk, kulturell, aldersmessig mv. tilhørighet Kan bibliotekene bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som samfunn forutsetter? NFR støtter prosjektet med 6 millioner aug.2007 – 30.4. 2012 Samarbeidsprosjekt mellom HiOA, Arkitekthøyskolen og UiT En PhD-student og en rekke masterstudenter knyttet til prosjektet Storbylunsj 13.10.2011

Grunnbegreper i prosjektet Sosial kapital Høyintensive møter og møteplasser: Møter der vi lever ut våre primære interesser og verdier. Viktig for identitet og mening – viktig for sosial kapital båndtypen. Lavintensive møter og møteplasser: Møter der vi eksponeres for andre verdier og interesser enn våre egne. Viktig for brokapital Lyn Lofland og begrepene public realm, parochial realm og private realm Lave og Wenger: Legitim perifer deltakelse Offentlighetsteori Storbylunsj 13.10.2011

Empiriske undersøkelser i prosjektet To kvantitative survey-undersøkelser: 2006 og 2011 En større observasjonsstudie 2009-2010 En studie av innvandrerkvinner og bibliotekets rolle En nasjonal survey om effekten av folkebibliotek i innbyggernes hverdagsliv gjennomført september 2011, finansiert av Nasjonalbiblioteket I tillegg: undersøkelsene til andre prosjektmedarbeidere og masteroppgaver Storbylunsj 13.10.2011

Forskningsspørsmål før surveyundersøkelsen I hvilken grad blir biblioteket brukt som møteplass? Hva slags møter finner sted og hvem deltar i dem? Hva kan forklare hvorfor noen opplever mange slags møter i biblioteket, mens andre ikke gjør det? Storbylunsj 13.10.2011

Tre lokalsamfunn i Oslo En sentrumsbydel, Sagene/Torshov 34 000 innbyggere Arbeidertradisjoner, men nå bor nye befolkningslag der Stor andel unge voksne med høy utdanning 16 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn En middelklassebydel, Røa 25 000 innbyggere Husholdningsinntekten er høyere enn gjennomsnittet 6 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn En flerkulturell bydel, Holmlia 36 000 innbyggere Drabantby ferdigbygd i 1980-åra Andel under 20 år høyest i Oslo, utdanningsnivået lavere enn gjennomsnittet 40 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn Et repr. befolkningsutvalg fra hver bydel, på 250 respondenter; til sammen 750 resp. Svært ulike bydeler demografisk, sosio-øk, og grad av flerkulturell-het. Avspeiler seg i en del bibl.tilbud: <Hip-hop workshop-eks. ++ >. Hvordan fungerer bibl.som møteplass? 2 spørreundersøk. 2006, en helt i oppstarten av PLACE, + en nå i 2011, når PLACE nærmer seg slutten. Resp.ble spurt om de hadde deltatt i ulike former for møter i biblioteketen bred rekke Storbylunsj 13.10.2011

