KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen LO Representantskap 04.06 2014

KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN, MEN OGSÅ I EUROPA. (a) I FOLKETALL DE STØRSTE ETTER STORBRITANIA OG SAMMEN MED DANMARK OG LATVIA OVER 50000 INNB I GJENNOMSNITT PER KOMMUNE (b) I AREAL STØRST MED ET GJENNOMSNITT PÅ 3000 KM². I DAG HAR SVERIGE DE STØRSTE MED 1500 KM². I GJENNOMSNITT 3. ANTALL FOLKEVALGTE BLIR REDUSERT FRA CA. 12000 I DAG TIL CA 4000 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OMFATTENDE KOMMUNALE STRUKTURREFORMER DE SISTE 50 ÅR SCHEI-KOMITEEN -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER FRA 744 TIL 454 (1958-67) BYUTVIDELSER -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1968-74) TALLAKSENKOMITEEN ØKTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1974-77) HOVEDKOMITEEN REFORMER I LOKALFORVALTNINGEN (1971-1977): - STORE REFORMER I OPPGAVEFORDELING OG FINANSIERING - FYLKESKOMMUNEN/FYLKESMANNEN 1980-1995 FINANSIERING OG OPPGAVEFORDELING KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER SÆRLIG HELSE OG SOSIALSEKTOREN BUVIKKOMITEEN:INNEKLEMTE BYKOMMUNER REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 19 FRAM TIL 1994 CHRISTIANSEN UTVALGET (1992) – STORTINGETS KONKLUSJON 1995: KOMMUNESAMMENSLUTNIGER BASERES PÅ FRIVILLIGHET 2003-2005 KS OG KRD FRAMTIDENS KOMMUNER : 2003 -2013 7 FÆRRE KOMMUNER (ALLE ETTER AT RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNINGER GA FLERTALL FOR SAMMENSLUTNING) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS-RAPPORT 2013 I REGISTRERTE §27 185 §28 127 IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE §27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: UTVIDET DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON CA. 800 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

EKSEMPEL PÅ FEIL ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID VABO OG BORGE I RAPPORTEN: «OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER» (S. 57) PÅSTÅR AT DET ER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE BASERT PÅ FØLGENDE BEREGNING: ”I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE” FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET.

KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008 KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE 5530 11022 GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL 49 KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB 82 PST 55 PST KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET. INNBYGGERNES VURDERING AV TILFREDSHET OG TILIT/INNFLYTELSE SVEKKET. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT – LENGRE SIKT LITT LAVERE ADM.KOST? DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500 - STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING FLERE BORGERSERVICESENTRE – OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET – VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER – SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

HVA ER EN GOD KOMMUNE? YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE TJENESTENE GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON) STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING ROBUSTE KOMMUNER – SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI 2013

TILFREDSHET KOMMUNALE TJENESTER. DIFI 2013

Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale tjenester

DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJEN- ESTER. DIFI 2013

INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI 2013

TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE. POLITIKERNES EVNE TIL Å LYTTE TIL INNBYGERNE. DIFI 2013

REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE, BELIGGENHET, NÆRINGSSAMMENSETNING MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGER OG PLEIE OG OMSORG I DE SENTRALE KOMMUNER. STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE KNYTTET TIL LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I DE MINDRE KOMMUNER KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER 2002-2013 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. OST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER KOSTNADER –KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING SAMARBEID MELLOM KOMMUNER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. OMFANG OVERDRIVES. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER REKRUTTERING – KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN ER MEST AVGJØRENDE. PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER OGSÅ VIKTIG. INNBYGGERNES INNVIRKNING OG MEDVIRKNING ER STØRST I SMÅ KOMMUNER . SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. MEN TILFREDSHET OGSÅ HØY I STORE KOMMUNER. DE ALLER STØRSTE HAR LAVEST TILFREDSHET. HELHETSTENKNING – SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING-STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER – STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHET FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING AV KOMMUNALE TJENESTER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST