2B: Nåværende empirisk analyse 1. Stille spørsmål 2A. Historisk analyse 2B: Nåværende empirisk analyse 3. Utforming av nytt opplegg 4. Gjennomgang av nytt opplegg 5. Implementering av nytt opplegg 6. Refleksjoner rundt prosessen 7. Konsolidering av ny praksis

Aksjonslæring 1. SAMLING med May Britt Forarbeid: Skolen har valgt tema på forhånd. a) Innledning: Hva er aksjonslæring? Klasseledelse og læreres læring Mellomarbeid: Refleksjon: Hva er viktig for meg i forhold til tema? Skriftlig, individuelt arbeid som deles med kollegaer på samling 2. 2. SAMLING (på team) a) ”Å finne fokus”. Dele egen forståelse/ hva som er viktig i forhold til tema b) Visjoner. Utvikle en felles visjon (først i team) 3. SAMLING a) Visjonsdeling. Dele refleksjon rundt visjon i kollegiet og utvikle felles visjon (hvor vil vi) b) Utvikle konkrete problemstillinger med visjonen som ramme. 4. SAMLING med May Britt og en person til Innledning: Observasjon - logg – skriving i aksjonslæring Eventuelt forelesning i annet tema i tillegg til klasseledelse. MELLOMARBEID: Kartlegge nå-situasjonen i egen praksis (bruke observasjon, logg, annen form for skriving) (hvor er vi)

Utviklingsspørsmål Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling?

Linda: Ja, det er det, men det er aldri satt av tid til det. Jon: (overlapper). Det er aldri tid. May Britt: Men dersom dere synes at det er meningsfylt, ser bruk av tiden som meningsfull? Jon: Jeg er enig, jeg er ikke uenig. Men det kommer sammen med resten. Og hver gang vi har møter på storteamet, må vi slette saker fra saklisten. Og vi må ha tid til å planlegge. Janne: Det er tid, men det handler om hva vi bruker den til. Jon: Ja, vi må se på hva vi bruker tiden vi har til. Janne: Ting som er nyttige må få prioritet. Tor: Hele tiden blir vi pålagt å gjøre nye ting, og det bør ikke legges skjul på at når du kom, det føltes akkurat på samme måten, som en ny ting å gjøre. Hva med alt det andre som vi må gjøre? Anne: Men å dele ideer er nyttig.

Vi har oppdaget at når vi går i lag, blir vi mer synlig kompetent Vi har oppdaget at når vi går i lag, blir vi mer synlig kompetent. Vi har fått mange tips og aha-opplevelser gjennom observasjoner og gjennom refleksjoner over vår egen praksis. Vi har fått mer innsikt både i våre kolleger og elever. Vi stoler enda mer på hverandre, og støtter hverandre. Svært nyttig. De er vi lærerne som skal lære av dette, men vår aksjonslæring vil også bidra til at elevene lærer mer. Derfor vil vi også fortsette med dette neste år, ved å følge samme plan

Læreres læring Lærere profesjonelle utvikling: læreres læring hvordan de lærer seg å lære hvordan de tar i bruk kunnskapen i praksishandlinger (Avalos, 2011)

Formell videreutdanning Viktig funn når det gjelder formell videreutdanning: Videreutdanningen må være tett koblet til og relevant for yrkeshverdagen

Læring i skolen Timperley, Wilson, Barrar og Fung (2007) syntese av 97 individuelle studier og grupper av studier assosiert med læreres profesjonelle utvikling. Sørge for nok tid for langvarig å få muligheter til å lære og bruke tiden effektivt Engasjere ”utenforstående” ekspertise Fokusering på engasjement i læreprosessen heller enn på at den er frivillig eller ikke Sørge for muligheter for samhandling/kommunikasjon i et fellesskap av profesjonelle Passe på at innholdet er i tråd med politiske føringer/trender og skolebaserte initiativ Ledere delta aktivt i de ulike profesjonelle læringsmulighetene

Den profesjonelle utviklingen ble vanligvis påvirket av nyere forskning Behovet for ekstern hjelp var forståelig Lærerne må oppleve læringen som meningsfull og gjennomførbar i undervisningen

Et utfordrende aspekt: mangel på forståelse for hensikten med engasjement/deltakelse http://www.educationcounts.govt.nz/__data/assets/pdf_file/0017/16901/TPLandDBESentire.pdf

Den skolebaserte kompetanseutviklingen innebærer at alle i skolen, både lærere og ledere, skal utvikle en felles kunnskap, ferdigheter og holdninger til undervisning, læring og samarbeid En skoleleders oppgave: Ytre og indre ansvarlighet (Elmore, 2008) Støtte, oppmuntre, kreve og ha forventninger Skoleeieres oppgave: Støtte, oppmuntre, kreve og ha forventninger Handlingsrom i skolen: vilje til å ta i bruk handlingsrommet

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse – en riktig vei å gå for å skape endring og utvikling i skolen Prosess: motiverte elever som opplever mestring Elevene lærer mer – MÅLET for skolens virksomhet Læring på alle nivå: skoleeiere, skoleledere, lærere og elever Skoleeiere, skoleledere: kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid

En gavepakke til ungdomstrinnet!

Postholm, M.B. (2008). The Start-Up Phase in a Research and Development Work Project: A Foundation for Development". Teaching and Teacher Education, 24(3), 575-584. Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717-1728. Postholm, M.B. (2007). Refleksjon, nøkkelen til utvikling i skolen? Bedre skole, nr. 4, 45-49. Postholm, M.B. (2007). Tid til utvikling i skolen. Bedre skole, nr 2, 81-85.