Folkebiblioteket som offentlig møteplass i en digital tid

Presentasjon om: "Folkebiblioteket som offentlig møteplass i en digital tid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkebiblioteket som offentlig møteplass i en digital tid
- en kvalitativ undersøkelse av Hilde Ljødal JBI/HIO 2004 Presentasjon Hilde Ljødal – Asker bibliotek – har ansvar for medieregistrering/biblioteksystem -kjempespennende å få komme hit, morsomt å kunne bidra litt ved å presentere oppgaven/undersøkelsen min om biblio som off møteplass. Oppgaven er omfattende – trekke ut noe og håper det kan skape/inspirere til diskusjon og nye tanker? Ellers kan dere lese "boka" mi –ABMskrift BAKGRUNN: - 20 år

2 Problemstilling Hvilken betydning har biblioteket som offentlig møteplass? Hvilke møteplasser kan lokaliseres? Hvordan skapes møtene? Hvilken betydning har disse? Hvilke utfordringer gir dette folkebiblioteket sett i lys av den digitale og omskiftelige tida vi lever?

3 Teorigrunnlag Sosiologi og statsvitenskap
Habermas - borgerlig offentlighet Skot-Hansen – sivilsamfunnet og folkebiblioteket Putnam, Oldenburg og Sennett: "det offentlige rom" – "sivilsamfunnets forfall" Goffmann – begrepene "front stage/back stage" Dvs.: høyintensive/lavintensive møter Tidligere bibliotekstudier

4 Metoder og datagrunnlag
Kvalitative, halvstrukturerte intervjuer, intervjuguide Case: Majorstuen og Torshov filialer Formål: få frem et rikt og mangfoldig bilde av biblioteket som møteplass sett fra ulike perspektiv 2 forhåndsintervju med bibliotekledere 2 pilotintervju med bibliotekar og bruker 22 intervjuer med bibliotekarer, brukere, nøkkelpersoner og politikere i bydelene Frogner og Sagene Alder: år Lydopptak: 20 timer

5 Analyse av intervjuene
Basert på Skot-Hansens modell Inntak til sivilsamfunnet Bibliotekrommet Moralfilosofisk Det moralske rommet Sosiologisk Møtestedet Politologisk Debattforum

6 Utvidet analysemodell
1. Det verdibaserte rommet = "identitetskapende" 2. Det sosiale rommet = "møteplassen" 3. Det politologiske rommet = "debattforum" 4. Læringsrommet = "livslang læring" Formål med modellen: Synliggjøre møteplassene, verdien av dem, hvordan de skapes, hvem møtes og fremtidig potensial ved møteplassfunksjonen

7 Matrise - folkebiblioteket som møteplass eksempler på tiltak/tilbud
Tiltak/Rom Det verdibaserte Det sosiale Det politologiske Lærings- rommet rommet rommet rommet "Møteplass" "Debattforum" "felles verdier" "sosialisering" "herredømmefri "livslang "identitetsskaper" "fellesskap" dialog" læring" Jentegruppa: X X X X Seniorsurf: X X Politikerbenken: (X) X

8 Konklusjon: Betydning av biblioteket som møteplass:
Demokratibyggende= synergieffekt mellom ulike samfunnsgrupper=ALLE møtes, fri meningsdannelse, identitet til felles verdier , styrker livslang læring, valgmuligheten til å delta i fellesskapet, verdien av å være kulturresonerende menneske, ikke bare konsumerende Møter genereres via ulike planlagte tiltak/prosjekter i biblioteket i de ulike rommene og uformelt, spontant i det sosiale rommet. Det sosiale, fysiske rommet har større betydning en antatt

9 Konklusjon fortsettelse:
Det sosiale offentlige rommet = et uformelt fristed, pausested = en lavintensiv møteplass "en park med uteservering", "du bowler ikke alene" Libraryness-faktoren: Bøker-Lesing-Stillhet gjelder, men kobling til ny teknologi er viktig. Brukere/politikere etterlyser: biblioteket må aktivisere brukere til å yte, bidra flere almennkulturelle tilbud, bedre PR, profilering av den fysiske møteplassen og OPPLEVELSER rundt bøker&litteratur

10 Konklusjon fortsettelse Betydning av biblioteket som møteplass:
Utfordringer: bibliotekets egenverdi kontra det instrumentelle "nytteargumentet", må "ta pulsen" på nærmiljøet, være dynamisk, tørre å ta feil SAMARBEID+SAMHANDLING=synliggjøring Offentligheten som kritisk instans og biblioteket som nødvendig offentlig arena er ikke et avsluttet kapitel – du skal slippe "å bowle alene"

11 Takk for oppmerksomheten!
Spørsmål?