Aktive bibliotekbrukere (2006) Kan du huske om du som bibliotekbruker har:  (2011) ) Kan du huske om du som bibliotekbruker i løpet av de siste par årene har:   2006 Alle respondenter (N=750) Aktive bibliotekbrukere siste år (N=343) 2011 (N=364) 1. Lagt merke til folk med en annen bakgrunn, f.eks. kulturelt eller aldersmessig 39% 57% 53% 2. Tilfeldigvis møtt naboer eller venner 32% 49% 48% 3. Kommet i snakk med ukjente 28% 44% 3B. Har du også kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn din egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.? 33%1 75%2 4. Fått vite om org./aktiviteter som foregår i bydelen 25% 34% 50% 5. Gått med venner, medstudenter eller kolleger for å jobbe sammen om en felles oppgave eller fritidsaktivitet 21% 20% 6. Brukt bibliotekets datautstyr til chatting, deltakelse i nettsamfunn osv. 17% 14% 7. Brukt biblioteket til å sette deg inn i lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer deg 16% 26% 23% 8. Deltatt på møter – forfatterkvelder, foredrag, politikersamtaler o.l. 18% 9. Avtalt å møte familie/venner på bibl. før dere skal gjøre noe sammen, f.eks. gå på kino, bytur, café eller shoppe 10% 15% *To surveys er gjennomført, ved oppstarten i 2006 og nå i 2011, for bl.a. å se om funnene er stabile. I 2006 ble alle respondenter stilt dette spm, mens det i 2011 ble stilt bare til de som hadde besøkt biblioteket i løpet av de siste 12 mnd. Derfor inneholder tabellen for 2006 et underutvalg som bare inkl. de resp. som hadde besøkt biblioteket siste år, Dette gir et godt sammenlikningsgrunnlag mellom 2006 og 2011. *Aktive bibliotekbrukere her utgjør en knapp halvpart av befolkningen; i samsvar med landsstatistikk. Av de som ikke brukte biblioteket siste år, har det store flertallet brukt biblioteket tidligere.   * Tabellen er ordnet etter popularitet. Den største andelen av respondentene svarte 1) LES – og dette holder seg også om vi ser på bare de aktive bibliotekbrukerne, både i 2006 og 2011. Andelen av aktive bibliotekbrukere er betydelig større, noe som synes rimelig. *3) LES. SÅ 2006-alle-tallet: «Her kan det dreie seg om alt fra korte replikker over bokhyllene eller pc’en til samtaler.» Vi syntes tallene fra 2006 var svært høye – og ville dobbeltsjekke. Derfor stilte vi et tilleggsspørsmål til dem som svarte at de hadde kommet i snakk med ukjente. LES 3B: Her ser vi at hele 75% av de som svarte ja hadde snakket med folk som var forskjellig fra en selv, og det utgjør 1/3 av alle aktive bibliotekbrukere. Osv.4). Ny nasjonal, landsrepresentativ survey som vi nettopp har fått, inkl. dette spm , antyder samme stabilitet. Svært mange kommer i snakk med ukjente f.eks., også folk med en annen bakgrunn. Storbylunsj 13.10.2011

Kategorier av møter i biblioteket Torg Legge merke til folk som er forskjellig fra en selv Offentlig sfære Felles aktiviteter Meta møter Virtuelle møter Bibl. som et torg i lokalsamfunnet, et sted der en tilfeldigvis treffer på naboer og kjente Bibl.som et sted der en <LESE> og altså registrerer et mangfold og ’de andre’ Bibl.som en off.sfære; altså et sted der en er samfunnsborger Bibl.som et sted for felles aktiviteter med venner, familie, medstudenter eller kolleger Bibl.som en metamøteplass, altså en kanal for å orientere seg om andre tilbud, aktiviteter og organisasjoner i lokalsamfunnet Bibl.som en virtuell møteplass, gjennom Internett. Vi gjennomførte en sosio-økonomisk analyse av de intervjuobjektene som bruker biblioteket som møteplass, og den viser noen resultater som skiller seg fra det vi vet om bibliotekbruk generelt. Generelt vet vi at bibliotekbruk øker med utdanning, og at lavinntektsgrupper bruker biblioteket mindre enn andre. Men: Storbylunsj 13.10.2011

Konklusjoner fra spørreundersøkelsen Personer med: Lavere husholdningsinntekt Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn Lavere utdanning Bruker biblioteket mer som en variert møteplass Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller Men hva foregår egentlig på disse ulike møtetypene i biblioteket? <TILBAKE TIL TAB> Når over halvparten svarer 1).... Hva innebærer det? Blir det oppfattet positivt som en flerkulturell erfaring; eller blir det oppfattet negativt, som noe som understreker forskjellene mellom folk? Når nesten 50% sier de har kommet i snakk med folk de ikke kjenner – hva har de snakket om? Hvordan har de forholdt seg til hverandre? Osv., For å få svar på dette, måtte vi bruke en kval.metode. Vi valgte å gjennomføre en studie basert på observasjon for å få en dypere forståelse for slike spm. Storbylunsj 13.10.2011

