Modernismens plass i norskfaget Hvilke modernismeforståelser er hensiktsmessige og fruktbare i klasserommet? Hvilke tekster og sjangere er egnet til å illustrere modernismens fellestrekk, utvikling og mangfold? Hvordan kan vi oppnå forståelse, innsikt og interesse hos elevene? Først om situasjonen Kommentere bildet – tallene 3 minutter Ikke praktisk-pedagogisk, didaktisk spørsmål tre bakt inn i de to første Kristine-Marie Møllevik Anita Ramberg Hartvig Nissens skole

Hva sier læreplanen? VG1 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land Samtidstekster – ikke irrelevant å kople dem til postmodernitet og postmodernisme, ikke minst når de skal sammenlignes med andre tider og kulturer, det vil styrke det komparative perspektivet Ikke møte modernisme for første gang i VG3 2 min Tydeliggjøre at vår tid kalles postmoderne

Relevante kompetansemål VG2 lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870 Første kompetansemål handler om moderne tid – modernitet, og derfor også om tekster som forholder seg til denne moderniteten, men også tidligmodernistiske tekster har gjort sitt inntog – sammenligning med romantikken Det norske – nasjonalbevissthet, nasjonalstaten er en bærebjelke i moderniteten 2 og et halvt

Relevante kompetansemål VG3 lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag Alle er knytta til modernisme 2 og et halvt min Internasjonal Modernsime er siste halvdel – også i Norge

Hvordan strukturere fagstoffet for elevene? Modernitet Tidligmodernisme (cirka 1860 – 1914) Høymodernisme (cirka 1914-1960) Postmodernisme (fra cirka 1960) 2min

1. Modernisme må knyttes til moderniteten Samfunnsendringer Tanker i tiden – ideene Å leve med modernitet 1 min skjønne forskjell – samfunn, filosofi, personlig

Samfunnsendringer Tekstforslag Brudd Revolusjoner - den vitenskapelige revolusjonen - den industrielle revolusjonen - den politiske revolusjonen 3 min Industri: urbanisering, kapitalisme, nye klasseskiller, nye produksjonsforhold, pengeøkonomi – høyteknologi Politisk: nasjonalstat og demokrati Vitenskap: Medførte at religionene og vedtatte sannheter ble utfordret, Chaplin: illustrerer industri, kapitalisme og kapitalismens filsofi

Tanker i tiden - ideer De tre f-ene: Fornuft Frihet Framskritt Nytt verdensbilde – fra kreasjonisme til evolusjon, fra fortuna til tilfeldighet Nietzsche: ”Gud er død” De tre f-ene: Fornuft Frihet Framskritt 3 min Fornuft: Erfaring, begrunnelser og rasjonell tenkning har erstatta religionen, mystikken og skjebnen - Francis Bacon: Kunnskap er makt Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig Framskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre - Framskrittet skal bestå av at mennesket blir edlere og mer humant, at viten skapen stadig kjem lengre og av menneskets frigjeringsprosjekt Teksttips: Lærebøkene har utdrag fra tekster av blant annet Karl Marx, Charles Darwin, Aasmund O. Vinje, John Stuart Mill

Å leve med modernitet Individualisme – trygge fellesskap forsvinner Fremmedfølelse og meningstap - frihet og mangfold Endringstempo og endringsrekkevidde Trygghet i form av religion, stedstilhørighet, familie, slekt, kaste, stand, klan 5 min - bare om søylen - sekulariseringens og urbaniserings konsekvenser – på godt og vondt - både teknologisk, normer og institusjoner – for eks kjønnsroller og familieinstitusjon Teksttips: Frida Kahlo: ”Den brukne søylen”, 1944

2. Tidligmodernisme i klasserommet Ulike holdninger til å leve med modernitet Brudd med tradisjonen Norge i et internasjonalt perspektiv - Kunsten i modernismens første fase – første pkt tematikk, andre ptk både estetikk og tematikk 1 min

Tidligmodernisme i klasserommet Å leve med modernitet – på godt og ondt – mangfold Brudd med ideen om at kunsten skal være skjønn, god og sann Hvilke tekster er egnet for å vise a) ulike holdninger til moderniteten? b) bruddene med tradisjonen? Kritisk realisme Naturalisme Symbolisme Nyromantikk Kopling estetikk og etikk – og å behage og ordet skjønnlitteratur - 4 minutter

Ibsens modernisme Tematiserer modernitetens problem Kombinerer realisme, symbolisme og metafiksjon Store deler av forfatterskapet kan leses som en kritikk av den idealistiske tradisjonen 5 min Pkt 1: utfordringene modernieten skaper, ikke minst i forhold til heterofil kjærlighet Pkt 2: mimesis, men også brudd i form av symbolisme og metafiksjon – kulisser, intertekstualitet og tematisering av samtidens litterære diskurs Pkt 3: gjengangere, villanden, hedda Kommentere bildene

Norge i et internasjonalt perspektiv Norge var ledende i modernismens tidlige fase – med nyskapende forfattere som Hamsun, Ibsen, Garborg, Kinck og Obstfelder Myte at Norge alltid henger etter – viktig elevperspektiv 1og et halv

