Ung til ung formidling i rusforebyggende arbeid Henning Pedersen, Rusmiddeletatens Kompetansesenter henning.pedersen@rme.oslo.kommune.no Sortland 30. januar 2007: Forebygging i rusarbeidet

HVA ER UNG TIL UNG FORMIDLING? ”Ung til ung formidling med rusforebyggende målsetninger forutsetter presentasjon og deling av informasjon om alkohol og andre rusmidler til individer eller grupper. Formidlingen foregår gjennom personer som innehar de samme karakteristika som målgruppen. Dette omfatter variabler som: Alder, kjønn, kulturell bakgrunn, erfaringsbakgrunn og sosial status.” (NECTA 2003) Ungdomsformidler Målgruppe Målgruppe Målgruppe Veileder

Rave: framveksten av en ny subkultur på 1990 tallet Subkultur: En subkultur är en kultur som existerar inom en annan större kultur, med separata värderingar och modestilar etc. Subkulturerna i västvärlden i dag kretsar ofta kring någon musikgenre eller någon politisk ideologi. (http://sv.wikimedia.org) Ravekulturens fellestrekk med Hippiebevegelsen fra -60 og -70 tallet Markerte avstand til det etablerte samfunn Viktig ideologisk og identitetsskapende markør for mange av tilhengerne Introduksjon av nye illegale rusmidler og nye bruksmønstre Faller sammen med en markant økning i forbruk av illegale rusmidler i Norge

Ungdomskulturelle strømninger og bruk av rusmidler Prosentandel av ungdom i alderen 15-20 år i Oslo som noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoffer 1970 - 2003 (treårig glidende gjennomsnitt). Kilde: SIRUS, Ungdomsundersøkelsen 2004.

Ravemiljøet & Future Prosjektene Utfordringer Respons på nye målgrupper Nye metodiske utfordringer – oppsøkende arbeid på private arena Støy og nye målgrupper mht klassebakgrunn Feltarbeiderne mangler troverdighet i subkulturen Samarbeid med frivillige ikke- profesjonelle aktører Bruk av frivillige medarbeidere i det rusforebyggende arbeidet Ny bruk av grupper – ung-til-ung metodikk Future 1995 -2005 Toveis opplæring med ungdom fra subkulturen Både ungdom med og uten erfaring fra bruk av partydop Frivillige ungdom arbeider oppsøkende sammen med feltarbeiderne Frivillige ungdom drifter kurs og gruppevirksomhet Internettsider, informasjonshefter, foredragsvirksomhet Feltarbeiderne sørget for opplæring, veiledning og tilrettelegging av oppgaver

Resultater Future Bergen ”Vi har oppnådd: innpass i de subkulturene vi ønsket å jobbe i troverdighet som formidlere i forhold til våre målgrupper at ungdom kommer til prosjektet med forespørsel om hjelp til å løse rusrelaterte, eller andre problem som de har vært involvert i. å få en forholdsvis stabil gruppe av godt egnete ungdommer som jobber på kontrakt for prosjektet. at våre frivillige medarbeidere i økende grad viser andre unge til Utekontakten. et økende antall henvendelser på e-mail fra ungdom som ønsker informasjon eller kontakt etterspørsel og oppmerksomhet fra ulike andre fagmiljøer. økt kunnskap om, og fokus på disse problemstillingene internt på Utekontakten.” (Pedersen i Klyve/ Tvinnereim 2002)

BEGRUNNELSER FOR UNG TIL UNG FORMIDLING Større grad av troverdig gjennom økt likhet mellom sender og mottaker Mindre opplevd fare gjennom likestilte formidlere Overføring av holdninger og atferd gjennom høystatus formidlergrupper Rollemodell læring: Både gjennom det verbale og det non-verbale Større varighet i kontakten og kontakt på flere ulike arenaer Tilgang til skjulte befolkningsgrupper Kostnadseffektiv forebygging Ungdom rapporterer om vekst på bakgrunn av ung til ung arbeid: Bedre selvtillit/ selvbilde Bedre evne til målrettet arbeid Større kunnskap og ferdigheter om helse- og rusrelaterte forhold. Nye kommunikasjonsferdigheter Utvikling av lederskapsferdigheter Relevant erfaring og dokumentasjon ved senere jobbsøking

Planlegging av ung-til-ung grupper Planleggingsfasen: Klart utalte mål (SMART- goals) Specific Measurable Acceptable Realistic Time frame Klart definerte målgrupper Tydelig virksomhet/ formidlingsinnhold/ aktivitetsplan Resultat- og effektmål Organisering: Selvinitierte grupper Voksen initierte ung til ung prosjekter Kjennetegnes ofte ved en viss grad av voksen kontroll og støtte Fare for å utnytte ungdommene til voksenformidling. Arena: Hvor skal formidlingen finne sted? Skolen (Selvinitierte/skoleadm.) Ungdomsklubben (Klubbleder initiert) Subkulturer (Selvinitiert/utekontakt) Vennenettverk?

