Samhandlingsreformen- utfordringer og muligheter Tone Sofie Aglen Kreativ Omsorg 2010 Samhandlingsreformen- utfordringer og muligheter

Samhandlingsreformen Bakgrunn Hva er samhandlingsreformen? Status Utfordringer… Presentere meg selv og bakgrunn Kommunestyre, helse midt, norsk helsenett Samhamdlingsreformen hjertebarn Disposisjon for innlegget

Bakgrunn for reformen Bruker vi ressurser rett? Lindrer sykdom heller enn å forhindre sykdom ? Forebygging ”lønner seg ikke”? Pasienter kasteballer Paraleller til andre områder Eks ensomme eldre Hvem taper på dette?

1. Økonomi Økte budsjett – uten at tilbudene blir bedre? En bærekraftig velferdsstat Rekruttering Budsjettene til helse og omsorg øker og øker. Får vi tilsvarende mye helse igjen for dette? Utviklingen er ikke økonomisk bærekraftig. Se på hvordan vi bruker helsekronene Billigere og bedre å gi hjelp på så lavt nivå som mulig

Statsbudsjettet 2002-2010 helse, omsorg og pleie 84 mrd mer på 8 år 250 219 mrd 200 195 mrd 150 Bildet viser økning i helseutgifter fra 2002 til forslaget for 2010. En økning på 84 milliarder på 8 år. 135 mrd 100 50 2002 2004 2006 2008 2010

Rekrutteringsproblemer Ved moderat standardheving vil vi trenge 4 x så mange ansatte i 2060 Grafen viser årsverksbehov framover i takt med eldrebølgen forutsatt at; Vi fortsetter å jobbe som i dag Vi opprettholder dagens standard – ikke flere ansatte pr bruker etc I dag rekrutterer vi ca 15% av hvert kull fra videregående skole til helse- og omsorgssektoren. Eldrebølgen tilsier at vi i 2035 må rekruttere > 35% av hvert årskull for å opprettholde dagens standard og dagens tjenestetilbud Alle forstår at vi ikke kan rekruttere en så stor andel av hvert årskull til denne sektoren Alle forstår også at det ikke vil være mulig å fryse dagens standarder mht bemanning etc Kan vi løse rekrutteringsproblemet ved å importere arbeidskraft fra utlandet? Nei; demografien like utfordrende i resten av verden! Når vi blir lovet flere varme hender…

2. Endringer i helsetilstand Flere eldre Flere kronikere Livsstilssykdommer

Kjent stoff, demografien Når vi framover blir langt flere eldre så skyldes dette to ting; For det første øker levealderen – noe som har vært et overordnet mål for velferdsstaten lenge og som er gledelig! For det andre store barnekull etter krigen Mye tyder på at framtidas eldre vil være friskere enn eldre i dag Hovedutfordringen med demografien blir rekruttering

Sykdomsbildet endres 1900 1950 2000 2050 Økt forekomst: Infeksjons- Psykisk sykdom Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt Sykdomsbildet endrer seg over tid og helsevesenet står overfor nye utfordringer Tidligere utfordringer med infeksjoner/ hjertesykdom etc. Da; færre instanser/ kortere behandlingstid Dagens utfordringer mht sykdomsbildet. Nå; innsats fra flere instanser over lengre tid En svært stor andel av samlede ressurser innen helsevesenet brukes på relativt få pasienter med sammensatte problem som ikke opplever å få koordinerte tjenester. Mao; dyre og dårlige tjenester til de som har størst behov! 1900 1950 2000 2050

Folkehelseutfordringer Overvekt Økende antall voksne der overvekt er et helseproblem Andelen barn og unge med overvekt er økende Psykiske plager Av personer over 15 år er minst 330. 000 betydlig plaget av angst eller depresjon. Alkoholproblem Økning i gruppen kvinner og eldre Ensomhet og manglende opplevelse av tilhørighet Brukerundersøkelser, klager og tilsynsrapporter viser at omsorgstjenesten har store mangler mht aktivitet, opplevelser og sosial stimulering Moralpoliti… I tillegg til utfordringene knyttet til ernæring, tobakk og delvis ulykkesforebyggende arbeid, som vi ser en positiv utvikling i, og som det er viktig å fortsette å styrke, er det store folkehelseutfordringer knyttet til overvekt og fysisk aktivitet, psykisk helse og alkohol. Ikke minst fører dette til mange kronikere, og at mange blir sykemeldte over lang tid eller uføretrygdet. Blant 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 pst. lider av fedme. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 pst. og er økende. Årsaken til denne utviklingen ligger i vårt kosthold og manglende fysisk aktivitet. For eksempel har gjennomsnittelig timer med sittestillende adferd blant 10. klassinger gutter økt fra 15 timer pr uke i 1989 til 44 timer i 2005. Tilsvarende økning er det også for andre alderstrinn og også for jenter. Overvekt og fedme øker risikoen for bl.a. type 2-diabetes, hjerte-karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og enkelte former for kreft. Fra levekårsundersøkelsen ser vi at psykiske plager i form av angst, depresjon søvnvansker og alkoholavhengighet representerer et stort samfunnsproblem, og en viktig årsak til sykefravær og arbeidsuførhet. Forebygging gjennom hele livsløpet reduserer andel kronikere og bidrar til at funksjonsnivået for eldre opprettholdes på et høyere nivå over lenger tid. Dette reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester. En bedre folkehelse bidrar til å redusere sykefraværet og at en større andel av befolkningen er inkludert i arbeidslivet. I tillegg er det slik at forebyggende arbeid vinner mest helse pr. krone.

3. Svikt i dagens tilbud Stykkevis og delt Ulike nivå – ulike mål Svikt i samhandlingen Ulik status Rammer pasienten Stykkevis og delt: Kjeden av tjenester er dårlig koordinert og henger ikke sammen for pasienter som trenger tjenester over lang tid, fra kommune/sykehus og fra flere fagfolk. Opplevd å ringe legen med et problem, se på en ting til… Ulike nivå – ulike mål: I spesialisthelsetjenesten er målet diagnose og behandling av diagnosen mens kommunehelsetjenesten har mål som funksjon og mestring. Dette fører til kommunikasjonssvikt og svikt i samhandling om pasienten. Svikt i samhandling: Det svikter mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom avdelinger, mellom personellgrupper Økonomi: lønner seg ikke å ferdigbehandle. Sende fra seg, Rammer pasienten: Det er pasienter med sammensatte behov for tjenester som rammes og faller utenfor : Diabetes, kreft, kols, psykisk lidelser, rusproblemer, overvekt/fedme. Eks private sykehus effektive, tar samlebåndoperasjonene

Organisatorisk utfordring Staten Lov Forskrift Øremerking KS Styrings- dokument En viktig forutsetning for samhandling er jevnbyrdighet og arenaer for kommunikasjon Det er stor forskjell mht organisering mellom 1. og 2. linjetjenesten. Styringsdialogen og kommunikasjonen mellom statlig nivå og spesialisthelsetjeneste en en helt annen enn hva som er tilfellet mellom staten og kommunehelsetjenesten. Kommunen lite styrt… Økonomi: lønner seg å sende videre, ikke ferdigbehandle 4 regionale helseforetak 430 kommuner av ulik størrelse, organisering, politisk styre… ?

Forventningsgapet… Forventninger % Muligheter Ressurser Tid Det er ikke tvil om at ressursene har økt innen helsetjenesten både på 1. og 2. linjenivå Samtidig er det ikke tvil om at mulighetene for behandling på mange områder øker: eksempel mage Gjør mye som aldri var aktuelt, snorking, redder barn, overlevelse (90 åring hjerteinfarkt) Men parallelt med dette er det også slik at forventningene til tilbudene innen helsesektoren øker raskere enn både ressursøknignen og mulighetene. Misnøyen er større i dag enn for 8 år siden på tross av økningen i bevilgninger på 8 mrd! Ressurser Tid

Mål for samhandlingsreformen Redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene Dette er målene for reformen, jfr stortingsmeldingen

Mål og virkemidler i samhandlingsreformen Redusert sykelighet og økt mestring Alternativ til innleggelse i sykehus Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Målet for reformen er å gjøre våre velferdsstatens helsetjenester bærekraftige i forhold til de utfordringene vi står overfor Virkemidlene; Tiltak i kommunene som kan være alternativ til bruk av spesialisthelsetjenester Tiltak som skal bidra til å forebygge behov for helsetjenester Tiltak som skal fremme helse og livskvalitet En god del av tiltakene som skal fremme helse og forebygge sykdom ligger utenfor helsetjenesten; vi snakker om kulturtilbud, innsats fra frivillige lag og organisasjoner, idretten… Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

Mål: Primærhelsetjenesten i 2020 Satsing på folkehelse Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester Økonomiske insentiv for rett utvikling Avtaler med tydelige mål Faglige retningslinjer for ansvarsdeling 1. og 2. linje Reell brukerinnflytelse Fastleger med ansvar for utsatte grupper Kultur og helse; Aktivitet og deltagelse – den kulturelle spaserstokken Om vi forutsetter at vi setter inn en rekke tiltak slik det er skissert i stortingsmeldingen; tror vi da at forbruket av spesialisthelsetjenester kan påvirkes? Blir dette mer bærekraftig enn dagens helsetjeneste?

