Middelalderen ABI – 3. mars 2013 – HR

Middelalderen: ca. 500 e.Kr. – ca. år 1450 Det religiøse verdensbildet spente over alle livsområder – alt gjennomtrengt av tro Kirkelig overbygning, enhetskultur

Samfunnshierarkier: Alt er forankret i autoriteter

Tro og troskap Kirken og føydalsystemet

Ulike sentra for middelalderens kulturelle liv: - landsbyene - klostrene - konge- og adelshoffene - byene og universitetene

Ulike litterære kretsløp: «I den tidlige middelalder – frem til omtrent 1100 – går den vesterlandske litteraturen i to atskilte kretsløp, som vi kan kalle det geistlige og det folkelige, med hvert sitt litterære produksjons- og distribusjonssystem, sine egne forfattere, sitt eget publikum og sine egne sjangrer» (Hans Hertel)

Reveromanen

Rolandsangen Roland er tapper, Oliver er klok Ganelon forræder

«hysterisk tolkningstvang» New Age

«Allegori»: «å tale på en annen måte», «å si noe gjennom noe annet» Si x gjennom å si y

I en spansk middelalder-allegori er en mann på pilegrimsreise og kommer til en vakker eng (= Maria) som har fire kilder, ett i hvert hjørne (= de fire evangeliene) og mange blomster (= navn på Maria)

Bokstavene ble ladet med mystikk T-en representerte korset og Jesu død En Y kunne symbolisere et moralsk veivalg: Den rette linjen nederst er veien for det uskyldsrene barn, men så splitter veien seg i to, en vanskelig vei som fører til himmelen og en lett vei som fører til fortapelse

Navnesymbolikk Fra kristendommens tidlige fase hadde kirkefedrene lagt merke til av «Eva» kunne bli til «ave» Navnene hang sammen: Evas synd ble sonet bort gjennom Marias gudsoppdrag

Bokstav- og ordsymbolikk På latin kunne Jesu navn bøyes slik: Jesus, Jesu, Jesum – de tre siste bokstavene i disse bøyningene ga til sammen ordet «sum» Formen «Jesus» inneholder 3 konsonanter og 2 vokaler : treenighet + kropp og sjel 2 stavelser i navnet Jesus: symboliserer hans to naturer: den guddommelige og den menneskelige, forent i én og samme person

Teologen Hippolyte fra Roma Historien om Susanne i badet i Daniels bok i Det gamle testamente ble tolket allegorisk

Susanne: den forfulgte kirken (de kristne ble forfulgt i teologens samtid) Ektemannen Joakim: Kristus Deres hage: de helliges fellesskap med rike frukter på trærne Babylon rundt hagen: den verden som de kristne må leve i De to gamlingene: det jødiske folk og det sekulære folk (fiender av kirken) Susannes bad: dåpen De to tjenerne: Troen og Barmhjertigheten Parfymene som tjenerne salver Susanne med: de budene som Ordet pålegger de kristne Oljen: Den hellige ånds nåde

Dante Alighieri: Komedien (Den guddomelige komedien) Ferdigskrevet ca. år 1320

Imitere Guds store bok Speile universets orden i eget verk: den orden som Gud har skapt

Et encyklopedisk verk Dante en av sin tids lærdeste menn Tro, filosofi og politikk samlet i ett verk Alt unntatt periodens latterkultur (folkelig humor, karneval) I eposet oppfattes Gud som en mellomting av hellig himmelfyrste, konstruktør, landmåler, musiker, matematiker, arkitekt m.m.

Gud er nært knyttet til orden, mønstre og tall Tallsymbolikk og -mystikk Treenigheten 3 hoveddeler, om helvete, skjærsilden og paradiset Hver del: 33 sanger (med en innledningssang: 100 deler) 1+ 33x3 Jesus 33 år

Skogen: syndens forvillelser Møter tre trusler: Leopard: vellyst Løve: stolthet Hunnulven: gjerrighet 3 dødssynder, forbindes med ungdom, manndom og alderdom (eventuelt Firenze, Frankrike og pavestolen) Langfredag år 1300, påskeaften til natt til påskemorgen – parallell til Jesu opphold i dødsriket

Vergil 79 navngitte personer i Helvete-delen, 32 fra Firenze Konger, keisere og paver Contrapasso-prinsippet: sjelene er fastlåst i en situasjon som er sannheten om hvordan de levde på jorda Synden og straffen tilsvarer hverandre Straffen er synden selv, opplevd uten illusjoner Dante tror på menneskets fri vilje Ildhelvete og frosthelvete