3. Høymodernisme i klasserommet Virginia Wolf: Det var i desember måned 1910 eller der omkring, at den menneskelige natur forandret seg […] alle relasjoner skiftet – mellom herskap og tjenere, mellom ektemenn og hustruer, foreldre og barn. Og når de menneskelige relasjoner endres, inntreffer samtidig forandringer i religion, atferd, politikk og litteratur ”Mr. Bennett and Mr. Brown”, 1924 Verdensbildet splintres Tematikk: Modernitetens problem Estetikk: Brudd og originalitet Norge i et internasjonalt perspektiv Ikke samfunnet Troen på knagger – derfor sitatet – favner noe vesentlig Ikke si noe om 1914 her

Verdensbildet splintres 1.verdenskrig er et veiskille i europeisk historie troen på mennesket gir ikke seg selv lenger: de tre f-ene svekkes En fase for nyorientering: Modernismen ble nå den ledende kunstretningen i Europa Teksttips T.S. Eliot: ”De dødes begravelse” fra Det golde landet, 1922 Ikke forklare eliot

Modernitetens problem Dekadanse: fremmedfølelse, livstretthet, resignasjon Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splitta; jeg-et går i oppløsning Teksttips: Wolf, Joyce, Kafka, Beckett, Sandemose, Brekke, Hofmo

Futurisme – lovpriser maskinen og teknikken Ikke et pessimistiske syn på moderniteten Kunst for maskinalderen Rolf Jacobsen: Jord og jern, 1933 Boccioni: ”Unike former av kontinuitet i rom”, 1913 To første diktsamlinger har futuristiske tendenser i noen av diktene. I ettertid nedtoner vi (kanoniseringen) de futuristiske trekkene hos Jacobsen. Interessant fordi vi da her også har et eksempel på et forfatterskap som endrer seg i takt med moderniteten. Nyansere modernismes pessimisme + en av de meste sentrale høymodernistiske forfatterne i Norge Bildet: feiring av menneskets det maskinelle som får sin styrke gjennom sin funksjon, menneskets frihet og løsrivelse fra tid og rom

Brudd og originalitet Brudd med overordnet fortellerperspektiv og kronologiske historier med mimesis - metafiksjon Nye tider krever nye uttrykksformer Orden skildrer ikke kaos: ”Angsten danser ikke på verseføtter” Originalitet Avantgardistisk Krav om kontinuerlig fornyelse – derfor mangfold Populærkulturen er høymodernismens ”utstøtte andre” Estetikk Indre bevissthetsstrøm, utviklingsromanen el dannelsesromanen

Norge i et internasjonalt perspektiv To hovedtendenser: Høymodernisme og nyrealisme Tidligere litteraturhistorie: Høymodernisme i Europa - nyrealisme i Norge Nyrealistene: Kommenterer moderniteten og modernitetens utfordringer i et konvensjonelt formspråk Noen sentrale norske høymodernister: Sandemose, Vesaas, Brekke, Hofmo Oskar Braathen, Rudolf Nilsen, Hamsun kapitalisme og industrikritikk, Undset Jenny, Duun moderniseringen av bondesamfunnet

Postmodernismen i klasserommet

4. Postmodernisme i klasserommet Dypstrukturer forkastes Tematikk: Den postmoderne tilstanden Estetikk: Metafiksjon, intertekstualitet og ironi Norge i et internasjonalt perspektiv Filmer som favner noe sentralt i postmoderniteten som sivilisasjon og hovedkjennetegn ved postmodernistisk kunst, både når det gjelder tematikk og estetikk. Vi kommer tilbake til disse tekstene som eksempelmateriale videre og vi har brukt dem i klasserommet

Fra overflate og dybde til et system av ulike overflater Det finnes ingen dypstruktur, en endelig mening under tekstens overflate Språket er et system av forskjeller, uten noen iboende essens eller endelig mening – i stedet finner vi mangetydighet Nøkkelen for postmodernismen Wild at heart – her er det ingen dypstruktur – fargen på himmelen, kyss i solnedgangen så veletablerrt at vi ikke trenger å bli fortalt denne historien, vi kjenner den og vet hva den inneholder – utslitt metafor – klisje

De store fortellingenes død Overordnede forklaringsmodeller mister troverdighet Det kritiske, politiske prosjektet har feilet – brudd med høymodernismen Livet handler ikke om å finne dypere sannheter – verden er ubegripelig – vi kan ”leke” med perspektiver og subjektive sannheter Fra meningstap og fremmedfølelse til flertydighet og mangfold Teksttips: Erlend Loe: L (1999) forord: ”Dere sier at den store fortellingen er død? Dere vil ha små fortellinger? Det skal dere faen meg få” Jean-Francois Loytard 1979 – politiske og religiøse ideologer ga ikke lenger mening

