1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?

Presentasjon om: "1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?"— Utskrift av presentasjonen:

1 1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?

2 2/9 Lovforslaget er et solid skritt i riktig retning! Imponerende utredning, men god utredning skal også transformeres til lovtekst Og loven skal faktisk vedtas! Utvalget har gjort en del kompromisser … … og tatt visse ting for gitt SABIMA er bare på vei opp av startgropa i analysen Ny lov, nye muligheter

3 3/9 Vil kanskje nå EU-nivå Den nye loven Overordnet, men ikke egen ”trinnhøyde” Viktige nye grep: –Sentrale miljøprinsipper nedfelt i lovteksten –Hverdagslandskapet: Prioriterte arter og Utvalgte naturtyper samt Kvalitetsmål for arter, naturtyper og økosystemer –Fremmede arter er med –Bedret kompensasjonsregime for områdevern –Gjelder også norsk økonomisk sone –Regler for bioprospektering

4 4/9 Mye ansvar hos kommunene – er de klare? Savner et overordnet grep som kan forhindre bit-for-bit-utbygging av natur Kunnskapsgrunnlag (§ 7): plikt til å ta i bruk kunnskap, men ikke til å samle inn og sørge for kvalitet Overvåking og tilsyn: Fylkesmann, Riksrevisjon eller ”Miljøombud”…? Vil nye sektor- og næringslover følge opp? Overordnede problemer

5 5/9 Godt virkemiddel for en del arter og økosystemer Vi trenger ikke vernepause! Lite omtale av nettverkstankegang. Representativitet og korridorer viktig. Norsk områdevern har hittil begrenset av begge deler. Verneområder Hva med virksomhet som påvirker verneområdene utenfra? Aksomhetskravet i § 46 er svakt. Også viktig at vi gjør mer enn å lage verneområder

6 6/9 Kommunene stort ansvar, men lite ressurser og kompetanse Mangfold i hverdagslandskapet ”Nytt forvaltningssystem” og ”kunnskapsbasert forvaltning”, men fundamentet vakler. Andre land stiller kompetansekrav for utøvelse av ulike myndigheter etter loven. § 13, 23 og 49: Ikke plikt for myndighetene å fastsette kvalitetsmål og prioritere arter og naturtyper ved brudd på §§ 4 og 5 Er det riktig at kommunene skal kunne overstyre (§ 50)? Mangler virkemidler for skjøtsel på privat grunn. § 16: Vektlegge den "skade som arten gjør” – foreldet syn

7 7/9 Fremmede arter Regnes globalt som den nest største trusselen mot biomangfold Strengere over landegrenser enn innen Norge Problematisk å unnta ”landlevende planter” i § 28 For svakt krav om kartlegging/utredning i § 28 ved ikke-tilsiktede introduksjoner Bekjempelse for bortgjemt under generelle bestemmelser under håndheving og sanksjoner. Dette må flyttes fram til det aktuelle kapittelet.

8 8/9 Lovforslaget angripes fra næringshold, men: –§ 1: Vern og bærekraftig bruk –§ 4: Økosystemers funksjoner, struktur, produktivitet og dynamikk skal opprettholdes så langt mulig. –§ 7: legge vekt på (…) generasjoners erfaringer gjennom bruk –Aktsomhetsprinsipp, ikke streng speilvending –Forbedret erstatning ved vern –Opprydning i lovverket! Mer næringsvennlig enn Naturvernloven! Vern og næring

9 9/9 Mye bra i det nye lovforslaget! Gjenstår likevel en del for å optimalisere loven Og forslaget må ikke svekkes, men styrkes! Loven vi nå lager er grunnlaget for de kommende 30 år! Hvis loven blir ”forsiktig”, spør vi oss: –Hvor mye mindre areal inngrepsfrie områder får vi? –Hvor mange nye hytter har vi før 2035? –Hvor mye vassdragsnatur blir det igjen etter 30 år med dagens utbyggingstempo i mini- og mikrokraftverk og vindmøller? –Hvor mye strandsone lar kommunene bli igjen til allmennheten? –Hvor stor andel naturskog er igjen? –Hvordan vil fremmede arter dominere våre økosystemer? –Hvilke arter vil dø ut? Med andre ord: Vi trenger en sterk lov! Konklusjon