Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utprøving og evaluering av psykoedukativ flere-familiegruppe for personer med kombinert psykisk lidelse og rusproblemer Et samarbeidsprosjekt mellom Allmennpsykiatrisk.
Advertisements

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Hva er psykisk utviklingshemming?
Videreutvikling og ny organisering
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Hva sier forskningen om effektive tiltak
Agenda - Prinsipper for bistand til brukerne - Rammeverk for arbeidsmetodikk i NAV - Arbeidsevnen i sentrum - Planer og velferdskontrakter - Tiltak og.
Rusdag 2013 Prosjektleder Lena Heitmann
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Dagens situasjon – v/Lise Oppegaard og Paal Haavorsen
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Psykiske lidelser og uføretrygd
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Prosjekt Housing First Trondheim
Videreutdanning i supported employment Målrettet og systematisk oppfølging til arbeidsgiver og arbeidssøker Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i.
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
IPS Molde Individual Placement and Support
«Samarbeid for fremtiden» Presentasjon på nettverkskonferanse for psykisk helse og rusfeltet i Vest-Agder, Jan Ivar Ekberg og Ingunn Kvamme,
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Arbeid med bistand Rapportering.
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Seniorrådgiver Hildegunn M. Førsund, Arbeids- og velferdsdirektoratet Attføringsmessa januar 2008.
ARBEIDSRETTET REHABILITERING METODEUTVIKLING
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS.
Evaluering av Reisverket
Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene
Arbeid til alle krever økt innsats … Anne-Lise Bakken nestleder i ASVL Fagkonferansen 10.februar 2012.
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006  The Work Research Institute  Forfatter/Author Kan ikke utviklingshemmede ha en vanlig jobb? Øystein.
Hvordan bygge opp et forskernettverk og være en effektiv veileder - Noen refleksjoner Prof. Kenneth Hugdahl Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Møte med det norske arbeidsmarkedet.
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Varige forbedringsresultater ”Sustainability - Bærekraft” Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt.
Pasientforløp alkohol
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
 Erkjennelse av at det en har gjort så langt ikke er tilstrekkelig  En kan ikke gjøre mer av det som ikke fungerer  Ønske om bedre samarbeid og samhandling.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Mellom to stoler? Mads Andreassen – styreleder i Unge funksjonshemmede Forum for oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering HOD.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
IPS Elverum Erik Skramstad Uthus.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser
Arbeidsrettede virkemidler
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Nettverksmøte den
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene IPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene arne.svendsrud@nhoservice.no

Problem Kostnadene knyttet til psykiske lidelser øker i hele den vestlige verden Uføretrygd Utenforskap Osv Det har vært mangelfull utvikling av metodikk for å løse dette problemet, mange av modellene har vært for sektoriellt avgrenset og/eller ikke hatt arbeid som mål eller ikke hatt spisset metodikk rettet mot fungering i arbeidslivet.

Lys i tunnellen 1 Mer optimisme i fht alvorlige psykiske lidelser og fungering enn tidligere Recovery forskning Man blir friskere/fungerer bedre med sin psykiske lidelse når man er i jobb? – hittil har man tenkt at de skal være sammen med andre ”syke” i skjermede tilbud, for eksempel dagsentre etc.

IPS – et nytt paradigmeskifte IPS kan være like viktig for fremtidens psykiatri/arbeid som kognitiv terapi viser seg å ha blitt på terapifeltet ????? Amerikanerne implementerer det Europeerne følger etter Enkelte forsøk i Norge, VVV, Sykehuset i Bodø Flere undergrunns IPS på vei.

Hvorfor så varm mottagelse? Det er to problemer knyttet til metodikk for psykiske lidelser og fungering i arbeidslivet og IPS dekker de begge. Samhandlings/systemproblemet Metodikkproblemet

IPS gir Resultater IPS gir mye bedre resultater enn alternative tilnærminger IPS gir resultater på tvers av kulturer (nasjoner) IPS gir stor økonomiske besparelser for samfunnet ved å få til fungering i ordinær jobb.

Individual placement and support (IPS) I begynnelsen av 1990-tallet Alvorlige psykiske lidelser faget psykiatrisk rehabilitering behandling ikke nok jobb sentralt Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana University, Deborah R. Becker & Robert E. Drake , New Hampshire Psychiatric research senter

IPS II IPS er en Spesialvariant av SE metodikk tilpasset målgruppen psykiske lidelser Publiseringer siden 1996 Aksjonsforskning Evidensbasert praksis

Forskning: SE forskningen er stor sett basert på at SE tjenestene tilbys fra helsevesenet. Gir bedre resultater en alternativer: mer arbeid, flere arbeidstimer, høyere lønn Symptombedring, selvbildebedring og økt fornøydhet med øk situasjon. SE gir resultater på tvers av kulturer (foreløpige resultater)

Nå situasjon i USA Overveldende dokumentasjon på effektivitet i IPS IPS har byttet navn til SE US department of Health and human services – Substance abuse an mental health service administration IPS ”rulles ut i USA Dep har utabeidet profesjonellt omfattende materiale (SE KIT – evidence based practices kits - for oppbygging og drift av IPS tiltak slik at spredning skal skje raskt og med høy kvalitet IPS begynner å få stor spredning i en rekke andre land bla europeiske land

Prinsippene 1.Deltakelse er basert på brukers valg 2.SE er integrert sammen med omfattende (psykiatrisk) behandling 3.Ordinær jobb er målet 4.Personalisert stønadsveiledning 5.Jobbsøk starter så raskt som mulig 6.Kontinuerlig tidsubegrenset oppfølging 7.Brukers preferanser er viktige

Drøft prinsippet… + - Hva må til av endringer for å gjennomføre dette prinsippet i Norge?? – Hva må til av endringer for å gjennomføre dette prinsippet i VVV lokalt hos deg?

1.Deltakelse er basert på brukers valg Hvis man vil jobbe kan man jobbe – begrep som ”work ready” er fjernet Utelukkes ikke pga: diagnose, symptomer, arbeidshistorie, stoffmisbruk, kognitiv svikt etc.... Forskning: Diagnose, symptomer, alder, kjønn, tidligere innleggelser, utdannelse eller stoffmisbruk predikerer ikke (dårligere) yrkesdeltakelse

2.SE er integrert sammen med omfattende (psykiatrisk) behandling Nøye koordinering av SE tjenester med behandlings og rehabiliteringstjenester Behandlings og rehab tjenester rettes inn mot yrkesmessige mål SE veileder deltar regelmessig i teammøter i behandlingsapparatet og har tett kontakt på annen måte Teammøtene diskutere relevante behandlingsmål som: medikasjon, håndtering av symptomer, kognitive vansker, arbeid med sosiale ferdigheter eller selvfølelseproblematikk

3.Ordinær jobb er målet Deltids eller fulltidsjobber som finnes på det åpne marked – ordinært lønnet Begrunnelser: Mennesker med psykiske plager vil ha ordinære jobber Jobb fremmer integrering og reduserer stigma Selvbilde og symptomer bedres

4.Personalisert stønadsveiledning Frykt for å miste trygdeytelser er en hovedgrunn til å ikke søke ordinær jobb. Presis og personalisert stønadsveiledning Ved oppstart og underveis

5.Jobbsøk starter så raskt som mulig Innen 1 mnd. Opprettholder tempo og fremdrift i prosess og motivasjon hos deltaker Forskning: arbeidstrening minsker sjansen for yrkesdeltakelse (i fht SE) Derfor ikke lov å rekvirere arbeidstrening, midlertidig arbeid, utprøving, skjermet arbeid – eller utredning/veiledning av lengre varighet

6.Kontinuerlig tidsubegrenset oppfølging Mange lidelser er kroniske eller endrer seg Avsluttes aldri – tidsubregrenset oppfølging Men omfang reduseres gradvis – målet for oppfølgingen er å oppnå uavhengighet av oppfølgingen

7.Brukers preferanser er viktige Forskning: Jobb og avgjørelser som er i tråd med brukers preferanser ser ut til å føre til lengrevarige arbeidsforhold Brukers preferanser guider veiledning Veileder anerkjenner brukers preferanser – dette er kritisk for resultatoppnåelse

EBP SE Kit

EBP SE Kit

SE Fidelity Scale og General Organizational Index

SE fidelity scale Prosessmål: Måler i hvilken grad SE leveres 15 programspesifikke item Hver 6 mnd. Predikerer formidlingsresultater med 0.76 ”alle” intervjues

General Organizational Index Måler organisasjonsfaktorer som predikerer suksess i IPS tiltak

Vurdering av IPS for Norske Forhold En god start for å bygge opp IPS tiltak av god kvalitet ville være å oversette amerikanerenes SE Evidence based practice KIT. Oversettelse Vurdering av troverdigheten og effektivitet av IPS Vurdering av ulike europeiske versjoner av IPS – hvilke tilpasninger har de gjort? Kontakt med utviklerne av IPS Vurderinger opp mot Norsk arbeidsmarked Vurderinger opp mot Norsk tiltakssystem Sluttrapport som inneholder overnevnte punkter En slik gjennomgang vil være godt utgangspunkt for å raskest mulig bygge opp best mulige IPS tiltak i Norge