Selskapskontroll og eierskapsforvaltning

Presentasjon om: "Selskapskontroll og eierskapsforvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Selskapskontroll og eierskapsforvaltning
Erling H. Dietrichson

2 Deler av bakteppet NOU 1999: 18 Organisering av oppdragsvirksomhet "Utvalget vurderer det som ønskelig at institusjonene har stor grad av frihet når det gjelder oppretting og drift av slike enheter, men ser at institusjonene som forvaltningsorgan samtidig må være underlagt tilsyn fra departementet når det gjelder hvordan den delegerte myndighet forvaltes." Innst. S. nr. 337 ( ) "Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktivitet i tråd med tilrådingane i NOU 1999: 18 […]"

3 Fullmaktene Institusjonene står fritt til å eie selskaper av faglig interesse. Institusjonens styre ansvarlig for vurderingene. Alle eierbeføyelser. Div. lover og regler, for eksempel om offentlige anskaffelser. Regelverk fastsatt av KD. Statens prinsipper for godt eierskap. Tydelig respekt for klar rolledeling mellom eier, styre, ledelse. Åpenhet, forventninger til mål og resultater, forventninger til kapital, lederlønn, samfunnsansvar mv.

4 Eierskapet i UH-sektoren
Ca. 100 selskaper. Fra 0,1 % til 100 %. Samlet aksjekapital ca. 520 mill. kroner. Dominerende innflytelse i ca. 30 selskaper. Riksrevisjonens kontroll. Statsrådens beretninger til Riksrevisjonen.

5 Innst. 179 S (2014-2015), jf. Dokument 3:2 (2014-2014)
Undersøkelse av om eierskapsutøvelsen er i tråd med lover, regelverk og prinsipper for godt eierskap. Riksrevisjonen mener: Det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende, risiko for subsidiering. Liten bevissthet om ulike roller – styremedlem v. leder på institusjonen. "Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at selskapenes mål, resultater og økonomi bør følges bedre opp, og finner det lite tilfredsstillende at departementet i liten grad følger opp universiteters og høyskolers eierskapsutøvelse."

6 Prop. 1 S ( ) Det er en positiv utvikling, eierskapsutøvelsen blir stadig mer profesjonell. Institusjonene bør ha selvstendig ansvar for å vurdere hva som er av faglig interesse. Institusjonene bør selv vurdere hvordan eierskapet utøves i tråd med statens prinsipper for godt eierskap. KD vil legge til rette for at institusjonene utveksler erfaringer og blir gjort kjent med beste praksis for eierskapsforvaltning. Løpende dialog. Andre måter, arenaer?