Ledelsesmodeller i den lokale menighet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ledelse i den lokale kirke Seminar om menighetsutvikling og ledelse Seminar 20.mars MF.
Advertisements

HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Barnet som gave og oppgave
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
Erfaring med lokal ledelse og menighetsutvikling
Eldsterådets visjonstenkning for Kristiansand Frikirke
Møteplass for etisk refleksjon
Dag Dag 10:30 Velkommen til samlingen Mette H. og Jostein Soland
MUV i Asker menighet Årsmøtet 28. april MUV I Asker menighet • 4. september 2012 besluttet Asker menighetsråd at vi skulle delta i prosjektet Menighetsutvikling.
Å VÆRE KIRKENS ANSIKT UTAD
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
Ledelse i ny organisasjon Innspill til mellomlederne i Levanger kommune Oddbjørn Vassli KPMG.
Sokoni Noen tanker til møtetorg i Strindheim kirke 22 februar 2006 Ved Erik Dahl Hvordan leve som en disippel i dag? Hva kan vi lære av afrikanerne?
- roller og forventinger
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Effekivisering Kubr. Kap 5. Rådgivning og kultur •Kultur er den kollektive programmering av den menneskelige bevissthet som skiller en menneskegruppe.
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Lis Byberg Forelesning BoS3 2005
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Goffman, Garfinkel og Giddens
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Velkommen til ettårssamling
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Definere og velge hovedmål og delmål
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
Hva skal ledes i menigheten? Noen refleksjoner om hva som særpreger menighet til forskjell fra andre institusjoner og organisasjoner Ledelse.
Presentasjon For Informasjonsforum Oslo kommune.
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
 En modig leder  Mangel på kvalifisert arbeidskraft  Noen så mitt potensial  Noen tok seg tid for å forklare  Noen ble av og til irritert på grunn.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Lek og Læring i barnehagen
Missional menighet – missionale kristne Tiden – kallet - veien Hva kommer dette til uttrykk i vår kultur – her hos oss? Fotfeste kan svikte.. Vi kan.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Fire modeller som kan brukes når dere skal vurdere hva
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
V Status, utfordringer og strategier. for Den norske kirke 2015 – 2018, vedtatt av Kirkemøtet: Mer himmel på jord Kirken vitner i ord og gjerning om.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Lekens egenverdi.
Hvordan oppstår grupper?
Fra kunnskap til handling
Eksempel fra Randaberg menighet
Framtidens ledelse i kommunene
En visjon om å utvikle vanlige folkekirkemenigheter.
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Religion og Identitet Lisa Stornes
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Menighetens plass i Indre østfold fellesrådsområde
Vi vil være en kirke som Strategi for Stavanger bispedømme
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Ledelsesmodeller i den lokale menighet Einar Aadland Ledelsesmodeller i den lokale menighet

Ledelse i menighet

Ledelsesmodeller Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget Ledelse i menighet Ledelsesmodeller Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget «Den skandinaviske ledelsesmodellen» = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder Men i Den Norske Kirke en langvarig debatt om «modeller», først og fremst om strukturen rundt ledelse i menigheten. Er i praksis en organisasjonsmodell-debatt.

Kjernen i problemstillingen Ledelse i menighet Kjernen i problemstillingen Først og fremst en spørsmål om organisasjons-struktur: Hva innebærer sokneprestens lederrolle ? pastoral leder, åndelig leder – hva betyr dette i praksis? Forholdet til daglig leder – underordnet, sideordnet, overordnet? Hvor skal arbeidsgiveransvaret ligge?

Ledelse, styring H. Askeland: Ledelse i menighet Ledelse, styring H. Askeland: Ledelse: Identitetsbygging, verdibevisstgjøring Styring: Ressursfordeling, ansvarsdelegering Mobilisering: Kommunikasjon og relasjon Handling: Iverksette, delta, følge opp T. Sørhaug: Ledelse er grenseregulering mellom innenfor og utenfor. Morgan & Smirchich: Å forvalte meningsdannende prosesser i organisasjonen Arnulf: Å skape oppslutning om mål

LIM-prosjektet 1994 Ledelse i menighet: 5 menigheter i 5 ulike bispedømmer Aksjonsforskning over 2 år Konklusjon: Menigheter og lokalkulturelle kontekster er svært forskjellige, slik at én ledelsesmodell blir fåfengt.