Nye spørsmål før observasjon i tre filialer Hvordan er balansen mellom høy-intensive og lav-intensive møter i biblioteket? I hvilken grad er biblioteket et offentlig, lokalt eller privat område eller domene? Hvilke livssfærer og livsroller er biblioteket knyttet til – et første sted (familien), andre sted (jobben) eller et tredje sted (nøytralt)? Men hva foregår egentlig på disse ulike møtetypene i biblioteket? <TILBAKE TIL TAB> Når over halvparten svarer 1).... Hva innebærer det? Blir det oppfattet positivt som en flerkulturell erfaring; eller blir det oppfattet negativt, som noe som understreker forskjellene mellom folk? Når nesten 50% sier de har kommet i snakk med folk de ikke kjenner – hva har de snakket om? Hvordan har de forholdt seg til hverandre? Osv., For å få svar på dette, måtte vi bruke en kval.metode. Vi valgte å gjennomføre en studie basert på observasjon for å få en dypere forståelse for slike spm. Storbylunsj 13.10.2011

Noen hovedfunn fra observasjonsstudien Biblioteket som åpent tilgjengelig rom for private prosjekt Biblioteket som arena der man eksponeres for annerledeshet – men også et sted man kan være en bruker blant andre brukere Biblioteket som del av den offentlige sfære Biblioteket som arena for felles aktiviteter Biblioteket som integrasjonsarena – både etnisk og sosialt Mangfold i bruksmåter Vandring mellom livssfærer Storbylunsj 13.10.2011

Konklusjoner fra observasjonene Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på biblioteket og folk som er annerledes enn en selv. Men samtidig: biblioteket er også et sted der man kan skjule sin annerledeshet og eventuelle marginalisering I biblioteket blir ikke folk kategorisert etter yrke eller som arbeidsledig, pasient eller klient – de er alle bibliotekbrukere. Denne kvaliteten ved biblioteket bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig livssituasjon blir marginalisert. Observasjonene viste hvordan man vandrer mellom ulike roller og livssfærer Biblioteket blir brukt av folk fra alle samfunnslag, og generell bibliotekbruk øker med høyere utdanning. Det er et kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom med mulighet for å være en vital aktør i lokalsamfunnet. Storbylunsj 13.10.2011

Hva skal vi gjøre framover? Nå har vi sett på i hvilken grad og på hvilken måte biblioteket brukes som møteplass Men hva er sammenhengen mellom bibliotekbruk og bruk av biblioteket som møteplass på den ene siden og sosial kapital og (lokal)samfunnsengasjement og «citizenship» på den andre? Hva slags institusjon i lokalsamfunnet mener folk at biblioteket er/bør utvikles som? Storbylunsj 13.10.2011

Aktivitet i prosjektet 12 fagfellevurderte artikler – de fleste (9) i kategori 2 Vitenskapelige publikasjoner i alt (fagfellevurderte artikler, konferansepaper, bidrag i antologier m.v. Mellom 25 og 30 Et antall masteroppgaver: 5 (6) Formidlingstiltak – artikler foredrag – til prosjektets målgrupper: 24 Populærvitenskapelige publikasjoner: 5 Artikler/oppslag i massemedia: 8 Storbylunsj 13.10.2011

Noen av de viktigste artiklene Audunson (2005). Public libraries and the necessity of low intensive meeting places: http://www.emeraldinsight.com/journals.htm?articleid=1465043&show=abstract Aabø, Audunson&Vårheim (2010). How do public libraries function as meeting places? http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/3099/article.pdf?sequence=5 Audunson, Essmat&Aabø (2011).Public Libraries – a meeting place for immigrant women? https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/807292.pdf Aabø&Audunson, (2012). Use of the library space and the library as place. Library&Information Science Research, 2, 2012 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818812000023 Storbylunsj 13.10.2011