Lokalmedisinske sentra; Omsorg og helse; Bedre legedekning på sykehjem Hjemmetjeneste med kompetanse og kontinuitet Lokalmedisinske sentra; Tverrfaglige team som jobber sammen med fastlegen Fastleger med særskilt kompetanse Intermediærplasser Lærings- og mestringssentra Nødvendig IT-verktøy på plass Norsk Helsenett SF

Konsekvenser for spesialisthelsetjenesten Ytterligere spesialisering Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje Understøtte kommunens oppgraderte rolle Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Tiltak/ tjenester Samarbeid med kommunene må få et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring Om vi legger målbildet for kommunehelsetjenesten (fra stortingsmeldingen) til grunn, så bør vi kunne beskrive dette som målbildet for spesialisthelsetjenesten i 2020

Utskrivingsklare pasienter Kommunen overtar ansvar og penger Definisjoner og ansvar hjemles i lov/forskrift Krav til avtaler mellom 1. og 2. linje Kommunen etablerer tilbud selv eller betaler for opphold i 2. linje Fra 1/1-2012 vil det om Stortingsmeldingen blir vedtatt være slik at kommunene får ansvar for utskrivingsklare pasienter fra den dagen de blir definert som utskrivingsklare Kommunene vil samtidig få overført det disse pasientene koster sykehusene Dette gjelder i utgangspunktet både somatiske og psykiatriske utskrivingsklare Definisjoner og hvordan man kommer fram til at en pasient er utskrivingsklar vil bli nærmere definert i en revidert forskrift om utskrivingsklare Kommunene vil stå fritt til å etablere tilbud til pasientene i egen regi, kjøpe tjenester eller betale sykehuset for et forlenget opphold Dette vil i praksis være en oppgaveoverføring der det følger penger med

Utfordringer Økonomi Utfordrer makt Fastlegene Faglig uenighet Kamp om kroner Kommunestruktur og Lokalsykehus Elektronisk motorvei Engasjement

En ny kommunehelsetjeneste - Hvor skal pengene komme fra? Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare Mervekst til kommunene? Kommunal medfinansiering Overføring fra 2. linje – andre oppgaver? Øremerkede friske penger? Andre insentivordninger? Noe er på plass iht Stortingsmeldingen, jfr punkt 1-3 Hva som blir vedtatt i Stortinget i april vet vi ikke ennå. I meldingen er det lagt opp til videre utredning av kommunal medfinansiering. Endelig finansiering av samhandlingsreformens nye tiltak vil ikke bli klart før høsten 2010 slik det ser ut nå.

Effekt av samhandlingstiltak? Standardiserte forløpsplaner; Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester Anvendelse av informasjonsteknologi; Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne Alternative tiltak ved innleggelser Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist Alternative tiltak ved utskriving Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv Professor Terje Hagen stiller spørsmålstegn ved om kommunene kan påvirke innleggelsesrater og viser til forskning der han har sett på forbruk av 2. linjetjenester og sammenlignet kommuner med ulik dekningsgrad av sykehjem, ulik bemanning etc. Han finner faktisk en liten sammenheng mellom forbruk av 2. linjetjenestrer på den ene siden og dekningsgrad sykehjem og antall legetimer ved institusjonene i kommunen på den andre siden Samtidig har altså redusert bruk av spesialisthelsetjenester ikke vært noe mål i kommunene og man har ikke hatt oversikt over forbruk! Det finnes forskning som dokumenterer effekt av målrettede tiltak; se plansje

Hva skjer nå Flertallsfraksjonen jobber med stortingsmeldingen De borgerlige har flagget sine meninger Forhandlinger i komiteen fram til komiteinnstilling 20/4 Stortingsbehandling 27/4 Politikk… Her vet du best hvordan du kan formulere deg mht det som skjer….

Brikkene faller på plass Samhandlingsreformen 2009: Norsk helsenett SF 2010: Stortinget 27. april 2010: Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010: Helse- og omsorgslov 2011: Finansieringsmodell 2012: Vi er i gang! Meldingen ligger nå i Stortinget og den skal behandles 27.april. En god reform krever både juridiske, organisatoriske og finansieringsmessige endringer i helsesystemet vi har i dag. Og det krever at den elektroniske motorveien gjennom helse-Norge er på plass. Noen milepæler: 2009: Helsenett SF er på plass og under utvikling. 2010: Stortinget behandler meldingen 27. april. 2010: Vi er i gang med å skrive Nasjonal helse- og omsorgsplan som en stortingsmelding. Den følger opp Nasjonal helseplan som går ut i 2011. 2010: Ny helse og omsorgslov er under arbeid. Den skal sendes på høring i 2010. Nytt lovverk skal tydeliggjøre kommunens ansvar og nye rolle i et helhetlig helsevesen. Det skal gjøres juridisk rydding. Kommunens ”sørge for-ansvar” skal presiseres i den nye loven, mens pasientenes rettigheter blir beskrevet i pasientrettighetsloven 2011: Ny finansieringsmodell skal etter planen legges fram i 2011 2012: Reformen trer i kraft.

Hvem taper om reformen ikke lykkes?