Produksjon av biogass og biorester v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Mitt innlegg er en gjennomgang av IVAR sine eksisterende og planlagte anlegg for produksjon og bruk av biogass og biorester. VRI - konferanse 20.01.2012. Quality Airport Hotel, Sola

Utfordringer Stor befolkningstilvekst Begrenset kapasitet på rense og slambehandlingsanlegg ( SNJ og Grødaland RA) Kostbar og ressurskrevende kompostering av matavfallet ( Hogstad) Fokus på biogass som fornybar energikilde Økende interesse for levering av våtorganisk avfall til biogassanlegg Mangel på spredearealer i landbruket Nye rammebetingelser ( vannrammedirektivet) Før jeg går nærmere inn på dette så skal jeg først si litt om utfordringene som er knyttet til biogassanleggene. Vi har i lang tid hatt landes største befolkningstilvekst Som følge av dette ser vi at det nå begrenset kapasitet på rense og slambehandlingsanleggene både nord og sør i regionen Vi har erfart ressurskrevende kompostering av matavfallet og anlegget på Hogstad krever nå kostbar oppgradering Fokus på biogass som fornybar energikilde Økende interesse for levering av våtorganisk avfall til vårt biogassanlegg fra næringslivet Som vi også har hørt har landbruket utfordringer knyttet til spredearealer og ikke minst på bakgrunn av implementering av det nye Vannrammedirektivet.

Strategier Tilby robuste og fleksible behandlingsanlegg for avløp, slam og avfall både nord og sør i regionen Utnytte mulighetene for kostnadseffektiv bruk av biogass i Lyse sitt gassnett Anaerob behandling av matavfall både fra privat-, storhusholdninger og dagligvarekjeden lokalt. Utvikling av andre sluttsprodukter som er tilpasset fremtidige behov Gjenvinning av næringsstoffer ( N, P og K) i biorestene og returstrømmer For å møte disse utfordringene har IVAR lagt til en grunn en strategi som kan oppsummeres slik: Tilby robuste og fleksible behandlingsanlegg for avløp, slam og avfall både nord og sør i regionen Unngå transport av slam og avfall gjennom sentrale og tettbebygde områder Utnytte mulighetene for kostnadseffektiv bruk av biogass i Lyse sitt gassnett Anaerob behandling av matavfall både fra privat-, storhusholdninger og dagligvarekjeden lokalt. Utvikling av andre sluttprodukter som er tilpasset fremtidige behov Gjenvinning av næringsstoffer ( N, P og K) i biorestene og returstrømmer

Behandlingsanlegg Slam Slam + matavfall Matavfall SNJ - biogassanlegg Slam + matavfall Matavfall Denne kartskissen viser Lyse sitt gassnett og våre sentrale behandlingsanlegg for slam og matvfall. Det unike med vår region er at vi har en infrastruktur for gass som gir store muligheter for en kostnadseffektiv bruk av gassen. Som kartet viser strekker nettet seg helt fra Sentralrenseanlegget i nord til det nye biogassanlegget våres på Grødaland i sør Og som dette bildet viser vil dermed ha 2 store behandlingsanlegg som dekker både nordre og søndre deler av regionen Hva er det så disse anleggene skal ta imot? Grødaland biogassanlegg Hogstad komposteringsanlegg Lyse sitt naturgassnett

Mottak eksternt slam og avfall SNJ SILSLAM/SILGODS SAND OG PLAST SEPARASJON KVERNING SLAM OG SEPTIKSLAM SAND AVVANNER Slam til råtnetank UBEHANDlET KAT.3 MATAVFALL STORHUSHOLDN. Denne figuren viser i hovedprinsippene mottak av eksternt avfall og slam på SNJ og som også vil bli lagt til grunn for Grødaland. For det første skal vi ta imot slam fra våre renseanlegg Deretter skal vi også ha et tilbud for levering av septikslam både i avvannet og uavvannet form. Vi bygger også om vårt anlegg på SNJ for å kunne tilby en lokal løsning for mottak matavfall fra storhusholdninger. I tillegg har vi også et tilbud for fiskeavfall som er verdifullt energitilskudd til energiproduksjon. Ubehandlet slam og avfall må gjennomgå en mekanisk forbehandling før det kan pumpes inn på biogassreaktorene FORBEHANDLET FISK OG MATAVFALL Slam til råtnetank

Slam/avfallsmengder Slamproduksjon ca 4500 tonn biopellets pr. år 2011 Andel biogass Biogassprod. GWh Internslam SNJ t TS/år 5 000 0,42 11,50 Eksternt slam 1200 0,10 2,5 Silgods/ slam 360 0,04 1,3 Septikslam 240 1,1 Organisk avfall ( fett og fisk) 2 900 0,20 5,4 Matavfall storhusholdning/ dagligvare 2 000 5,7 Sum 11 700 1,00 27,5 Denne figuren viser mengde og bidrag til energiproduksjon og som det vil fremgå produserer vi i dag over 27 GWh /h og av dette utgjør matvfallet fra storhusholdninger ca 20%. Slamproduksjon ca 4500 tonn biopellets pr. år

Denne figuren viser at vi forventer en stor økning i biogassproduksjone ved anaerob behandling av matavfallet. Mengdene vil øke til det dobbelte når biogassanlegget på Grødaland står ferdig om 2 år. Og et noe konservativt anslag viser at vil passere 80 GWh i 2035. Men dette er kun slam og matavfall. Andre fraksjoner vil selvfølgelig kunne øke dette ( ikke minst husdyrgjødsel).

Prinsipp for oppgradering biogass CO2 til atmosfære Propantank Amin løsning H2S fjerning Så over til bruken av biogass. I dag foretar IVAR en oppgradering av biogassen , dvs vi fjerner CO2 slik at vi får en biometan med over 99 % metan som tilsettes noe propan før det føres inn i Lyse sitt gassnett og blandes med naturgass i Lyse sitt gassnett. Det er flere måter å gjøre dette på men på SNJ er det valgt en løsning basert på absorsjon og stripping. Biogass Til Lyse sitt gassnett Tørking og kompresjon Kjølevann CO2 stripping CO2 fjerning

Distribusjon Oppgradering Oppvarming Biogass Industri Drivstoff Naturgass Oppgradering Drivstoff Industri Oppvarming 20-30 GWh ( 4%) 700 GWh Denne figuren viser prinsippet for bruk. Gassen oppgraderes og blandes inn i nettet hvor den kan brukes enten til oppvarming, industri direkte eller som drivstoff som er det mest aktuelle. I dag utgjør biogassen ca 4% av gassmengden i nettet. Som sagt er det drivstoff til bussflåten som er den mest interessante bruken og som vil kunne øke andelen omsatt biogass opp til nærmere 20 % av den totale gassmengden. 670-680 GWh (96%) Potensiale buss (20%)

Biogass33 Biogass100 Salg av biogass som drivstoff Erstatter CNG 33% opprinnelsesgarantert biogass. Biogass100 100% opprinnelsesgarantert biogass Et fornybart, klimanøytralt, drivstoff. Gassen selges i 2 varianter både i en 33 % opprinnelsesgarantert blanding og i en 100 % opprinnelsesgarantert blanding. Det er Lyse som gjør dette ,men IVAR og Lyse samarbeider med markedsføringen av biogass og vi er opptatt av å få frem at biogass er en fornybar energikilde produsert av slam som er en ressurs og ikke et avfallsprodukt fra våre avløpsrensanlegg.

Utnyttelse drivstoff buss Kolumbus disponerer 400 busser, 10 hurtigbåter og 3 ferjer 35 busser drives i dag på naturgass Muligheter knyttet til biogass: 35 busser på biogass 13 GWh 3 000 tCO2 per år 350 busser på biogass 130 GWh 30 000 tCO2 per år Som jeg sa ligger potensialet i økt bruk av biogass først og fremst i bruk av drivstoff til busser. Som dere ser av denne figuren vil hele regionens bussflåte krever en energimengde som IVAR vil være i stand til å produsere i løpet av de nærmeste 5 -10 år og som representerer en betydelig klimagevinst .

