Kommunikasjon i veiledning (analysemodelen)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Kommunikasjon i veiledning
Fra prøving og feiling til
”Vi blir aldri ferdig med LMH”
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Fra prøving og feiling til
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
Veiledning av elever / lærlinger
Mestring og forebygging av depresjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Omstilling uten nedbemanning
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Systemrettet arbeid i PP tjenesten
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
HVORDAN BRUKE MOTIVERENDE SAMTALETEKNIKKER I PRAKSIS?
Veiledet lesing Mørkved skole
H VERDAGSREHABILITE RING Opplæring for ressurspersoner Del 2 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ståstedsanalysen som verktøy for skoleutvikling
Jon Fredrik Alfsen Hartmark Consulting AS
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Cafédialog – elevmedvirkning
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
LØFT ER TØFT særlig i SFO
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
12 Reflekterende lesing.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Om å jobbe aktivt med sitt lederskap
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Cafédialog – elevmedvirkning
Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Kommunikasjon i systemrettet veiledning
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Skolevandring.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Lesing og lesestrategier
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Effektiv undervisning
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Litt mer om veiledning Lise Barsøe
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Profesjonelle læringsfellesskap
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Kommunikasjon i veiledning (analysemodelen) Høgskolelektor Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1 www.sepu.no

2 www.sepu.no

3 www.sepu.no

En hyppig brukt argumentasjon? (Irgens) Gode (enkelt-) lærere sørger for god læring hos elevene… …og må derfor ha fokus på egen undervisning ……og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet www.sepu.no

En alternativ argumentasjon: (Irgens) Et kollektivt orientert personale og en god skole-organisasjon …understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø ..som igjen understøtter god læring hos elevene www.sepu.no

Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22) www.sepu.no

Hvorfor kollegagrupper? Peter Senge, om lærende organisasjoner. (Den femte disiplin) Dufour & Marzano (Leaders of learning) “Creating the collaborative culture of a professional learning community” Helen Timperley (Teacher professional learning and development) 7 www.sepu.no

www.sepu.no

Hvilke mentale rammer er nyttige for PP-tjenesten? Hvilke mentale rammer lever i PPR og skolene knyttet til systemrettet arbeid? Hvilke mentale rammer er nyttige for PP-tjenesten? www.sepu.no

Hvordan blir et møte til? Intensjon (Delt mening) Rammer Atferd 10 www.sepu.no

Intensjon Vet vi hvorfor vi er her? Hva skal dette møtet lede til? Hva skal vi ha gjennomført når vi er ferdig med møtet? Hva ønsker jeg at denne veiledningsprosessen skal føre til? www.sepu.no

Rammer i et veiledningsmøte Tidsrammer Fysiske rammer Aktivitetsrammer (analysemodellen) Roller (for eksempel PPR som prosessveileder eller faglig ekspert) Mentale rammer (kognitive skjema) file://localhost/Users/larsarildmyhr/Dropbox/ab Prosjekter etablerte/Opplæring PPT/Hovedpunkter i PPR's lp-vejledning.pdf www.sepu.no

Tradisjonelt møtearrangement www.sepu.no

Samhandlingsmøter (Eirik Irgens) I samhandlingsmøter forsøker vi å kombinere behovet for å utveksle informasjon med behovet for kunnskapsdeling og læring. Når møtene våre blir forutsigbare er det viktig å stille noen sentrale spørsmål, for eksempel: Hvorfor skal den formelle lederen også være møteleder? Hvorfor skal han eller hun bestemme sakskartet? Hvorfor skal vi sitte som gjør? www.sepu.no

Alternativt møtearrangement Figur 40. Et alternativt arrangement for møter www.sepu.no

Motivasjon, hva henger det sammen med? www.sepu.no

Utvikling av tiltak. www.sepu.no

Rammekompetanse sette rammen holde rammen lese rammen «skli» på rammen 18 www.sepu.no

Øvelse på rammer Intervju med: Tema: defineres av intervjuobjekt intervjuer intervjuobjekt observatør Tema: defineres av intervjuobjekt Intervjuer prøver å holde rammen Intervjuobjekt prøver å skli på rammen Observatør oppsummerer hva han/hun la merke til tidsramme for hvert intervju er 2-3 minutter 19 www.sepu.no

Kommunikasjonsmønstre Kommunikasjonssystemer kan kjennetegnes som forløp med en serie utvekslinger som etter hvert danner mønstre både for kommunikasjonen og relasjonen Symmetriske (bekreftende) kommunikasjon Komplementær kommunikasjon www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Metakommunikasjon som redskap for å skape fremdrift Tovholder og LP-veileder får et særlig ansvar for å være oppmerksom på utvikling av kommunikasjonsformer som hemmer fremdrift. Det er mulig å stoppe arbeidet ved bruk av signalet ”time-out” for å benytte meta- kommunikasjon. Det innebærer at man snakker om: hvordan man opplever kommunikasjonsformen om hvordan man opplever fremdrift hvordan man kan endre utviklingen av et hemmende kommunikasjonsmønster. www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Andre eksempler på tiltak for å fremme kommunikasjon Oppmerksomhet mot ”skellettet” Bruke runde-rundt-bordet prinsippet Veisøker sitter med ryggen til, de andre foreslår opprettholdende faktorer www.sepu.no

Spørsmålstyper som fremmer refleksjon i grupper Det å stille spørsmål åpner for refleksjoner over faktorer som belyser, opprettholder og forsterker det det skal reflekteres over. Spørsmål er en tovholder og LP-veileders viktigste redskap. Med spørsmål kan en undersøke, utforske, påvirke Spørsmål inneholder også stor makt til å kunne styre andres oppmerksomhet og lede refleksjonen i en bestemt retning. Peter Lang sier; ”Would you like to be able to control peoples minds? Then ask them question!” www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Fortidsorienterte enkle spørsmål som avklarer, definerer og undersøker hensikt Hvem er involvert? Hva gjorde du i situasjonen? Hvordan utarter det seg? Hva skjedde først – hva skjedde etterpå? www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Fremtidsorienterte enkle spørsmål som er ledende, konfronterende og instruerende Hva er det enkleste som kan gjøres med størst effekt? Hva vil være det første skritt? Hvem blir involvert? Hvilke mål vil du sette opp? www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Hva ville andre ha fortalt? Fortidsorienterte komplekse spørsmål som ser på atferd, ulike perspektiver og har en utforskende hensikt. Hva ville andre ha fortalt? Hva ville andre fortalt om din måte å håndtere dette på? I hvilke situasjoner er det vanskeligst? I hvilke situasjoner fungerer det greit? www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Framtidsorienterte komplekse spørsmål som er hypotesetestende, mulighet, scenerier, mirakler. Hva vil du gjøre annerledes? Hva kjennetegner den ideelle situasjonen? Hva gjør du/andre i den ideelle situasjonen? Hva ville være det viktigste for deg å lykkes med? www.sepu.no REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST