Filmens representasjonsformer

Presentasjon om: "Filmens representasjonsformer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Filmens representasjonsformer
Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

2 Tidslinje 2010 1895 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon
Postklassisk tradisjon 1960 + Postmodernistisk tradisjon

3 Klassisk film

4 Den klassiske filmen er normen
Den klassiske filmens tematiske og estetiske kjennetegn er normen for filmen som teksttype Filmer som bryter med disse kjennetegnene, er modernistisk, postklassiske eller postmodernistiske filmer

5 Den klassiske filmens normer
1) Mimetisk ideal Fortellingens hva skal overskygge fortellingens hvordan Parallell til realisme i litteraturen 2) Målet med innholdet er å søke det gode I en moderne verden utfordres sannhetene og det er viktig for den klassiske filmen å vise at den gode moralen vinner. Parallell til idealisme i litteraturen Tatt av vinden, 1939 Dirty Dancing, 1987 Avatar, 2009 Max Manus, 2008

6 3) Kontinuitetsprinsippet
En ubrutt lineær sammenheng Fortellingen skal fremstå som en kontinuerlig årsak – virkningskjede A gir B gir C … Parallell til det tradisjonelle teateret og den tradisjonelle litteraturen Herman,1990 Kristin Lavransdatter, 1995

7 4) Aristotelisk dramatisk kurve
En konflikt formuleres og må løses Karakterene er samlingspunktet Dobbel årsaksstruktur Primærintrige Et (heteroseksuelt) kjærlighetsforhold Sekundærintrige Hendelser rundt en prøve: ekspedisjon, reise, krig, jobb, ny i byen/skolen Titanic, 1997

8 Den klassiske Hollywood-modellen
Aristotelisk spenningskurve Point of no return Klimaks Løsning og harmoni Anslag – harmoni Konflikt og disharmoni Introduksjon Komplikasjon Resolusjon

9 Eksempel: Walt Disney: Silly Symphonies Flowers and trees, 1932

10

11 Krimmodellen Anslaget har høyere intensitet enn klimaks klimaks
”Den onde kraften” er nesten avslørt intensitet Tid

12 Modernistisk film

13 Bruddet med normen Brudd med mimesis Brudd med idealisme
Brudd med kontinuitetsprinsippet Brudd med den aristoteliske dramaturgien Dag Asbjørnsen: ”Kjenn filmens konvensjoner og finn bruddene”

14 Brudd med mimesis Filmens hvordan blir filmens hva håndholdt kamera
jump cuts Metafilmatiske aspekt Subjektivitetstematikk Annen tilskuerposisjon 1967

15 Brudd med idealisme Fra harmoni–disharmoni - harmoni til en tilstand i disharmoni Målet med fortellingene er ikke å søke det gode, men å utforske menneskets beveggrunner Mennesket kan forandres og er ikke bare godt eller ondt Menneskets handlingsrom er ikke løsrevet fra en større sosial kontekst Blikktrommen,1979 Sentrale modernistiske regissører: Godard, Fellini, Tarkovskij, Fassbinder

16 Brudd med kontinuitetsprinsippet
Bryter med den klassiske filmens uavbrutte sammenheng Fra kronologi til det episodiske og tilfeldige Lange tagninger Lange, dvelende scener Kausaliteten gjør at F gir K gir A gir G...

17

18 Brudd med den aristoteliske dramaturgien
Fravær av resolusjon, tvetydigheten erstatter svaret Handlingen er ikke lineær, den forløper i kurver Bølgeskvulpmodeller intensitet Tid

19 Postklassisk film

20 En ny form for klassisk film
Representerer både kontinuitet og brudd med den klassiske filmen Oppstår som følge av en forutsigbar klassisk film og etter påvirkning fra den modernistiske filmen Epoke eller strømning?

21 Estetikk Likheter Kausalitet og dramaturgi – aristotelisk eller krim
Forskjeller Kontinuitetsprinsippet Intertekstualitet – distansert blikk på filmhistorien Sjangerblanding Overdreven bruk av virkemidler og spesialeffeketer

22

23 Tematikk Kommenterer postmoderniteten De store fortellingenes død
Konklusjon: Klassiske normer stabile – nye elementer absorberes

24 Postmodernisme

25 Postklassisk versus postmodernistisk film
Likheter Intertekstualitet Brudd med kontinuitetsprinsippet Tematiserer moderniteten Forskjeller Dramaturgi Virkelighetsrelativitet Metafiksjon Sjangeroppløsning Ny tilskuerposisjon

26

27 Modernistisk versus postmodernistisk film
Likheter Dramaturgi – brudd med kontinuitet Metafiksjon Tematiserer moderniteten Forskjeller Postmoderne ironi Oppløser skillet mellom høykultur og lavkultur Sjangeroppløsning Flere former for virkelighetsrelativitet Ny tilskuerrolle: ny type distanse Ny tematikk: de store fortellingenes død, fra meningstapet til meningsflertydighet Wild at heart, 1990

28

29 Kilder og lesetips L.T. Braaten, Stig Kulset og Ove Solum: Introduksjon til film, historie og teori og analyse, Ad Notam Gyldendal, Oslo 1999 Per Thomas Andersen: Modernisme, Fagbokforlaget 2008 Dag Asbjørnsen: Dypt og grunnleggende overfladisk, Spartacus 1999

30 Stanley Kubricks Eyes Wide Shut (1999)