Lokal ledelse? Ledelse i menighet Du spør om hva som er mitt største problem som sogneprest? For å være ærlig, så heter mitt problem Ole Nilsen, han er res. Kap., og han sitter der. Det er for mye kristelig snillisme hos oss. Her er spenninger, men ingen tør begyne. Jeg tok av 12 kg. I en tidligere konflikt, og il ikke være den som graver opp nye vanskeligheter. Hos oss finnes det en norm som heter «Jeg kommer hvis det ikke dukker opp noe annet». Folk tar ikke innkallinger alvorlig, og det lir umulig å planlegge noe som helst. Det dukker stadig opp et skirenn, vakkert turvær eller elgjakt som går foran menighetsarbeiedet Ledelse i min menighet er ikke noe problem. Som sogneprest representerer jeg Kirken over alt der jeg er – om jeg så svømmer i det offentlige badet så er Kirken til stede også der.

Hva skal ledes – hva er menigheten? Ledelse i menighet Hva skal ledes – hva er menigheten? Organisasjon? – medlemmer, produksjon, målsetting Institusjon? - medarbeidere Guds Folk? - borgere Frivillig virksomhet? – ulønnede, engasjerte Kristi legeme? – hender, føtter, ulike funksjoner Ekklesia/Trossamfunn? – «i tro, i verden, i fellesskap, i bevegelse», «samfunnet av de hellige» (CA7), alle døpte Tjenestetilbyder? - velferdsleverandør Lokalt gudstjenestefellesskap? – samling om ord og sakrament

Ledelse – mot hva? Organisasjoner ledes mot visjoner og mål. Ledelse i menighet Ledelse – mot hva? Organisasjoner ledes mot visjoner og mål. Defineres som «felles innsats mot felles mål» Har til vanlig produksjon av noe som mål Weick: Heller «Organizing» enn «organization» Prosess framfor statisk struktur Menighetens mål avgjør ledelsesspørsmålet

Hva er målet? Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe Ledelse i menighet Hva er målet? Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe Visjon: Troens brann rundt land og strand - Når gikk det av moten å snakke om at «av nåde er du frelst»? Økt oppslutning om gudstjenesten? Utføre de kirkelige handlingene? Kirkevekst? Være et sted for troende og søkende?

Ledelse i menighet Hvem er toppsjefen? Avhengig av overordnet mål. Leder er den helhetsansvarlige for: Pastoral ledelse - (ledelse v. forkynnelse, sjelesorg, veiledning) Økonomisk ledelse - økonomisjef Administrativ ledelse - administrasjonssjef Personalledelse – personalsjef

Todelt, enhetlig ledelse Ledelse i menighet Todelt, enhetlig ledelse Kan fungere bra Har vært gjennomført i avdelingsledelse i sykehus (lege + sykepleier). Der ble det likevel skeivfordeling i praktisk utøvelse – «mor og far» I universitet og høgskoler: Dekan (faglig) og direktør (administrativ) Krever samarbeidsvilje, koordineringsevne. Sårbar for «dårlig kjemi»

Struktur, kultur og kontekst Ledelse i menighet Struktur, kultur og kontekst

Fokus i kirkelige dokumenter? Ledelse i menighet Fokus i kirkelige dokumenter? Kirken er overfokusert på struktur (jf. alle utredninger og betenkninger vedr. ledelsesstruktur). Mindre oppmerksom på kultur og kontekst Struktur: 90% Kultur: 5% Kontekst: 5%

Ledelse i menighet Kultur Mønster av verdier og normer som manifesterer seg i kulturuttrykk. Arkitektur (Innredning, utsmykking) Språk (kanaans, fagspråk, maktspråk, humor) Strukturer (møter, sosialt mønster, status, subkult.) Rutiner, tradisjoner (fortellinger, konfliktmønster) Roller (ytre og indre forventninger) Kulturtema: Det man snakker om, er opptatt av

Kontekst Endring og tilpassing nødvendig Samfunnet endrer seg: Ledelse i menighet Kontekst Endring og tilpassing nødvendig Samfunnet endrer seg: Flerkultur Sekularisering Pluralisme NPM – regel- og kontrollsamfunnet Jf. Peters & Waterman: «In search of exellence» 1981 HSH-rapporten 2006

