Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Advertisements

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Planlegging og vurdering
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU.
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Arbeidsmåter Undervisningens HVORDAN
Av Oda, Magnus, Elfrid og Siw-Anita
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
STASJONSUNDERVISNING
Vurdering for læring på Linderud skole
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Velkommen til klasse- foreldrene
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Borre ungdomsskole
Vurdering – hva og hvorfor?
Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Inger Langseth Program for Lærerutdanning Knyttet til Ny bok om vurdering i alle fag, red. Dobson, Engh.
Samarbeid mellom skole og hjem
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
ARBEIDSLIVSFAGET Hensyn til variasjon mellom elevene Bedre motivasjon til flere 5 kommuner 2009/10 –Imponerende evne og vilje til å bidra i nybrottsarbeid.
Gilbert Engelsk 5. – 7. trinn, spesialundervisning ungdomstrinnet.
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Systematisk Observasjon av Lesing.
VALG AV 2. FREMMEDSPRÅK ELLER FORDYPNING PÅ UNGDOMSSKOLEN
Vurdering og undervisning
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik Siri Myhren Petersen
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Læreplan for forsøk med fremmedspråk på 6. og 7. trinn
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Nå er de revidert!.
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU

Struktur Forsøk med fremmedspråk på trinn settes i sammenheng med opplæringen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet Intensjoner

Kunnskapsløftet LK06 – Kompetansemål (nasjonal) – Læringsmål (lokal) – Kjennetegn på kompetanse Slik at elevene: - vet hvilket fag de skal velge i 8. klasse - - får en naturlig progresjon - Kommer lenger i grunnopplæringen Nøkkelen til god og helhetlig undervisning ligger ofte i god planlegging.

Målstyrte læreplaner i K06 Læreplanen for fremmedspråk Læreplanen for fremmedspråk Språklæring Kompetansemål 4 Språklæring Kompetansemål 4 Kommunikasjon Kompetansemål Kommunikasjon Kompetansemål Språk, kultur og Samfunn Kompetansemål 4-5 Språk, kultur og Samfunn Kompetansemål 4-5 Oppgave: Hva skjuler seg bak hvert hovedområde og hvorfor er dette med?

Europarådet CEFR 2001 Språklæring deles inn i • Kunnskap Declarative knowledge/ savoir/ • Ferdigheter Skills and know-how/ savoir-faire/ • Generell kompetanse Personality traits, attitudes/ savoir-être/ 6 ferdigheter A1-C2 • les, • lytte • skriftlig produksjon, (skriftlig interaksjon) • muntlig produksjon, muntlig interaksjon

Hva sier elevene? Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. (Elevundersøkelsen) Er det mulig å inkludere elevene i å sette mål for hva de skal lære?

Hva sier forskningen? Hattie (2009) at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. Hattie trekker også frem at mange foreldre er fremmedgjorte for skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, slik at de kan snakke samme språk og formidle de samme forventningene; slik at elevene slipper å leve i to verdener. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16-årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene, men også i de senere tenårene er foreldrenes engasjement viktig. ( rundskriv om foreldresamarbeid) Kan foreldre engasjeres?

Seks undervisningsprinsipper James Mursell • Kontekst – fra læreboka til virkelighetsnært • Fokus – Fra oppgaver i boka til emner og problemløsning • Sosialt klima – fra underkastelse til elevdeltakelse • Individualisering – fra at alle gjør det samme til individuelt valg av tempo /tilpasset undervisning • Sekvens – i hvilken rekkefølge fra læreboka til elevens modenhet og forståelse • Evaluering – fra resultat til også å omfatte læringsprosess James Mursell, 1954 Successful teaching

Teoretisk vinkling i K’06 • Man setter seg mål og vurderer måloppnåelse Tyler: Bevisst progresjon og klare fokuseringspunkter • Hvert mål kan løses på flere nivå Taksonomi – Bloom Sensur: under middels/ middels/over middels grad av måloppnåelse • Målene repeteres i en spiral over tid Bruner: Eks samtale om, drøfte Rammeverket: Eks Delta i enkle samtaler, delta i samtaler • Metodefrihet Tyler: Elevene deltar i organiseringen av måloppnåelsen, lærer finner ut hvilke ytre stimuli som fungerer best for klassen og varierer, eleven tar ansvar Lærerens verden, Gunn Imsen

Veiledninger på skolenettet.no nasjonale veiledninger Mal for planer: • Kompetansemål og læringsmål for nivå 1,2 • Grunnleggende ferdigheter • Læringsressurser • Læringsaktiviteter • Vurdering • Tilpasset opplæring

På restaurant Sjekkliste Be om bord til tre Bestille Be om bestikk Spørre om toalettet Be om regninga Kunne menysjangeren Kunne matnavn 10 Kunne drikker 5 Kunne etikette Lese meny Samtale med kelner Skrive om et godt måltid

Vurdering for læring Lærerens viktigste verktøy er ?

MAKVIS • Motivering- læreren må motivere • Aktivitet- elevene må være aktive • Konkretisering- lærestoffet konkretiseres • Variasjon - elevene arbeider på forskjellige måter • Individualisering- undervisningen tilpasses den enkelte • Samarbeid- elevene bør lære å samarbeide Basert på Herbart&Dewey - en praktisk tilnærming

Å utvikle gode planer • Det gode mål er flerdimensjonalt og variert • Det er mange veier til målet • Undervisningen er uforutsigbar • Eleven må selv personliggjøre kunnskapen for å lære Robert Mager, 1960

Lykke til! Scaffolding by Seamus Heaney Masons, when they start upon a building, Are careful to test out the scaffolding; Make sure that planks won’t slip at busy points, Secure all ladders, tighten bolted joints. And yet all this comes down when the job’s done Showing off walls of sure and solid stone. So if, my dear, there sometimes seem to be Old bridges breaking between you and me Never fear. We may let the scaffolds fall Confident that we have built our wall.