Den postmoderne tilstanden Globalisering og individualisering Identitet er tungt kroppsarbeid Relasjoner er ikke, de blir til, må hele tiden bekreftes gjennom gjensidig selvavsløring Nye familiestrukturer og nytt syn på kjærlighet Velferdsøkning – heiseffekt – og forbrukskultur Apokalypse og avhumanisering Paul Ricoeur: Vi oppdager at det finnes flere kulturer og ikke bare én, og vi erkjenner at en form for kulturelt monopol, er brakt til opphør, […] at vi selv er en ”annen” blant andre. […]

Teksteksempler Identitet Avhumanisering Helene Uri: Dyp rød 315, Honningtunger Torgrim Eggen: Pynt Carl Frode Tiller: Innsirkling Olaug Nilssen: Vi har så korte armar Relasjoner Lars S. Christensen: Visning Trude Marstein: Ingenting å angre på Gunnhild Øyehaug: Vente, blinke Avhumanisering Jan Kjærstad: Rand Morten Harry Olsen: ”I urskogen” Jan Roar Leikvoll: Eit vintereventyr Familiestrukturer Hanne Ørstavik: Kjærlighet, Like sant som jeg er virkelig Levi Henriksen: Snø som vil falle over snø som har falt Jon Fosse: Naustet Olaug Nilssen: Postmoderne variant av Bondestudentar Vente blinke: så viser romanen identiteter som formes etter forbilder i massekulturen (filmer: Lost in Translation) i motsetning til at man forholder seg til reelle sosiale bånd. Avhumanisering: si også apokalypse. Tipse om sammenlikningsmulighet med dekadanselitteratur sist på 1800-tallet

Teksteksempler Alle tema Velferdsøkning og forbrukskultur Henrik Langeland: Wonderboy Marianne Fastvold: Død som en dronte Kjartan Fløgstad: Paradis på jord Lars Ove Seljestad: Blind Alle tema Stanley Kubrick: Eyes Wide Shut (1999) Karl Ove Knausgård: Min kamp (2009+)

Postmoderne klisjeer Modernisme: Kritiserer massekulturen, klisjeen blir ”avslørt” som falsk Postmodernisme: Adopterer populærkulturen, klisjeen er en del av tekstens ”budskap” – en tro på det faktiske innholdet i klisjeene Klisjeen er selvrefererende fordi den allerede er avslørt som sosial konvensjon Se utdrag fra Sex og singelliv – ikke en bjørnetjeneste, men gavepakke – det samme kan sies om Simpson

Postmoderne ironi En tostemt ytring – den ene diskrediterer ikke den andre Begge stemmer gjør krav på autoritet - en klisjé gjentas med kritisk distanse, men uten å nedvurderes Klisjeen blir brukt bevisst og åpenlyst Derfor er metafiksjon og intertekstualitet så tydelig til stede i postmodernismen Eureka her: Nakenhet, speil, skuespillerne, kroppsidealer, kjønnsidealer – de er bevisste på at de ser på seg selv, vi er bevisste på at de ser på seg selv, deres blikk er med – vi kunne hatt bare speil

En likeverdig, tostemt ytring

Norge i et internasjonalt perspektiv protest mot elitekulturen: Protest mot alvorstung og symbolmettet estetikk - nyenkelhet opphever motsetningen mellom høykultur og lavkultur kunst som ikke ønsker å fremmedgjøre for å utvikle kritisk bevissthet: Et blikk for tingenes verden – fokus på trivielle objekter og hverdagens bilder Norge er på linje med Europa og USA Teksttips Dag Solstad: ”Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger” Tor Obrestad: ”Frukostdiktet” Olav H. Hauge: ”Sleggja”, ”Ljåen” Jan Erik Vold: Mor Godhjertas glade versjon. Ja Ikke ”hva har Warhol ment med suppeboksen” – men et ikon for vår tid fordi det er et masseprodukt, det mest selvfølgelige som finnes i alle hjem – det er det vi har klart – mat på boks - hva symboliserer denne er et helt feil spørsmål!

Elevene forstår postmodernisme TV-serier: South Park, The Simpsons, Sex and the City, Fra hjerte til hjerte, Koselig med peis, The Hills Filmer: Trolljegeren, Shrek , District 9, Inglorious Basterds, Avatar, Tegneserier: Kollektivet, Zofies verden, Nemi, Pondus, M, Rutetid

Kilder Anthony Giddens: Modernitetens konsekvenser, Pax 1997 Dag Østerberg: Det moderne, Gyldendal 1999 Hans Fredrik Dahl: Mediene og det moderne, Universitetsforlaget 1995 Toril Moi: Ibsens modernisme, Pax 2006 Per Thomas Andersen: Tankevaser, Universitetsforlaget 2003; Modernisme, Fagbokforlaget 2008; Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget 2006. Dag Asbjørnsen: Dypt og grunnleggende overfladisk, Spartacus 1999 Terje Borgersen: Det modernistiske mottrekk, Tapir Akademiske Forlag, 1997 Marianne Texmo m.fl: Spenn VG3, Cappelen 2008 Giddens – viktig å lese for læreren Østerberg, kan få innledningskap levert ut Moi – for læreren Andersen – for elevene, også i særemnet Asbjørnsen – for oss Dahl – kort innledningskap – for lærere Borgersen -