Det er 9 (3x3) sirkler i landskapet som utgjør helvete, 9 nivåer i skjærsilden og 9 sfærer i paradiset Versemålet er terza rima: aba bcb cdc ded efe … Hver av diktets tre deler avsluttes med ordet «stjernene», et symbol for håp

Tolkningspraksis for Bibelen: 1. Bokstavelig betydning Det bokstavelig sanne; direkte historisk, reelle hendelser 2. Allegorisk betydning Gjelder den religiøse tro, det menneskelig-eksistensielle 3. Moralsk betydning Om menneskets handlingsliv, etikk, oppdragelse 4. Anagogisk betydning («det som fører oppover») En universell betydning, om de «siste» ting og den endelige sannhet, om fortapelse og frelse

Dante knytter hver av disse nivåene til den greske filosofen Aristoteles’ fire årsaker: (1) stoffårsaken, (2) form-årsaken, (3) den bevirkende årsak og (4) den finale årsak. Den guddommelig komedie handler om: 1. Dantes reise gjennom tre landskaper og riker i politisk eksil 2. Indre begivenheter i Dantes sjel fra et synderstadium 3. Enhver kristens åndelige historie, med synd, omvendelse, bot og kamp om å bli frelst 4. Hele menneskehetens gang fra fall til frelse

Dido, Kleopatra, Helena, Paris … (ekteskapsbrudd; leopard-syndene) Dante «intervjuer» noen av dem som straffes Paolo og Francesca (5. sang) – uro, fuglemetaforer Francesca angrer ikke (et renessansemenneske?)

Ungdomskjæresten Beatrice Portinari «beatus» = skjønnhet Representerer kjærligheten som en vei til det guddommelige Dante oppfatter kjærligheten som en grunnkraft i universet

Tre måter å erkjenne Gud på: - Fornuften (uten åpenbaring): Vergil - Nåde og kjærlighet (Beatrice) Guddommelig, mystisk visjon (Bernhard av Clairvaux)

Tristanismen Tristan er i Dantes helvete

«kjærlighetstalent» og «lidelsestalent» Tristan og Isolde Kjærligheten som en ufravikelig makt, som besettelse Tristanismen: Det er den tapte eller umulige kjærligheten som er den ekte, sanne, virkelige kjærligheten

Tom Phillips: Dante's Inferno: The First Part of the Divine Comedy of Dante Alighieri (1985)

Store oversettelsesproblemer Ingen fast rettskriving Andre tenkemåter

Hvorfor lese denne gamle teksten i dag? Likhet og/eller konstrasterende oppklaring eller perspektiv Filosofiske spørsmål Opprinnelse – hvorfor vi ble slik vi er (våre røtter, vår kulturelle forankring) Litterære opplevelser Nye medier gir nye innfallsvinkler (adaptasjoner)

«Dante vil fortelle sin kristne samtid noen politiske sannheter som særlig dreier seg om at borgerkrigen må ta slutt. Italia på Dantes tid var akkurat som Balkan i dag. Alle kjempet mot alle, folk fordrev hverandre og det var etniske rensinger over en lav sko.» (Trond Berg Eriksen)

Gudmund Hernes: Hvorfor historie? - Identitetsbegrunnelsen: Fortidens hendelser har skapt dypstrukturer i vårt samfunn (språk, tro, institusjoner) og fortidens sivilisasjonsbidrag preger måten vi tenker, handler – dermed trenger vi historisk innsikt for å vite hvor denne påvirkningen kom fra. - Rasjonalitetsbegrunnelsen: For å kunne handle rasjonelt både individuelt og kollektivt trenger vi historisk kunnskap om hva slags konsekvenser ulike livs- og samfunnsvalg har hatt og sannsynligvis vil få også i dag.

- Modellbegrunnelsen: Fortiden gir oss modeller for hva som kan lykkes, for mange tilbakevendende problemer har allerede funnet akseptable eller gode løsninger som vi kan variere, kombinere og forbedre. - Konsumentbegrunnelsen: Innsikt i og opplevelse av menneskelige frambringelser (inkludert leseropplevelser) er kilder til personlig og sosial berikelse. - Produsentbegrunnelsen: Innsikt i fortiden kan fungere som instrument for andre formål, f.eks. kan kunnskaper om et utdødd språk kunne brukes til å forbedre et dataprogram som krever en spesiell syntaks