Profesjoners grunnlag Anders Molander Senter for profesjonsstudier

Parsons: det profesjonelle kompleks ”occupational groups that perform certain rather specialized functions for others (’layman’) in the society on the basis of high-level and specialized competence, with the attendant fiduciary responsibility” Tre ledd: Vitenskap/forskning – utdanning – praksis

Profesjonelle - legfolk Epistemisk asymmetri Tillsbasert ansvar (feduciary responsibility)

Profesjon som organisasjonsform for et yrke Ekstern kontroll: monopol Intern kontroll: autonomi Jurisdiksjon Samfunnskontrakt Profesjonell sammenslutning

Profesjonell praksis Praksis = en vitenskapsbasert, verdiforankret og klientorientert virksomhet (Tranøy) Tjenester Klienter Løse praktiske problemer Endring Anvendelse av en systematisert kunnskapsmengde på enkelttilfeller

forts. Skjønn Normative krav Usikkerhet

Profesjoner – en sammenfatning En bestemt personkrets – personer med en viss utdanning – gis retten til å utføre visse arbeidsoppgaver, og til å gjøre det mer eller mindre autonomt. Til grunn for denne retten eller jurisdiksjonen ligger en anerkjennelse av arbeidsoppgavenes samfunnsmessige betydning. Det politiske fellesskapet må videre

fortsettelse ha tillit til yrkesgruppens kompetanse og til at den som en profesjonell sammenslutning holder orden i eget hus.

Graduelt begrep Kontinuum med mer eller mindre sterke profesjonskarakteristika De-profesjonalisering Flere dimensjoner

Fag og profesjon Hvor sterk er sammenhengen mellom fag og profesjonsutøvelse? Kunnskapsbasens homogenitet Hvor sterkt teoretisk integrert er profesjonskunnskapen? Praktiske synteser?

Tillit som kritisk profesjonsbetingelse Tillit nedenfra, fra klienter Tillit – makt Portvaktrollen Tillit ovenfra, fra myndigheter To styringsproblemer: det demokratiske problem det rettsstatlige problem

Portvakten If some individual I, who satisfies certain background conditions B, displays characteristics K in circumstances C, then a individual O, who occupies official position P, should do T to or for individual I. Graden av skjønn

Eksempel på vag rettighetsbestemmelse Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 5–1:«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt

forts innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar.»,

Coda Å vise seg tilliten verdig: Selvbinding Vedlikeholde og utvikle kompetanse