Fyllestasjoner Lyse Eksisterende: Under vurdering: Forus -CNG Åsen -CNG Risavika -CNG Sandnes (Luravika) – CNG & HL (Norges Første!) Randaberg – CNG & HL Klepp - CNG & HL Under vurdering: Stavanger sentrum (2012) – Søknad Transnova Sola Sentrum (2012) – Søknad Transnova Forus1 – Taxisentral (2012)- Søknad Transnova Stangeland (2013) Bryne (Håland) (2013) Forus 2 – Solasplitten (2013) Ålgård (2014) Nærbø, Grødaland (2014) Madla (2014) Gandal Sandnes øst Denne figuren viser Lyse sine fyllestasjoner og det er et betydelig antall nye stasjoner under vurdering avhengig av hvordan markedet for bruk av biogass utvikler seg.

Produktutvkling IVAR startet samarbeid med HØST i 2007 for å utvikle et gjødselprodukt basert på IVAR sitt tørket slam Samarbeidet omfatter utvikling av produkt, feltforsøk, produksjonsfasiliteter, markedsføring og salg For å øke gjødselverdien har det vært fokus på bruk av N og K holdige råstoffer og med min 50 % av IVAR sitt tørket slam Tidlig forsøk viste at tilsetting av Urea gjorde det mulig å produsere pellets ned til 4 mm. Resultert i et produkt (MINORGA) med 50 % tørket slam og 50 tilsettingstoffer ( N og K) Så skal jeg si noen ord om biorestene med utgangspunkt i sluttsproduktet på slambehandlingsanlegget på SNJ. I dag produserer IVAR et tørket og pelletert produkt som kalles biopellets og som i hovedsak blir brukt som jordforbedring pga det relativt lave næringsinnholdet. Men i IVAR er vi opptatt av å fokusere på biogassens verdikjede og som også omfatter biorestene basert på erkjennelsen av at slam er en ressurs. IVAR startet samarbeid med HØST i 2007 for å utvikle et gjødselprodukt basert på IVAR sitt tørket slam Samarbeidet omfatter utvikling av produkt, feltforsøk, produksjonsfasiliteter, markedsføring og salg For å øke gjødselverdien har det vært fokus på bruk av N og K holdige råstoffer og med min 50 % av IVAR sitt tørket slam Tidlig forsøk viste at tilsetting av Urea gjorde det mulig å produsere pellets ned til 4 mm. Resultert i et produkt (MINORGA) med 50 % tørket slam og 50 tilsettingstoffer ( N og K)

Minorga - alternativ til kunstgjødsel Oppgradere biopellets Fra jordforbedring Fullverdig gjødsel Resirkulere næring i avløp Balansert P -gjødsling Prinsippet er vist på denne figuren. Vi anriker vår råstoff med N og K for å få er sluttprodukt med et NPK forhold ca 10 -2-5 som innebærer at vi har tatt steget fra et produkt med begrenset bruk som jordforbedring til en fullverdig gjødsel hvor vi dermed tar vare på næringsstoffene samtidig som vi kan oppnå en balansert P gjødsling. Produktet er hovedsakelig tenkt for eksport til kornarealer på øst og sørøstlandet. Minorga®

Gjødselfabrikk SNJ IVAR anlegg På SNJ ved dagens slambehandling Teknologisk miljøprosjekt, Innovasjon Norge støttet Det er besluttet å bygge en gjødselfabrikk på SNJ for å produsere dette produktet. Fabrikken skal stå ferdig i 2014 og er støttet av Innovasjon Norge.

Grødaland næringsområde Biogassanlegg Jordproduksjon Grødaland RA Så skal jeg tilslutt si noe om vårt nye biogassanlegg på Grødaland. Se flyfoto og forklar. Solør bioenergi Norsk Protein

Plan biogassanlegg Grødaland Mottak Avvanning THP Forbeh. matavfall Luktbeh. Biogassanlegg Denne figuren viser hvordan man har tenkt plassert de ulike funksjonene som anlegget skal dekke og består i følgende, forklar: Gjenvinning NPK Oppgradering. biogass Gassfakkel Adm. bygg