To veier til god lederpraksis: Vei nr. 1: regler, retningslinjer 1. Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir hva som er normalt og hva som er galt Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik Eksempel: Trafikkregler hindrer ulykker. Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet Sosiale regler for takt og tone gir trygghet

Vei nr. 2: Godt skjønn 2. Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap Gir økt trygghet i de unike situasjonene Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden ”etter boka” Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger Styrker lederes troverdighet (autentisitet)

Det rette, det gale, og det gode . Galt Rett Det Gode Grenselinje

Filosofi – teori – verktøy Ledelse i menighet Filosofi – teori – verktøy Ledelse kan behandles på flere nivå Ledelsesfilosofi: a) «Philosophy of leadership». Handler om vitenskapsteoretisk posisjon, virkelighetsoppfatning, verdensbilde b) (My) «Leadership philosophy» (personlig stil). Mitt motto, slagord, fokus Ledelsesteori: Målstyring, selvledelse, regelstyring, verdibasert ledelse,, Lederverktøy/Ledelsesmodeller: Tiltak, modeller: SWOT, SMART-plan, medarbeidersamtale, strategiplan, ISO 9000, Balanced Scorecard, TQM

Ledelse i menighet Modeller Soknemodell Arbeidsgiver-, økonomi- og tilsettingsansvar i soknet. I Sverige er Kyrkohärden leder. Ressurskrevende Prostimodell De ulike ansvar legges til Fellesråd, evt. prostiråd. Mellomløsning Sokne- og bispedømmemodell Arb.g. på bispedømmenivå, soknet juridisk enhet «Robuste ordninger som ikke står og faller med god personkjemi» (PFs betenkning)

Ledelse i menighet Stjerne, hjerne, joker «Enhver organisasjon trenger en Stjerne, en hjerne og en joker» (Arild Odden, leder av Black Metal-bandet Satyricon) Vokalisten samler oppmerksomhet, organisatoren får samarbeid og avtaler på plass, humoristen løser opp når det blir tight Jf. Erik Johnsen: Enhver organisasjon trenger tre lederfunksjoner: Strategen, administratoren, menneskekjenneren. Målformulerende, problemløsende, språkskapende Soknepresten = vokalisten Daglig leder = hjernen Diakonen = jokeren

Ledelse i menighet Tendenser Menigheter søker i sterkere grad egenart og selvstendighet (f.o.fr. urbant fenomen) Tidligere: Kirkevekst-menighet, høykirkelig profil, etc., men først og fremst nasjonal enhet i gudstjenesten Nå: Kulturkirke, «åpen kirke», konsertkirke Fellestrekk med offentlig sektor: styrking av lokal identitet, spesialisering, konkurranse om studenter, pasienter, brukere Geografiske menighetsgrenser erstattes av særpreg, strategisk nisje, omdømme

Ledelse i menighet Tendenser II Større fokus på aktiviteter, på «markedsføring», på særskilte tilbud. Utvikling av egen organisasjonsidentitet – autonomi – særegen profil Styrker menigheten som kirkelig grunnenhet Krever tydeligere ledelseskompetanse

Lederkompetanse Presters lederkompetanse: Ledelse i menighet Lederkompetanse Presters lederkompetanse: MFs studieplan (1970): «Bli i stand til å identifisere kjetteri på høyre og venstre side» Luther som ideal: «Her står jeg (alene) og kan ikke annet» (dårlig samarbeidsinnstilling?) Lokalmenigheters ledere må kunne noe om ledelse! Verdibasert ledelse er midt i blinken for menighetsledelse

Overordnet mål for verdibasert ledelse Å styrke etisk sensitivitet i organisasjonen Gi medarbeidere selvstendighet og ansvar, utvikle klokskap og dømmekraft Øke troverdigheten og bedre omdømmet Forfølge virksomhetskritiske verdier – organisasjonens ”telos” (endegyldige mål)

Organisasjonskultur Organisasjonskultur kan defineres som: Ledelse i menighet Organisasjonskultur Organisasjonskultur kan defineres som: Mønster av åpne og skjulte verdier, som manifesterer seg i kulturuttrykk. Kulturmønsteret plasserer seg langs to skalaer: Homogenitet ________________________ Mangfold Stabilitet ________________________ Endring