En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse.

Presentasjon om: "En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom, Trondheim 20.mars 2014 Gørild Skancke

2 FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne Artikkel 24:

3 forts. artikkel 24

4 Opplæringsloven § 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

5 Opplæringsloven § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

6 forts. Opplæringsloven § 2-6.Teiknspråkopplæring i grunnskolen. Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.

7 Eksempelsamling om overganger mellom ulike skoleslag Heftet finner du digitalt på NFUs hjemmeside (pdf-format), eller ved å bestille den i vår nettbutikk.

8 Forts. Opplæringsloven § 2-16.Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582).

9 forts. Opplæringsloven § 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

10 Endringer i inntaksreglene til vgo 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter Det er tydeliggjort i forskriften hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene i forbindelse med inntak. For det første innebærer dette en presisering av hva som er et kommunalt ansvar og hva som er et fylkeskommunalt ansvar. For det andre er det gjennomført at når ansvaret er knyttet til videregående opplæring, så er det fylkeskommunen ansvaret legges til. Fylkeskommunen kan delegere oppgavene videre. Fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om inntak. 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere Inntaket til Vg1 er blitt mer differensiert enn før. Hovedregelen er at søkerne skal konkurrere om plassene på grunnlag av poengsummen fra grunnskolen. Imidlertid er det slik at noen søkere av en eller annen grunn ikke bør konkurrere på denne måten. Dette har blant annet betydning både for elever med spesialundervisning og minoritetsspråklige. Spesialundervisning Begrepet fortrinnsrett er gjeninnført og det er presisert hvilke søkere som kan ha rett til fortrinnsrett. I forskriften er det fire grupper som har fortrinnsrett. Det er fastsatt at søkere til særskilt utdanningsprogram har fortrinnsrett. Det er endringer i vilkårene for inntak til særskilt utdanningsprogram, innholdet i den sakkyndige vurderingen og saksbehandlingen. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for sakkyndig vurdering, men kommunen skal i tilmeldingen av søkeren sende med en rapport etter krav i forskriften. Søkere med sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne har også fått mulighet til å søke om fortrinnsrett.

11 Inntak vgo - fortrinnsrett § 6-14.Rekkjefølgje ved inntak til Vg1 Søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 har rett til inntak til eit av tre valde utdanningsprogram på Vg1. Ved inntak skal fylkeskommunen ta inn søkjarane til vidaregåande opplæring etter rekkefølgja i denne føresegna. Fylkeskommunen skal først ta inn søkjarar som oppfyller vilkåra for inntak etter fortrinnsrett etter kapitlet her. Innhaldet i fortrinnsretten er regulert i føresegnene nedanfor. Søkjarar med fortrinnsrett skal takast inn etter denne rekkjefølgja. Søkjarar som har a) rett til eit særskild utdanningsprogram, jf. § 6-15 og § 6-16 b) rett til spesialundervisning, og som har sterkt nedsett funksjonsevne og behov for omfattande tilrettelegging, jf. § 6-17 c) rett til opplæring i og på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9, og som ønskjer opplæring med tolk på ein ordinær vidaregåande skole, jf. § 6-18 d) vedtak om utvida tid på Vg1, jf. § 6-19. Etter at søkjarar med fortrinnsrett er tekne inn, skal søkjarar som konkurrerer etter poeng, jf. § 6-20 og § 6-21, takast inn. Fylkeskommunen må i tillegg sikre at andre søkjarar med rett til vidaregåande opplæring blir tekne inn, og at deira rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 blir oppfylt. For å sikre dette må fylkeskommunen behandle individuelt dei søkjarane som a) har rett til spesialundervising, og som manglar vurdering med karakter i halvparten av faga, jf. § 6-22 b) har hatt rett til særskild språkopplæring i grunnskolen etter opplæringslova § 2-8, og som manglar vurdering med karakter i minst halvparten av faga, jf. § 6-23 c) har vitnemål med ikkje samanliknbart tal- eller bokstavgrunnlag, eller som har realkompetansevurdering i meir enn halvparten av grunnskolefaga, jf. § 6-24 d) av særlege grunnar må behandlast individuelt, jf. § 6-25 e) manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga, jf. § 6-26 f) ønskjer å vere deltidselev, jf. § 6-27.

12 Samarbeid hjem og skole "Spesialundervisning forutsetter et samarbeid mellom hjem og skole. Dette samarbeideter særskilt regulert i opplæringsloven § 5-4. Samarbeid med foreldrene er viktig for at eleven skal få best mulig utbytte av opplæringen. Foreldrene bør forstå hvorfor eleven har behov for spesialundervisning, delta i utformingen av opplæringstilbudet og følge opp elevens opplæring. For videregående opplæring er det sentralt å skille mellom samtykke og samarbeid. I videregående opplæring, er det normalt eleven selv som samtykker. I forbindelse med samarbeid vil det være sentralt at også foreldrene involveres, jf. opplæringsloven § 5-4, inntil eleven fyller 18 år. Dette har også sammenheng med at eleven ikke er myndig, og at foreldreansvaret fortsatt gjelder. For noen av disse elevene mangler også viktige forutsetninger for å vurdere konsekvensene, for eksempel for psykisk utviklingshemmede.« (Fra NFU’ hjemmeside)

13 Tilgjengelig informasjon: Veiledere Utdanningsdirektoratet har laget to veiledere til regelverket i opplæringsloven som kan være nyttige å vise til i dialogen med skolen. Den ene gjelder spesialundervisning. Her blir det gitt en oversikt over saksgangen før og etter det fattes vedtak om spesialundervisning, og man får også en oversikt over regelverket og hvilke rettigheter man har. Vi får også mye spørsmål om hvilke rettigheter man har som foreldre til barn i skolealder. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder til foreldre som går gjennom rettigheter og plikter til foreldre og eleven. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en veileder om organisering av elevene.(pdf.) Her finner du mer informasjon om regelverket rundt organiseringen av elever i grupper.

14 Tilpasset opplæring - som spesialundervisning er en del av Alle elever har rett til tilpasset opplæring Noen elever har rett til spesialundervisning – etter sakkyndig tilrådning SE BROSJYRE fra Utdanningsdirektoratet (UDIR)

15 IOP Den som har fått enkeltvedtak etter §5.1 i Opplæringsloven skal ha IOP IOP som en delplan av en Individuell plan (IP) Den skal alltid ta utgangspunkt i trinnets og fagenes læreplaner. Dette gjelder også de grunnleggende ferdighetene (5)

16 Med kunnskapsløftet fikk vi Læringsplakaten; gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

17 BPA Brukerstyrt personlig assistanse (borgerstyrt personlig assistanse) Det er en annen måte å organisere tjenestene på (ikke en egen tjeneste i seg selv) BPA er regulert i lov om helse og omsorgstjenester: § 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

18 Helse og omsorgstjenesteloven 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a.helsetjenester i hjemmet, b.personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c.plass i institusjon, herunder sykehjem og d.avlastningstiltak.

19 Gode løsninger handler nesten aldri om systemer og lovverk, sjelden om ressurser, ofte om kreativitet ALLTID om vilje!