Folkevalgtopplæring for utvalgene 24. mars 2009 UMB Christian H. Holm

Kommunen er •en selvstyrt enhet •et selvstendig og likeverdig forvaltningsnivå •suveren på sitt område, innenfor grensene lovene setter Staten kan ikke overstyre en kommune, men •gir lover og forskrifter som regulerer kommunenes virksomhet •fører tilsyn med at de holder seg innenfor dette •tildeler økonomi •er klageinstans for kommunale vedtak på en rekke områder

I internasjonalt perspektiv har norske kommuner stort ansvar Små kommuner, lite ansvar og økonomi – for eksempel Frankrike Store kommuner, stort ansvar og økonomi – for eksempel Danmark Norge: Små kommuner, men likevel stort ansvar og økonomi = svært stor grad av desentralisert, folkelig styring av store deler av velferdsproduksjonen

Hva er realiteten i forholdet stat – kommune? Stadig mer finmasket statlig styring gjennom •lover og forskrifter •individuelle rettigheter •tilsyn og kontroll •økonomi – ikke minst øremerking •”mediestyring”

Stor ulikhet i styringsform: Staten: •indirekte folkevalgt styring, ovenfra •regelstyring, store systemer •sektorisering Kommunen: •direkte folkevalgt styring, nedenfra •større frihet i metodevalg •integrert oppgaveløsning

Den norske lokalpolitikeren

• ”Vanlige folk”, uten spesielle utdanningsforutsetninger og med ulike politiske agendaer • Forvalter store ressurser på vegne av lokalsamfunnet • Forsøker å strekke til overfor folks overveldende forventninger • Opptrer på tvers av partigrenser, forhandler og kompromisser • I stand til å løse en mengde komplekse problemer sammen • Mye om og men, tilsynelatende kaotiske diskusjoner og langdryge vedtaksprosesser • Klarer likevel å bruke de folkevalgte organene til å veie ideologier, verdier og mål opp mot ressurser og behov • Får den kommunale skuta til å bære • Har nærhet til befolkningen

Den norske lokalpolitikeren • Sterk opplevelse av å forvalte et omfattende ansvar • Sterkt sosialt forankret i lokalsamfunnet – møter folk i foreldremøter, idrettslag og på butikken, eller deltar selv • Har som sin spesielle kompetanse å knytte folkemeningen sammen med makten • Jobber iherdig med å forene motstridende krav, uten å resignere • Ser ikke lokalpolitikken som springbrett til videre karriere, men som del av en langvarig forpliktelse i lokalsamfunnet • Oppfatter seg fortsatt mer som representanter for ”folk” enn som representanter for ”sine” velgere • Oppriktige i sitt ønske om å lage et bedre lokalsamfunn

Organiseringen av det politiske apparatet Kommunestyre, formannskap, styrer, råd og utvalg Kommuneloven krever i praksis kun •et kommunestyre •et formannskap •et kontrollutvalg ( + enkelte særorganer) Nesodden har kommunestyre, formannskap, teknikk-, plan og miljøutvalg, kulturutvalg, skole- og oppvekstutvalg, helse- og omsorgsutvalg, partssammensatt utvalg, seks klagenemnder, kontrollutvalg, komité for fair trade-kommune, plankomité for kommunesenteret, kulturhus m.v. plankomité for Bjørnemyrhallen, plankomité for dag- og aktivitetssenter, styringsgruppe for helhetlig plan for pleie og omsorg, arbeidsgruppe for planarbeidet, eldrerådet, ungdomsrådet, rådet for funksjonshemmede, reglementskomité. plankomité for gymsal/hall Bjørnemyr, komité for vennskapsarbeidet …

I utgangspunktet ligger all makt hos kommunestyret Den delegeres videre på to måter: 1)Til administrasjonssjefen – dvs. rådmannen 2)Til formannskap og andre utvalg (også til andre kommuner (kommunelovens §28); ikke aktuelt på Nesodden)

Kommunestyret har gitt rådmannen delegert myndighet til å •fatte vedtak i alle enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning •opprette og nedlegge stillinger innenfor budsjettrammen •fatte vedtak i div. saker regulert av en rekke spesiallover Rådmannen delegerer videre til sin administrasjon Planutvalget behandler en rekke enkeltsaker etter plan- og bygningsloven

Innsigelsesordningen •Innsigelse ble innført parallelt med at kommunene fikk rett til å egengodkjenne planer, og må ses i sammenheng med dette. •Ordningen er et av fylkeskommunens viktigste juridiske virkemidler for å kunne utøve rollen som kulturminnemyndighet. •Gjennom medvirkningen skal kommunen og fylkeskommunen søke å bringe kommunens planønske og viktige kulturminnehensyn i overensstemmelse med hverandre. •Ved å varsle innsigelse kan fylkeskommunen komme i dialog med kommunen om kulturminnehensyn som fylkeskommunen er satt til å ivareta. •Dersom medvirkningen ikke fører til at planen tar tilstrekkelig hensyn til viktige kulturminnehensyn, har fylkeskommunen rett og plikt til å fremme innsigelse.

De fleste sakene løses underveis •Innsigelse varsles ikke så sjelden. •De fleste saker løses før det blir aktuelt å fremme innsigelsen/opprettholde den. •Når innsigelse likevel er fremmet, vil fylkeskommunen gjennom fortsatt dialog eller megling være innstilt på å finne løsninger. •Svært få saker går videre til departementet.