Solveig Bratland Sindre Sulutvedt Æ Ø Å og andre hindre Solveig Bratland Sindre Sulutvedt

Fag ved Holtet VGS Programfag helse- og sosialfag Programfag design og håndverk Allmenn påbygging Grunnskoleopplæring for minoritetsspråklig ungdom

Prosjektgruppen definerte følgende basis for arbeidet: Bakgrunnen for prosjektet: En erkjennelse gjennom erfaring og testing av at en del elevers svake norskkunnskaper er til hinder for deres læring. Formålet for prosjektet: Å bedre Holtet videregående skoles muligheter for å nå målene skolen er forpliktet til gjennom opplæringsloven og læreplaner, og øke antallet elever som fullfører og består utdanningsløpet. Målet for prosjektet: Å kvalifisere elevene slik at de har nødvendig norskspråklig kompetanse til å kunne nyttiggjøre seg opplæringen i alle dens former.

Utdrag av leder i Aftenposten 6. april 2008 Må fanges opp I alt 34 prosent av elevene fullfører ikke videregående skole, viser en undersøkelse fra syv østlandsfylker. Det innebærer at hver tredje ungdom som gikk ut av 10. klasse på Østlandet våren 2002, strøk eller sluttet før de var ferdig med videregående. Det er en klar sammenheng mellom ferdighetsnivå i grunn- og ungdomsskole og fare for frafall i løpet av de tre årene på videregående. Derfor er vi enig med kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell når han påpeker at bedre leseopplæring og kartlegging av basiskunnskaper er viktig helt fra starten av skolegangen.

HVOR ER VI? HVOR SKAL VI? Sentrale spørsmål: Hvor er elevene? Kartlegging Hvor skal elvene? Tydelige mål Hvordan nå målene? Metodemangfold

Hva vil vi? Vi vil ha elever som trives med å lære og har selvtillit. Hvordan får vi dem? Vi gir dem en skolehverdag de behersker Hvordan gjør vi det? Vi tar alltid utgangspunkt i elevenes forkunnskaper Vi arbeider med læringsstrategier Vi øker elevenes bevissthet om læring Vi setter fokus på ord, på uttrykk og på begreper Vi fokuserer på språkbeherskelse fordi å lære et fag er å øke sin språkkompetanse

Vurderingssang Ja, det var flittig Ali-mann han jobbet dagen lang, han strevet med et dikt som skulle bli til en sang. Han brukte metaforer og enderim i fleng, og tenkte at YES dette må jo gå ”rett hjem”. Refr. Ja, nå blir lærer`n glad, det vil hun sikkert ha… Og at det blir en femmer det kan ingen komme fra! Ali jobbet dagen lang og det ble på en måte en sang….. Jobb så blir du flink, det sa læreren gang på gang. Han jobbet og han strevet, men han fikk det ikke til, men innsatsen var god og han var jo grei og snill. Refr. Så lærer`n blir nok glad, det vil hun sikkert ha… Men hva som skulle måles det visste ikke han. Han trodde femmeren var der med innsats og en sang. Så da han fikk vurderingen som viste tallet 2 og alle kameratene sto rundt han og lo…. Refr. Da ble han ikke glad, to vil han ikke ha. At lærer`n var en dust det kan ingen komme fra!

Tester Kartleggeren (beregnet for vgs)Grieg multimedia Dette er en test i matematikk, engelsk og norsk. Ordkjedetest (Stiftelsen dysleksiforskning) Denne testen plasserer elevens leseprestasjon på et klassenivå. Carlsten-testen (beregnet for 7. klasse)isbn

RESULTATER ORDKJEDE- OG CARLSTENTEST 2007/08 Navn Klassenivå 19.09.2007 12.12.2007 14.05.2008 Jente Pakistan 4 7 Jente Kosovo 5 9 10+ Jente Afghanistan 6 8 Gutt Somalia Jente Irak 10 Jente Somalia 10 + 6/7

RESULTATER ORDKJEDE- OG CARLSTENTEST 2007/08 Navn Klassenivå 19.09.2007 12.12.2007 14.05.2008 Gutt Tyrkia 3 4 5 Jente Pakistan 7 8 Jente Kosovo 9 Jente Marokko 6 10 Jente Tyrkia Jente Irak Jente Afghanistan 10+

I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven Opplæringsloven - § 5-1. ”I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.”

MÅL FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Målene skal hentes fra læreplanene på et høyere nivå (VG2/VG3/VK2/Kompetanseplattformene for de ulike yrkene) Elevene skal sette seg inn i noen få mål eller deler av disse, helst gjennom utplassering i arbeidslivet for å prøve seg i det fremtidige yrket Hvis det ikke er mulig å finne praksisplass kan eleven få et tilbud til prosjekt til fordypning på skolen

Hentet fra læreplanen for ”Kunnskapsløftet” Mål i norsk Hentet fra læreplanen for ”Kunnskapsløftet” beregnet for 2. og 4.klassetrinn

Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fremføre tekster for medelever (for eksempel lese høyt) eller fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer lytte og gi respons til andre i samtaler, under fremføringer og ved høytlesning leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer

Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle strategier (bruke leseskjema og ordskjema) for leseforståelse og reflektere over leste tekster beherske et tilstrekkelig ordforråd (kunne nok ord) til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger bruke datamaskin til tekstskaping (med retteprogram i Word og lagring i mappe) skrive med sammenhengende håndskrift ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (for eksempel lærebøker, aviser, blader) arbeide kreativ med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive språk og språkbruk (for eksempel forskjellen mellom gå/marsjere/løpe – synonymer, antonymer, homonymer), ordklasser og deres funksjon variere setningskonstruksjon

Mål til prosjekt til fordypning Målene skal være aktuelle for de fleste yrkene Målene må kunne nås innenfor norskprosjektets rammer på skolen

ORGANISERING AV NORSKPROSJEKTET Tok elevene ut av vanlig norskundervisning – to timer i uka Ga elevene norskundervisning i stedet for prosjekt til fordypning – seks timer i uka: Lære å lære Lytte/lese/skrive Drama/uttaletrening

TIMEPLAN FOR GRUPPENE I NORSKPROSJEKTET JORD ILD VANN 1. og 2. time Drama/uttaletrening Solveig 3210 Lære å lære Sabine 3207 Lytte/lese/skrive Sindre Datarom 3110 3. og 4. time Storefri 5. og 6. time

Logg Norskprosjekt Solveig: Drama og uttaletrening Navn ................................................................ Dato: ............................ Solveig: Drama og uttaletrening Mål for timen Hva gjorde jeg? Nådde jeg målene? Hva lærte jeg? Hva må jeg jobbe mere med? Sindre: Lytte/lese/skrive Mål for timen Hva gjorde jeg? Nådde jeg målene? Hva lærte jeg? Hva må jeg jobbe mere med? Sabine: Lære å lære Mål for timen Hva gjorde jeg? Nådde jeg målene? Hva lærte jeg? Hva må jeg jobbe mere med?

Kjennetegn på dem som synes lesing er vanskelig Går rett på lesingen uten å hente fram bakgrunnskunnskaper Leser på en passiv måte Leser uten å bearbeide og/eller organisere stoffet Skriver lite eller ingenting i tilknytning til lesing Snakker lite eller ikke til andre om det de leser Leser lite eller ingenting dersom de ikke må Gir etter hvert opp

Strategier for å skjule kunnskapsmangel Sinne – avvisning Gjøre seg ”usynlig” Herme/kikke på andres svar Lære seg utenat Bortforklare Aldri spørre hvis noe er uklart Alltid svare ja på spørsmål

Læringsstrategier L97 s.29: ”Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan begripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk.”

Læringsstrategier (Carla Santa) De viktigste prinsippene er: Aktivisere forkunnskaper/bakgrunnskunnskaper Elvene snakker med hverandre om lærestoffet Skrive om det de lærer Kjenne til ulike måter å organisere opplysninger på Vite hvordan lærebøker er bygd opp Kjenne til hvordan de lærer Ha lærerne som modell (lærerrollen: modell, inspirator, organisator, veileder)

LÆRINGSSTRATEGIER Ulike metoder : Tankekart Begrepskart Vennskjema Leseskjema

Lytte/lese/skrive Orddiktat Utvide ordforråd Uttaletrening Bruk av data

Bakgrunnskunnskaper/fagord Diktat Dele ord (Klippe) Hentediktat Boksen med fagord Lesing

Helhetslesing (Jørgen Frost) 1. Helhet - en tekst som er passe vanskelig 2. Detaljarbeid - strukturert arbeid 3.Helhet – den samme teksten

Språkleker Hvorfor skal vi gjøre dette : Rimleker Assosiasjonslek ”Mitt skip er lastet med” Verblek 20 spørsmål Hvorfor skal vi gjøre dette : Øker den språklige bevisstheten For eksempel i ”mitt skip er..” en og en lyd, vil eleven utvikle den funksjonelle bokstavforståelsen De liker å leke og det bidrar til et positivt og godt læringsmiljø.

Rollespill/ drama Søknadsfremføring med respons Jobbintervju Enkle rollespill med statusskift HVORFOR ? God muntlig trening Øker forståelsen av en tekst og et tema Det er moro Kan gi opplevelse av mestring, øker selvtillit Ufarliggjør språkbruk

Sang - rytmetrening Ulike rytmeøvelser Stavelsesklapping Sang/talekor/rap Hvorfor ? Musikk og rytme er viktig for uttale og lesing En god rytmeforståelse bedrer uttalen og gir øket språkforståelse

FRA TANKE TIL HANDLING HOLDNINGER FAGLIG INNHOLD Alle elever Hele personalet Prosjektgruppa Alle fag

HVORFOR JOBBE MED HELE PERSONALETS HOLDNINGER ? Viktig med et samlet personale Alle bør ha en positiv holdning Orienteres om elevenes faglige nivå ALLE LÆRERE ER NORSKLÆRERE

IKKE GI OPP

Hvordan skape motivasjon og læringsvilje Realitetsorientere eleven om hans/hennes nivå Tydeliggjøre fremgang overfor eleven Se hver enkelt elev og fokusere på muligheter, ikke begrensninger Målet er at eleven skal glede seg til undervisning og føle mestring

En god latter forlenger livet og fremmer også læring.

TRE HOVEDFOKUS METODEMANGFOLD MENGDE ENGASJEMENT

TESTING MED CARLSTEN EN KARTLEGGINGSPRØVE SOM MÅLER LESE-OG-SKRIVEFERDIGHETER Testen består av : Leseprøve, diktat, alfabetprøve Resultat ”Uma” høst 07 Lesehastighet : 98 ord pr. min Leseforståelse : 8 % feil Diktat : 3 feil Klassetrinn : 6. klasse Resultat ”Uma” vår 08 Lesehastighet : 188 ord pr. min (økt med 90 ord) Leseforståelse : 6 % feil Diktat : 2 feil Klassetrinn : 10. klasse / vgs

TA UTFORDRINGEN