Arbeid med ungdomsformidlerne Prosjektleders ansvarsområder ift formidlerne: Rekruttering Opplæring Veiledning Tilrettelegging av arbeidsoppgaver Definisjon av ungdomsformidler: ”En formidler er en ungdom som innehar de nødvendige karaktertrekk for å bli vurdert som en likemann, er troverdig og har evne til å øve innflytelse, og han/ henne må ha gjennomgått ett ung til ung opplæringsprogram.” (M. Shiner 1999) Ung til ung formidling er en dialogskapende metode basert på ungdomsformidlernes egne erfaringer og kunnskap Målsetninger for opplæring av formidlerne: Å kommunisere effektivt gjennom diskusjon og lederskap Å arbeide effektivt i team Å bli en god lytter og kunne respondere på uttalelser og behov fra individ og grupper Utvikle kunnskap om tilgjengelige ressurser for ungdom med problemer Ha god og korrekt kunnskap om relevante emner Få respekt fra jamnaldrende  

Relevante formidlere og formidlingsinnhold Formidlerne kan inneha følgende posisjoner eller roller ift målgruppene: Nære venner Bekjente med felles interesser En større gruppe med felles kjennetegn, der den enkelte ungdom ikke nødvendigvis kjenner de andre unge. Hvilke egenskaper/ferdigheter bør formidlerne inneha? Kunne formidle et budskap Opplevd en del negative erfaringer selv Inkluderende personlighet En som er flink til noe Humoristisk Besitte høy anseelse blant målgruppene Ha lyst, være engasjert Kunnskap om rusmidler og lokalt rusmiljø/ kultur Programmessig innhold i forebyggende tiltak: Kunnskapsbaserte tilnærminger: Prosjektet sper ren informasjon og kunnskap om russtoffer og virkninger Affektive tilnærminger: Arbeid med selvbilde, kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter. Lite fokus på rus Kunnskapsbasert & affektive tilnærminger: En kombinasjon av punkt 1 og 2 Psykososiale tilnærminger: Fokus på jevnalderpress, øve opp ferdigheter til å mestre ruspress, sosial ferdighetstrening og arbeid med forventninger Alternative tilnærminger: Rusfrie aktiviteter, praktisk ferdighetstrening og identitetskaping gjennom aktiviteter

VIRKEMIDLER MÅLSETNING 6. Evaluering 5. Gjennomføring KULTURELT HEGEMONI HENVISNINGER REFLEKSJON GJENNOM SAMTALE BRUKER MEDVIRKNING “BRANDING” MÅLSETNING FORMIDLING AV FAKTA- KUNNSKAP IDENTITET- SKAPENDE AKTIVITETER 6. Evaluering 5. Gjennomføring UTFORDRINGER STØTTENDE FAKTORER 4. Arbeidsmåter og teori 3. Opplæring og veiledning • Endringer i ungdomsgruppene 2. Utvelgelse og rekruttering • Motstand fra profesjonene • Kulturell kontekst 1. Finansiering og planlegging • Økonomi • Kommunalisering av peersene • Forskning FASER I P-E ARBEIDET • Dokumentasjon av effekt • Politisk vilje VERDIER • Ikke-dømmende holdninger • Ikke-diskriminerende holdning • Taushetsplikt • Redelighet • Rusfrihet på jobb • Rusfrihet på jobb

Praktisk eksempel på målrettet forebyggende arbeid Gjennom oppsøkende arbeid i ungdomsmiljøene oppnår utekontakten et unikt kunnskapsgrunnlag i forhold til lokalt forebyggende arbeid. En av utekontaktenes forser er at de i stor grad kan målstyre den forebyggende innsatsen til å treffe de grupper som har størst behov og færrest virksomme hjelpetilbud i lokalsamfunnet. Når nye rusmidler introduseres i ungdomsmiljøene er det to forhold man ønsker å forebygge; akutte skader og hindre spredning til nye brukergrupper. I slike tilfeller utgjør utekontaktenes kunnskap om og kontaktflate i utsatte ungdomsmiljøer en viktig ressurs. Da GHB[1] ble introdusert i noen ungdomsmiljøer, aktualiserte dette behov for en målrettet innsats mot grupper av unge som var i kontakt med dette stoffet. Ved bruk av utekontaktenes nettverk nådde man i de større byene raskt ut med informasjon til aktuelle målgrupper. Dette bidro trolig til å redusere akuttskadene og forhindret videre spredning av GHB bruk blant ungdom. En nasjonal opplysningskampanje om GHB rettet mot alle unge ville trolig virket mot sin hensikt, og bidratt til økt fokus på stoffet og skapt nysgjerrighet blant nye ungdommer. Den målrettede innsatsen som treffer høyrisikogruppene kan bidra til å skape dialog, økt kunnskap, endringer og nye holdninger i de aktuelle miljøene, og kan forhindre spredning av rusmidler til nye ungdomsmiljøer fordi disse ikke involveres.