Nøkkeltall Design kapasitet 22 000 tonnTS/år ( 2035) Biogassproduksjon – ca 65 GWh/år ( 2035) Mottaksanlegg, THP anlegg, biogassreaktorer ( 2 x 3500m3), avvanning og oppgraderingsanlegg for biogass Energibehov dekkes av fornybar energi ( treflis) og overskuddsvarme distribueres i lokalt fjernvarmenett. Produksjon av jordprodukter av biorestene Tilsagn om 52 mill. kr i statstilskudd fra Enova basert på en investering på ca 190 mill.kr Design kapasitet 22 000 tonnTS/år ( 2035) Biogassproduksjon – ca 65 GWh/år ( 2035) Mottaksanlegg, THP anlegg, biogassreaktorer ( 2 x 3500m3), avvanning og oppgraderingsanlegg for biogass Energibehov dekkes av fornybar energi ( treflis) og overskuddsvarme distribueres i lokalt fjernvarmenett. Produksjon av jordprodukter av biorestene Tilsagn om 52 mill. kr i statstilskudd fra Enova basert på en investering på ca 190 mill.kr

Miljøgevinst ved lokal jordproduksjon Erstatte ikke-fornybar torv Spare transport Ugrasfritt, definert produkt Bedre plantehelse Utnytte lokale avfallsressurser Som jeg nevnte er det lagt opp til produksjon av jordblandinger på Grødaland. Det mener vi og vår samarbeidspartner HØST at det er et marked for og man vil kunne oppnå en rekke miljøfordeler som Erstatte ikke-fornybar torv Spare transport Ugrasfritt, definert produkt Bedre plantehelse Utnytte lokale avfallsressurser Gress på egen jord

Fremtidige muligheter Mottak av husdyrgjødsel Separat behandling av matavfall mm. Gjenvinning av N og K til gjødselproduksjon Mottak av makroalger Etablering av felles oppgraderingsanlegg fra andre biogassanlegg Utnyttelse av deponigass fra Sele? Biogassanlegget vil bli et fleksibelt anlegg hvor det blant annet legges opp til: Mottak av husdyrgjødsel Separat behandling av matavfall mm. Gjenvinning av N og K til gjødselproduksjon Mottak av makroalger Etablering av felles oppgraderingsanlegg fra andre biogassanlegg Utnyttelse av deponigass fra Sele

Fremdrift Detaljprosjektering i gangsatt september i 2011 Regulering/KU under arbeid og forventes å ta ca 1 år Antatt byggestart høst 2012 Ferdigstillelse trinn 1: 31.12.2013 Ferdigstillelse trinn 2 ( matavfall): 31.12.2016 Litt om fremdrift: Detaljprosjektering i gangsatt september i 2011 Regulering/KU under arbeid og forventes å ta ca 1 år Antatt byggestart høst 2012 Ferdigstillelse trinn 1: 31.12.2013 Ferdigstillelse trinn 2 ( matavfall): 31.12.2016

Rammebetingelser Tilskudd til investering bør opprettholdes, herunder oppgradering Samfunnsnytten ved biogass er mangfoldig og bør også inkludere klimaeffekt, avfallsbehandling og utnyttelse av biorest Det må etableres et marked for bruk av biogass som drivstoff Engangsavgift på kjøretøyer Fordeler ved anvendelse: - Biogass taxi har førsterett på flyplasse, bruk av kollektivfelt, gratis parkeringsplasser, slippe bompenger Målsetting at Nasjonal Strategi for Biogass skal definere biogass som klimatiltak, og at det gis fast produksjonsstøtte til biogass ( Klimameldingen 2012) Så tilslutt har jeg lyst til å si at bygging av biogassanlegg er avhengig av at rammebetingelsene bedres og da sikter jeg til: Tilskudd til investering bør opprettholdes, herunder oppgradering Samfunnsnytten ved biogass er mangfoldig og bør også inkludere klimaeffekt, avfallsbehandling og utnyttelse av biorest Det må etableres et marked for bruk av biogass som drivstoff Engangsavgift på kjøretøyer Fordeler ved anvendelse: - Biogass taxi har førsterett på flyplasse, bruk av kollektivfelt, gratis parkeringsplasser, slippe bompenger Målsetting at Nasjonal Strategi for Biogass skal definere biogass som klimatiltak, og at det gis fast produksjonsstøtte til biogass ( Klimameldingen 2012)

Takk for oppmerksomheten!