Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte å arbeide på. For på den måten å tilby en strukturert samordning. Hva er erfaringene så langt langs denne innfallsvinkelen. Eksempler på vellykket samordning. Vårt bakteppe: Noen departementer produserer goder for velferdsstaten Andre er Næringsdepartementer MD har oppgaver som berører alle samfunnsområder. Det handler om vårt fysiske miljø som igjen sikrer vår eksistens. Dette er større enn vi kan håndtere alene. Vi må samarbeide om kunnskapsgrunnlaget Hvordan skal vi utnytte arealene – Hvordan skal Norge se ut i framtiden? Hva er det vi mangler? Hvorfor får vi det ikke til? Hvordan arbeider vi videre mens vi venter på tyngre samordningsgrep.

Klimagasser og oppvarming Figuren viser sammenhengen mellom temperatur og klimagasser, basert på analyser av iskjerner fra Antarktis. Det blå beltet viser temperatur, det røde beltet viser konsentrasjonen av CO2 Utslippene de siste årene har økt med rekordfart. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke, og vil gjøre det i lang tid framover. Kilde: Himmel og hav/ Klimaløftet

Klimatilpasning Klima i Norge 2100 – Hva skjer? Dette er navnet på en rapport nylig lansert fra et offentlig utvalg som utreder samfunnets sårbarhet og tilpasning til klimaendringene. Rapporten viser at vi må vente store endringer i Norge i dette århundret. Utvalget, som ledes av fylkesmannen i Sogn og Fjordane, leverer en offentlig utredning om et år. I mellomtiden har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fått et spesielt ansvar for å samordne myndighetenes innsats. Blant annet har de utviklet en nettportal som samler opp og presenterer erfaringene fra praktisk tilpasning i kommunene, klimatilpasning.no. På bildet ser vi nettportalen Klimatilpasning, der man for eksempel kan gå inn på Nordland fylke og lese om varmere vann og bekymring for skreien. Kilde: Klimatilpasning Norge

Forsuring av havet Omtrent en tredjedel av den CO2 som er tilført atmosfæren i løpet av de siste 200 år er tatt opp av havet, og har redusert global oppvarming. Når CO2 løser seg i havvannet blir de øverste vannlagene surere. Arter med kalkskall – både plankton, koraller og andre skalldyr - kan bli alvorlige skadelidende, og dette kan få konsekvenser for arter høyere opp i næringskjeden. Kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmere vann, og det er derfor ventet at forsuringseffektene vil vise seg først i kalde havområder. Foto: Mareano

Stanse tapet i naturmangfold innen 2010 Regjeringen har som ambisjon å stanse tapet av naturmangfold innen 2010. En styrket innsats mot fremmede arter er et nødvendig skritt i arbeidet med å stanse tapet av naturmangfoldet. Globalt sett er menneskeskapt spredning av arter en av de største truslene mot naturmangfoldet. FNs konvensjon om biologisk mangfold forplikter oss så langt det er mulig, å hindre innføring av samt kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer og arter. Foto: Ann Elin Sørensen

Regjeringserklæringen (Soria Moria 2) Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven Regjeringen vil: Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven Øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas Gjennomføre den marine verneplanen Styrke skjøtsel og forvaltning av verneområdet, samt arbeidet med verdiskaping knyttet til disse. Nasjonalpark- og naturinformasjonssentre må styrkes og nye etableres. Innføre en naturindeks for Norge som skal presentere naturtilstanden i norske kommuner Gjennomføre tiltal for å nå miljømålet om god økologisk tilstand i utvalgte vassdrag og kystområder innen 2015 Osv.. Foto: Kristin Westby

En art som ”banker på døra” Furuvednematoden, fins i treemballasje og tømmer 1 millimeter stor rundorm - kan ta livet av barskog Arten ennå ikke påvist i Norge Landbruks- og matdepartementet utarbeider nye importkrav til treemballasje Furuvednematoden er en ca 1 mm lang rundorm som er et alvorlig skadedyr på furu. Furubukk (bildet) er en av bærerne av denne rundormen. Arten sprer seg nå raskt i Øst-Asia hvor nær 10 000 kvadratkilometer furuskog er angrepet. Arten lever naturlig i Nord-Amerika, men har blitt spredt med tømmer og treemballasje, også til Europa hvor den har gjort stor skade i Portugal. I varmere strøk forårsaker arten skogdød i løpet av kort tid, mens den i nord gir vagere symptomer som kan ligne andre skogskader. I Sverige har man i 2008 funnet furuvednematoder i treemballasje fra Portugal. Arten er ennå ikke påvist i Norge, men faren for innførsel og spredning er fortsatt stor på grunn av import av tømmer- og treemballasje. Hvis furuvednametoden påvises i norsk natur er det aktuelt med meget dramatiske bekjempelsestiltak, som nedhogging av alle bartrær over store arealer. De økonomiske konsekvensene for skogbruket kan bli dramatiske hvis arten kommer til norsk natur. Furubukk – bærer av furuvednematode Foto: Karsten Sund/Torstein Kvamme, NHM, UiO

Kjøpesenter ved Kallerud i Gjøvik kommune Regjeringen har innført ny kjøpesenter-stopp i juli 2008 (regionale planer skal følges) X Nei! Innsigelse Kjøpesenter ved Kallerud i Gjøvik kommune

Struktur Naturens mangfold og friluftsliv Bevaring og bruk av kulturminner Rent hav og vann og et giftfritt samfunn Stabilt klima og ren luft Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområdene Planlegging for en bærekraftig utvikling Tverrgående virkemidler og oppgaver Resultatområdestrukturen er gjennomgående i alle styringsdokumenter i hele miljøforvaltningen. Kompleksitet - Viktig å strukturere kunnskap. Det er viktig med en struktur som er universell, robust og stabil over tid. Behov for harmonisering med Bl.a. OECDs og EUs inndeling av miljøutfordringer Behov for å synliggjøre at store, komplekse miljøutfordringer berører flere sentrale områder.

Målhierarki Strategisk mål Ønsket tilstand Nasjonalt mål Konkret tidsbestemt og etterprøvbart Sektorvise arbeidsmål Arbeidsmål avledet av nasjonale mål Virksomhetsmål den enkelte etats del av et arbeidsmål

Målhierarki Strategiske mål Nasjonale mål Sektorvise arbeidsmål Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Nasjonale mål Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Sektorvise arbeidsmål Indikatorer: Gjennomføre nasjonalparkplanen gjennom å opprette 36 nye og utvide 14 eksisterende verneområder innen 2010. Antall etablerte vernområder. Miljøverndepartementet

Styringsinstrumenter Verktøy Resultatområder Målhierarki Styrings- arenaer RM St prp nr 1 Oppdatering av analyse Forskning Overvåkning Erfaringer med virke- middelbruk Nye internasjonale avtaler (EU-direktiver m.m.) Nye politiske signaler Sektorvise miljøhandlings- planer OVP Virksomhetsplaner Disponeringsskriv, tildelingsbrev og rapportering Miljøverndepartementet

Ikke fullt gjennomslag for vår metodikk Skyldes mange faktorer: -Sakene og konfliktene i veien for helheten. -For stort sprik med forståelsesperspektiv. -Mye ”katolisisme” når det gjelder virkemidler. -Ministertstyremodellen. -For lite oppmerksomhet mot mål- og resultatstyring. -MD ikke godt nok mandat for ”dirigentrollen” på vårt område. Må bygge stein på stein ved å bygge naturlig autoritet.

Eksempler på hva vi har lykkes med: Vår ”dommerrolle” i konflikt saker arealbruk. Forvaltningsplaner for Barentshavet og Norskehavet. Flere handlingsplaner (fremmede arter, grønn stat, miljøby gamle Oslo, universell utforming m.m., Norge Digitalt) Klimaforhandlingene Regnskogprosjektet Nox - avtalen Vi har mange nye utfordringer. Vi har behov for å systematisere. Vi må sørge for resultatkontroll. Kunnskapsbaser, SSB Miljøstatus Det er resultatene som teller. Hva vil klimautfordringene bety for Norge? Vi skal samordne resultatene av om regjeringens miljømål blir nådd. Hvordan skal vi skru sammen en samlet politikk for dette?

Mens vi venter på bedre samordningsgrep som eksempelvis å styrke utredningsinstruksen og gi MD et klarere mandat: Gjøre så godt vi kan med nye eksempler. Utvikle vår faglighet. Forenkle vårt system av resultatområder, målhierkai og indikatorer Utvikle gode prosesser mot de andre departementene. -Forsøke å komme tidligere inn i andre departementers arbeid. -Skjønne enda bedre andre departementers arbeidsfelt og ståsted. -Få til gode møteplasser (departementsrådsmøter, dra på befaringer/seminarer sammen osv.).