Evaluering av programmet ”To do or not to do” (Mounteney 2006 & Mounteney og Lohiniva 2005) Innhold: Opplæring og veiledning av elever i videregående skole ( 4 uker) til å drive undervisning på ungdomsskolen (4 dager) Målsetning om å øke ungdoms kunnskap om risiko, myter og skader knyttet til alkohol og narkotika og bygge opp ungdommenes ferdigheter til å mestre situasjoner der kommer i kontakt med alkohol og narkotika Gjennomført i Bergen på tre skoler i 2002-2006 Prosess- og resultatevaluering Funn i målgruppene: Økt kunnskap om helserisiko knyttet til alkohol og tobakk Økt kunnskap om risiko og myter knyttet til alkohol og narkotika Korrigering av ”flertallsmisforståelsen” Færre rapporterer at de vil bruke tabletter (benzodiazepiner) i fremtiden Høy score for egenrapportert kunnskapsutvikling og økt selvtillit i forhold til å mestre situasjoner hvor alkohol og narkotika er tilgjengelig Stor tilfredshet med innholdet og ungdomsformidlernes gjennomføring av programmet Funn blant ungdomsformidlerne: Liten endring i kunnskap om rusmidler Økt selvtillit Stor tilfredshet med egen deltagelse i programmet

Begrensninger knyttet til metoden Faremomenter for bruk av metoden: - Kategoriseringer av ungdom som en homogen gruppe - Overdreven tro på ungdom som verdi og dermed mindre fokus på innhold og kvalitet - Ung til ung prosjekter er unike, det er derfor vanskelig å kopiere hverandres tiltak og metoder - Hurtig utvikling av ungdomskulturen, tilnærmingen kan være utdatert når opplæringen av formidlere er fullført   Evaluering: - Mangelfull ekstern evaluering - Mange studier er eldre enn 10 år - Tendens til at interne evalueringer danner grunnlag for nye prosjekter - Det er vanskelig å sammenligne ulike prosjekter fordi prosjektene bruker ulike intervensjoner og program i sin formidling - Suksess kriteriene for prosjektene er ofte ikke klarlagt - Ung til ung prosjekter kan kommunisere voksen budskap - Resultatene er ofte basert på selv rapporterte endringer - Evalueringene er ofte kortvarige - Det mangler sammenlignende studier som utforsker ulikhet mellom voksenledede og ungdomsledede program der innholdet ellers er likt  

Frivillighet i rusforebyggendearbeid Crossworker prosjektet: Kartlegging av god praksis i frivillig arbeid med risikoutsatt ungdom i Europa Lage pilotutdanning for ufaglærte/ frivillige som ønsker å arbeide med risikoutsatte unge Gjennomføring av pilotutdanninger i medlemslandene (Danmark, England, Spania, Nederland og Norge) Pilotutdanningen i Norge: New Page Norge og RKS Utdanning over ett år Tre studiesamlinger Mye praktisk arbeid mellom samlingene Det praktiske arbeidet legger premissene for opplæring Sertifisering av frivillige? Erfaringer fra andre europeiske land Storbritannia og Sør Europa stort innslag av frivillighet i oppsøkende arbeid England 564 oppsøkende tjenester, men bare litt over 50% er finansiert gjennom kommune og stat 23% av alle ansatte arbeider fulltid, 50% arbeider deltid og 27% av ansatte er frivillige (Crimmens et. al 2004) Brukermedvirkning Et mål i seg selv eller et middel for å nå andre målsetninger?

NETTRESSURSER OM UNG TIL UNG FORMIDLING Peer-Support Forum, England: www.ncb.org.uk/psf/ Europeer: Om Aids og ung til ung formidling, EU prosjekt med base i Sverige www.europeer.lu.se The Global Youth Network, UNITED NATIONS Office on Drugs and Crime www.unodc.org/youthnet Future prosjektene i Norge www.futureoslo.com, www.futurebergen.com, www.futuretrondheim.com National Peer-Helpers Association, USA www2.peerhelping.org National Centre for Education and Training on Addiction, Australia www.nceta.flinders.edu.au Ungdomsringen, Danmark www.ungdomsringen.dk